Viking Tour etappe 2 (Gudvangen > Balestrand)

Endelig er Stalheimskleiva - Viking Tours skrekkbakke, uten sidestykke - unnagjort!

På grunn av ferge fra Aurland til Gudvangen, med start klokken 10, ble det en ekstremt tidlig morgen. Yr viste seg igjen å være fullstendig uberegnelig; det ble spådd regnvær og vi pakket og kledde oss deretter. Ved ankomst i Gudvangen så vi at dette kunne bli en dag med opphold og kanskje litt sol også!

Fra Gudvangen til starten av Stalheimskleiva er det ni kilometer, som ble gjort unna ganske raskt. Jeg burde lagt meg så langt fremme som mulig, men rusten i sykkelritt og litt nervøs i feltet ble jeg defensiv og la meg midt i.

Stalheimskleiva var akkurat like groteskt bratt som jeg husket: Stupbratt med 18% i snitt og partier på 22%. Smalt. Motgående busser. Man kan lure på hvem som har tenkt ut at en vei må gå der... Rett og slett vondt!

Ettersom jeg hadde folk foran meg måtte jeg navigere mellom syklister som svaiet fra side til side, og en og annen stakkar som valgte å hoppe av sykkelen og gå. Selv med 39x25 er det ikke snakk om rundtråkk i en slik stigning; den eneste måten å komme opp er å stampe på. Heldigvis gikk de 1.500 meterne ganske kjapt (11 minutter).

På toppen hev jeg meg med Team Kjekkas-guttene, som ligger omtrent likt med meg etter gårsdagens ritt. Vi fikk med en liten gjeng med syklister og dundret av gårde til Vikafjellet. Gruppa ble enige om å holde samlet opp til toppen av Vikafjellet og kjøre samlet de siste 12 kilometerne på toppen frem til mål. Det ble en hyggelig tur i sol og motbakke, og vi endte opp i mål på 2:14:13.

Jeg endte opp 20 minutter bak dagens vinner Jonathan Truyers (1:54:15). Eoghan Clifford tok femteplass med solide 1:55:55, og Erik Tjøtta kom inn på åttendeplass med 1:56:42.

Joel Håland holder på sammenlagtledelsen med 5:33:04. Erik Tjøtta har klatret fra åttende til femte (+10:15 på ledelsen), og Eoghan Clifford gikk fra 25. til 15. plass (+22:28 på ledelsen). Jeg er på 40. plass med +56:35 bak ledelsen, og har med det hoppet opp to plasser fra i går.






I morgen venter én stor stigning, og totalt 162 kilometer, fra Balestrand til Gloppen. Yr spår igjen bedritent vær, men spådommene blir stadig bedre utover kvelden. Hva som faktisk skjer i morgen vet vel ingen... Det som ER sikkert, er at dette er fantastisk moro og jeg gleder meg skikkelig til å klikke meg inn i pedalene igjen!


Nå: Uforskammet tung søvn.

Viking Tour etappe 1 (Hemsedal > Aurland)

Første etappe i Viking Tour er unnagjort. Vi startet dagen med ett minutts stillhet, som seg hør og bør.

Som alltid i sykkelritt er det stort spenn i ryttere og utstyr. I Hemsedal ble det sett flere fantastisk fine sykler; Pinarello'er med elektrisk Dura Ace, Ridley'er med Campa Super Record, og flere Cervelo'er, Scott'er,  Trek'er og Merida'er med råe hjul og utstyr. Og som alltid er ikke korrelasjonen for kvalitet mellom sykkel og syklist så veldig nære 1, men man ser lett at VT-feltet inneholder mange råskinn. Så spenningen var høy da vi rullet rundt i Hemsedal frem til starten gikk.


Unge og håpefulle stiller tydeligvis også til start!

Yr spådde at vi ville ha oppholdsvær på morgenen fra Hemsedal, og sol og sommer fra Lærdal og over fjellet til Aurland. Informasjonen på Yr er dessverre like troverdig som en bruktbilselger - vi hadde kraftig regn den første timen. Over fjellet til Aurland var det imidlertid sommertakter.

Jeg mistet kontakt med teten etter cirka 40 kilometer, da jeg lå litt langt bak i feltet og surret med en gel som jeg ville ha i meg. Dermed ble det litt rallykjøring ned til Lærdal, sammen med flere andre fra forskjellige klubber. Å kjøre rulle med ukjente personer er ikke alltid lett, som vi så i dag. Samtidig med at sola gjorde seg gjeldende kom vi også til Lærdal.

I den lange, seige stigningen fra Lærdal og opp "Snøveien" fant jeg raskt en god rytme og passerte flere syklister. Beina føltes som de sto i fyr og flamme, men jeg husker bakken godt fra 2006 og hadde ingen problemer med å legge meg på riktig intensitet. Det deiligste var at jeg klarte mesteparten på 39x23, og innimellom var jeg på storskiva også. 39x25 får jeg bruk for på Stalheimskleiva i morgen... Fra bunnen av bakken og opp til "KOM" brukte jeg 1:14, som jeg er ekstremt fornøyd med.

På de små kulene på toppen av "Snøveien" bort til målgang rett før nedkjøringen tok jeg igjen de hyggelige guttene i Team Kjekkas, som jeg hadde mistet kontakt med da jeg surret med gel'en min ved 35 kilometer. Hyggelig gjensyn!

Jeg kom i mål på 4:15:16, som gir meg 18. plass av 42 i klassen M23-39. Beste tid ble 3:38:27 (Joel Håland fra Fredrikshof CK), etterfulgt av Frank Slevikmoen med 3:43:11 og "vår egen" Erik Tjøtta med 3:46:36. Man skjønner da at det har gått hardt for seg opp fjellet. Resultater er lagt ut allerede og ligger her: http://www.emit.biz/races/2011.07.23/Vikingtour_etappe_1/resultat/RESULT.HTM#Stage_1

Jeg er fornøyd med dagens innsats, men er spent på hvordan kroppen vil reagere på flere dager med bakkesykling.I morgen venter Stalheimskleiva, Norges offisielt bratteste riksvei. Yr melder regn. Lårene mine ympter frempå om streik. Dette blir moro!


Fans og heiagjeng på vei ned til Aurland.



Og jeg må si jeg er fornøyd med at Evans tok den gule trøya i dag. Vel fortjent. Schlecks og Condator får mange flere sjanser...

Viking Tour 2011 starter i morgen

 Omsider er "Team Tryvann" (Erik Tjøtta, Eoghan Clifford og meg) ankommet Hemsedal. Vi er klare for Viking Tour etter middag på Peppe's. Akkurat nå er vi trygt innlosert på en hytte ved elva, og godt i gang med inntak av nøtter og sjokolademelk mens vi hører på regnet som har holdt på hele dagen.

I morgen tidlig starter vi i Hemsedal, og sykler ned til Lærdal, og deretter over fjellet til Aurland. 132 kilometer og to ganger over 1.000 meter over havet. Det blir garantert sure bein og mye utsikt. Vi gleder oss!

Værmeldingene tyder på at det syke regnværet gir seg til i morgen - vi kan forvente opptil 25 grader i Lærdal og Aurland. Det skal bli spennende å se hvem som er mest inspirert av Andy, Fränk, Contador og Evans i morgen... og hvem som sprekker mest spektakulært!

Dessverre er fokuset og tankene på hva som skjedde i Oslo i dag. Slike tragedier er utrolig triste, og jeg tror alle Viking Tour-deltakere har sine tanker med de berørte. :(


Jeg har startnummer 47 - samme som Luis-Leon Sanchez (Rabobank) i årets Tour de France. Fellestrekkene slutter der.

Klar for Viking Tour 2011?

Neste helg starter det: Viking Tour 2011. Jeg gleder meg som en gal til å komme til Hemsedal og feste startnummer på ryggen igjen!

Det er ett år siden forrige konkurranseritt (L’Etape du Tour 2010). Tre år siden forrige etapperitt (Tour Transalp 2008). Fire år siden forrige gang jeg stilte i Viking Tour (2007). Superformen jeg hadde i fjor er ikke med meg i år på grunn av mindre trening, men iveren er der. Jeg har hverken ambisjoner eller treningsgrunnlag til å vinne etapper eller sammenlagt. I år stiller jeg til start med mål om å oppleve Viking Tour for hva det er: En fantastisk sportslig ferie i det flotteste av norsk natur med en gjeng hyggelige syklister. 

Det er lenge siden Juvasshytta 2007...

Det er mye å glede seg til: Konkurransen syklister og lag imellom. De provisoriske lagene som dannes i feltene. Den fantastiske naturen på Vestlandet. De slappe ettermiddagene og kveldene. Den enorme mengden mat som uhemmet fortæres. Den hyggelige stemningen som Geir Ellingsen og hans crew er kjent for å skape i og utenfor løypa.

Aller mest gleder jeg meg til å være den “åpne anstalten” som slike ukeslange sykkelritt er, sammen med venner og kjente. Bli kjent med de mange personlighetene som preger rittet. Snakke om og skryte av sykkelutstyr og rittopplevelser, høre på fiskehistoriene om alle treningsøktene, motbakkene og wattverdiene som bare fant sted inni hodene våre.

Og det er alltid like humoristisk hver morgen før start når stressa syklister piler rundt startomårdet på jakt etter hjelmen sin, et nytt hjul, eller på desperat jakt etter et ledig toalett. Underholdningsverdien i slike ritt er enorm!

Sognefjellet 16. mai 2010 - jeg håper at juli 2011 blir betraktelig varmere!

Motbakkene er selvfølgelig noe å grue seg til uansett hvor godt trent man er – selv om jeg gruer meg på en mer positiv måte enn når jeg skal til tannlegen. Smerten man får av sure bein og brennende lunger i motbakker overgås (så vidt) av gleden ved å ha besteget motbakkene. Årets høydepunkter inkluderer:

• Stalheimskleiva, som jeg sist besteg i Viking Tour 2007, på vei til målgang på Vikafjellet på rittets siste etappe. Motbakken ble legendarisk da min gode treningskamerat Erik Tjøtta (Frikransen) ikke ville akseptere å være klassevinner da han hørte at hans rival tråkket kjedet sitt tvers av. Stalheimskleiva er forøvrig akkurat like motbydelig som alle skal ha det til, og det blir en råtten kamp om å komme først til stigningen fra Gudvangen.
• Målgang på Dalsnibba, som jeg sist besøkte i Viking Tour 2006 og som min gode venn Eoghan Clifford vant det året, da vi startet i Lom. De siste kilometerne er på grus, og om været er dårlig kan det bli en sur tur. Utsikten er likevel verdt slitet.
• Juvasshytta, som er Norges ondeste motbakke – ikke fordi den er kvalmt bratt eller uendelig lang, men fordi du ikke kan gjemme deg for vinden, og du kan se flere kilometer foran deg. Dessuten er det ingen flate partier, så det er ingen pauser på de halvannen til to timene det tar å komme seg til topps. For de som setter pris på god mat – stikk innom Bakeriet i Lom når dere er kommet ned fra Juvasshytta. Bedre bakeri tror jeg ikke finnes i Norge!
• Sognefjellet er en klassiker for syklister, og er fast innslag både i Viking Tour og Jotunheimen Rundt. Min siste sist besteget i Jotunheimen Rundt i fjor i hinsides motvind. I år skal vi sykle fra Lom over Sognefjellet ned til Øvre Årdal. I 2007 syklet vi fra Lom og over fjellet ned til Sandane, og det var i sludd og null grader. Året før, da vi kom fra Skjolden og skulle til Lom, var det solskinn og medvind. Det sistnevnte ville vært flott i år også...

Etter Juvasshytta blir jeg å finne på Norges beste bakeri...

De to forrige gangene jeg deltok bodde jeg i “Valhalla” (gymsaler og klasserom). Dette er utvilsomt den mest sjarmerende måten å oppleve alle deler av Viking Tour på, og kanskje den mest sosiale måten å være deltaker på. Klok av skade har jeg imidlertid sammen med to venner bestilt egne hytter og hotellrom ved målgang på hvert sted vi besøker. Forhåpelitgvis blir det litt mer søvn, litt varmere dusj, og mindre krevende tilgang til toaletter. 

 

Under Tour Transalp 2008 var det ekstra deilig med varm dusj etter kalde og våte fjelloverganger som denne i Østerrike!

Spesielt det siste blir man litt opptatt av etter noen dager: Toalettbesøk er en ekstremsport av de sjeldne når opptil flere titalls syklister etter tur gjør unna siste slanking før startskuddet går. Å disponere et eget toalett er alene verdt den ekstra kostnaden hytter og hoteller innebærer!

For de av dere som er nye og ikke er helt sikre på hva dere går til har jeg noen tips (som ikke skal forveksles med råd fra erfarne syklister!):

• Ta med varme klær, inkludert vinterhansker, ulltrøye og skoovertrekk. Det kan være kaldt i lange nedoverbakker. 
• Spis og drikk godt under rittet. Ikke eksperimenter med nye gels og annet djevelskap...
• Spis godt både før og spesielt etter ritt hver dag. Nøtter fungerer godt for å lure i seg noen ekstra kalorier.
• Sjekk at bremseklossene på sykkelen er nye, eller i det minste tåler å bli brukt i en uke med mye sykling i fjell.
• Sjekk at girutvekslingen er lett nok for de verste motbakkene. Større klinger bak er en enkel løsning.
• Se over sykkelen hver dag. Bruk tid på å vaske den høvelig ren og sikre at gir, bremser og hjul er som de skal er bedre enn å seile utfor et stup eller tråkke kjedet tvers av.

Uten mat og drikke - mer spesifikt Squeezy - duger amatørsyklisten ikke.

De siste dagene nå blir brukt på et par langturer og et par intervalløkter, samt vaske sykkelen grundig og gi den en siste service. Og ikke minst la meg inspirere av Thor Hushovd i Tour de France.

Vi sees i Hemsedal om en liten uke - dette blir fantastisk moro, uansett hvordan det går!

Førsteinntrykk av diverse sykkelutstyr

I slutten av mars skrev jeg litt om alt det deilige sykkelutstyret jeg har tenkt å boltre meg med i år (artikkel her). Nå har jeg fått brukt det meste i et par uker, og her kommer noen refleksjoner for de av dere som vurderer diverse utstyr...

Følgnede blir omtalt: Merida Reacto, Garmin Edge 800, Speedplay Zero Titanium-pedaler, Northwave Aerlite-sykkelsko, og Pearl Izumi varme skoovertrekk.

Merida Reacto-sykkelen

Sammenliknet med Scultura-rammen jeg brukte i fjor synes jeg Reacto-rammen virker en god del stivere, litt mer aggressiv, og litt raskere. Dette kan selvfølgelig tilskrives en eller annen mental tilstand.

Da jeg seilet ned Tryvann i stor fart forrige uke kom jeg til å tenke på at den føltes veldig lik en gammel kjenning av meg, Specialized Tarmac SL fra 2006 (det er altså et kompliment). Ramma er med andre ord av ypperste sort om min dømmeevne er noe å gå etter.

Hjulene (SRAM S40) og gruppesettet (SRAM Red) er det samme som i fjor, med unntak av krank (FSA K-Force Light) og kjede (Shimano Ultegra). Som mange andre SRAM-brukere kan bekrefte bruker Red litt tid på å sette seg, men det fungerer helt upåklagelig uten noen form for slurv, feilgiring eller andre irritasjonsmomenter.

Sykler er som mye annet - noe man må prøve seg litt frem med. Har du tenkt å kjøpe en gromsykkel i år så sett Reacto'en på test-lista og se hvordan den føles. Jeg hadde mitt livs amatørsesong på en Scultura-ramme i fjor, og Reacto føles hakket bedre.

Garmin Edge 800-computeren

Jeg er superfornøyd med hvordan Edge 800 har fungert, og har nå fått brukt den i flere timer utendørs og testet ting jeg ble spurt om da jeg først la ut en omtale om den i fjor høst. Her er en liten oversikt over positive og negative ting:

Positivt:

• Computeren er utrolig enkel å bruke, og hvis man ønsker seg en brukervennlig computer ser jeg ikke helt hvordan noe så avansert kan gjøres så enkelt som på Edge 800.
• Touchscreen'en fungerer helt problemfritt i tåke og regn, selv ned mot null grader (noe denne bedritne turen i 2-3 plussgrader rundt Øyeren bekrefter: http://connect.garmin.com/player/76886047). Dessuten er det ingen problemer med å bruke computeren med både tykke og tynne hansker, selv om jeg kanskje ville likt skikkelige knapper i stedet. 
• Det jeg likevel synes er flottest med Edge 800 er likevel festemekanismen. Ved hjelp av noen solide gummistrikker festes holderen til stemmet (man slipper dermed stygge strips, som dessuten kan lage skjønnhetsskader på karbon), og der 705 etter hvert begynte å slarke og skrangle på slutten av i fjor virker 800 å sitte som støpt på stemmet. Dette er kanskje mer interessant for terrengsyklister enn landeveissyklister, men likevel greit å merke seg (og Edge 500 har samme mekanisme som 800).

Negativt:

• Høydemåleren ser ikke ut til å virke 100%, litt avhengig av forholdene utendørs, men med høydekorrigeringen i Garmin Connect løser det seg fint når man ser på grafene etterpå. Feks ble Øyeren Rundt registrert med kun 643 høydemeter, men etter korrigeringen ble det noe mer korrekt med 1.462 meters stigning. 
• En annen ting jeg ikke synes er så bra er dekselet for USB-inngangen, som er av gummi og virker litt slarkete. 
• Det siste som kunne vært bedre er redusert gjenskinn i skjermen. Dette er virkelig absolutt minimalt, og ikke noe verre enn andre computeren, men ville likevel vært prikken over i'en... men nå er jeg ekstremt pirkete. :)

På Komplett og MPX.no får du Edge 500 og 705 til cirka to høvdinger, og Edge 800 til tre høvdinger. Trenger du ikke kart og ikke er så opptatt av å ha en fancy touchscreen så burde Edge 500 holde for deg om det er godt nok for laget til Hushovd. Er du likevel keen på toppmodellen, så kommer du ikke til å angre om du kjøper Edge 800... De tusen kronene ekstra kan du spare inn på mindre fluor når skisesongen kommer uansett.

PS. Forerunner 310XT, multisportklokka til Garmin, bør også vurderes. Den dekker alle de samme funksjonene som 800, og kan i tillegg brukes i andre idretter, men mangler kart og touchcreen...

Speedplay Zero Titanium-pedaler

Etter mange år med Look Keo ble det Speedplay på meg i år. Hittil har pedalene vært helt upåklagelig, som man minst bør forvente av toppmodellen innen landeveispedaler.

Positivt: 

• Stivhet og respons. Det høres kanskje rart ut, men det føles faktisk som skoen min er mye mer en del av kranken med Speedplay enn med Look Keo. Mindre slark, mer stivhet og respons. 
• Godt for knærne. Jeg hadde aldri problemer med Look Keo og knærme mine (bortsett fra etter Jotunheimen Rundt, da jeg etter cirka 90.000 omdreininger på 18 timer var litt sår i knærne), men Speedplay føles faktisk hakket mer behagelig enn jeg husker Look Keo. 
• Perfekt fit på første tur. Dette kan ha litt med flaks å gjøre, men jeg fikk satt riktig vinkel og innstilling etter kun noen få tråkk. 

Negativt: 

• Speedplay skryter av at det er superenkelt å klikke seg inn fra begge sider. Jeg har ikke opplevd pedalene som superenkle å klikke inn i, men det har nok litt med øvelse å gjøre. De er defintivt ikke vanskeligere å klikke inn i enn Look Keo, men de er ikke hinsides mye lettere heller. 
• Prisen? Det er en stiv pris for så dyre pedaler, men visstnok skal cleats'ene holde lengre enn Look Keo-cleats, så den totale prisen for bruk av pedalene bør bli cirka den samme likevel. 
• Å gå med cleats'ene. De solide, metall-cleats'ene er utrolig ubehagelige å gå rundt i - men de er jo heller ikke laget for pilegrimsferder. Jeg har bestilt Speedplay Kafe cleat covers, og gleder meg til å få tatt dem i bruk...

Vurderer du nye pedaler i år så ta en nærmere titt på Speedplay. Det typiske alternativet, Look Keo, holder selvfølelig et fantastisk høyt nivå også, og jeg opplever ikke forskjellen mellom de to som betydelig. Gitt at alt annet er likt, hva ser fjongest ut på sykkelen din?

Northwave Aerlite-sykkelsko

Ettersom sko sammen med sadelen er den biten av sykkelutstyr som er mest avhengig av preferanser skal jeg ikke raljere mye om dem. De virker akkurat like stive og behagelige som sko fra Specialized og Sidi, men jeg savner boa-snøringen som toppmodellene til Specialized og Sidi har. Utover det, helt upåkalgelig.

Pearl Izumi varme skoovertrekk

I forrige artikkel skrøt jeg av hvor happy jeg er med alt jeg har eid av Pearl Izumi-produkter. Jeg trekker dette tilbake. Disse skotrekkene fungerer definitivt for å holde føttene relativt tørre og veldig varme, men de røde lysene i hælene er bare juggel. De er vanskelige å slå på, spesielt i fart, og etter min erfaring blinker de kun sporadisk. Dessuten er jeg usikker på hvordan jeg skal få vasket trekkene uten å ødelegge elektronikken. Skal du ha varme skoovertrekk kan du fint fjerne disse fra vurderingslista di...

Dere som leser dette - hva slags utstyr har dere fått testet i år? Hva er dere fornøyd med? Og hva har skuffet dere?