løptrening

Løping som treningsform

Hva skal man gjøre når rulla og treningssenterene ikke er tilgjenglig, sykling utendørs er forvandlet til en vinterrisikosport, og det ikke er skiføre? Man gjør som våre venner i det afrikanske høylandet; man løper.

Sist gang jeg løp var i september 2008. Da løp jeg Birkebeinerløpets 24 kilometer på 2:20. De første kilometrene gikk knallbra, humøret var på topp, og beina trommet av gårde. Halvveis innså jeg at merkekravet var helt urealistisk og beina trampet motvillig. Med en fart på over 6 minutter på kilometeren så alt svart ut. Ved målgang ville ikke beina mer, og jeg kom med følgende konklusjon: Hvis sykling er som sjakk, så er løping som ludo. Da jeg kom hjem donerte jeg bort alle løpeskoene mine.

En søndag før jul snøret jeg for første gang på et par joggesko siden Birkebeinerfadesen. Rustet med nyinvestert GPS beinet jeg 12 kilometer rundt Furuberget på Hamar. For å holde humøret oppe kom jeg frem til følgende positive elementer:

  • Jeg får oppleve naturen rundt meg fordi alt går så rolig at jeg rekker å studere alt rundt meg. I detalj.
  • Løping skjer utendørs, så da får jeg frisk luft i tillegg.
  • Et par joggesko koster maks 1.500 kroner. En racersykkel koster minst 15.000 kroner. Medlemskap på treningssenter over 500 kroner måneden. Med andre ord mer trening per krone brukt.
  • Pulsen er 10 slag høyere når jeg løper enn når jeg sykler. Antageligvis økt treningseffekt.
  • Jeg kan strengt talt løpe hvor som helst og når jeg føler for, så lenge jeg har treningstøy. Med andre ord, ingen unnskyldinger for å ta en økt.
  • Løping er et flott tilskudd til annen kondisjonsidrett som sykling, spinning og svømming – dermed variasjon i treningsplanen.
  • Løping bygger grunnlag til å delta i løpskonkurranser (marathon, halvmarathon) og triathloner. Har man lyst på å konkurrere og utfordre seg selv (og andre) er det greit å ha litt treningspondus.
  • Til våren når sykkelsesongen begynner vil jeg sette mer pris på sykling etter all løpingen.

Da det hadde passert fem kilometer glemte jeg alle disse positive tingene, bortsett fra at dette er et nødvendig onde for å holde formen vedlike. Og om man har tvangstanker om å ikke ha treningsfrie dager så bidrar løpingen også til at verdensbildet ikke raser sammen – som det ville gjort i mitt tilfelle.
Så det blir nok mange kilometer til beins på meg i vinter, og forhåpentligvis får jeg betalt for det når jeg stiller opp på første ritt i april eller mai.
(Og nå som det har gått en måned har jeg faktisk løpt ganske mange kilometer på Hamar og i Oslo, og dette er ikke så ille…)

Kommentarer