Sykkelsporten krever penger: Medlemskap i klubb, lisens, påmelding og transport ifm ritt, bekledning, tilleggsutstyr, filmer og lesestoff… men viktigst av alt er den kjære sykkelen (se forrige blogg). En sykkel består av ramme, hjul, dekk, gir, bremser, drivverk, pedaler, sadel, sadelpinne, stem, styre, wire og wirestrømper. Alle disse delene skal være i harmoni og tilsammen være eierens skjønnhet.
Sykkelen representerer syklisten, og er syklistens måte å hevde seg i sykkelmiljøet (i alle fall FØR ritt begynner). Derfor legges det mye penger og mye tid i å gjøre sykkelen flottest mulig. Følgelig blir sykkelen fort veldig dyr. En ramme kan fort koste 25.000 kroner, hjulene 10.000 kroner, gruppesettet 15.000 kroner, og øvrige deler 10.000 kroner. Og så skal vidunderet vedlikeholdes.
Resultatet er at mesteparten (og ofte mer enn) disponibel inntekt går med på sykling. Med andre ord må man prioritere. Eksempler på prioriteringer som er blitt gjort:
- Nytt bad eller ny sykkel: Man behøver ikke varmekabler, flisbelagte vegger og downlights på badet – men man kan ikke leve uten en fin sykkel. Badekaret kan godt være så nedslitt at det kan brukes til oppdrett av fisk i stedet. Noen syklister har bad som ikke har blitt rehabilitert siden 1938, mens sykkelen koster mer enn et en uke i Las Vegas.
- Bil eller sykkel. Det finnes offentlig transport. Venner og familie har ofte en bil å låne bort. Sykling er en alternativ form for transport. Og i disse tider: sykling er veldig miljøvennlig. Med andre ord er det lettere å rettferdiggjøre bruk av studiestipend eller bonus på flott sykkel, mens bil kan vente.
- Overnatting på flerdagersritt: Det er viktig at man ikke tærer på sykkelbudsjettet, så hvis man er på flerdagersritt overnatter man på billigst mulig måte. Dette innebærer å ligge på den billigste luftmadrassen man fant på Anton Sport (99 kroner), mens sykkelen til 80.000 kroner ligger ved siden av. Det lokale hotellet har gjerne ledige senger til under 400 kroner natta, men her skal penger spares.
Måter å fortsette med den finansielle galskapen som sykling er dersom man har fellesøkonomi eller svarer til andre:
- Oppgi aldri hvor mye sykkelen egentlig koster. Vi som er i sykkelmiljøet ser hvor mye sykkelen er verdt. Andre gjør det ikke. For dem er det helt urimelig at sykkelen koster over 5.000 kroner. For å slippe å innrømme ubehagelige sannheter, si alltid at sykkelen koster rundt fem lapper. Så får det være et mysterium hvordan 50.000 kroner av oppussingsbudsjettet plutselig er blitt borte.
- Si at sykkelen ble kjøpt på Biltema. Samme argument som ovenfor; de fleste aner ikke at en håndlagd italiensk sykkel kan koste mye eller at den kun selges på utvalgte steder. Med andre ord, forteller du at sykkelen er kjøpt på Biltema, vil du ikke mistenkes for å ha underslått familieøkonomien. Bare sørg for at kvittering ikke må påvises.
- Kreativ bokføring. Dersom man har fellesøkonomi og man har drevet underslag for å finansiere syklingen er det viktig å dekke sine spor. Det kan for eksempel gjøres ved å oppgi litt mer enn man egentlig betalte for alle dagligvarer, slik at summen av overdrivelser dekker underslaget. Bare pass på at posten for klær til barna ikke overstiger et rimelig beløp.
- Inviter din bedre halvdel til å ta del i sykling. Akkurat som man lett kan bli rusmisbruker om man får noen gratis prøver før man havner på kjøret, kan man la partneren få smaken av sykling… og plutselig er partneren påmeldt både Lillehammer-Oslo, Birkebeinerrittet, og spør om du vil bli med til Alpene for å sykle de kjente fjellene (og i så fall har du all grunn til å bli religiøs!).
- Lur din bedre halvdel. Dersom partneren ikke har lyst på å delta i ritt i Alpene eller se Lance gjøre comeback kan du pitche det som en flott ferietur i Europa i campingbil som «tilfeldigvis» går samtidig som Tour de France. Så da kan man legge inn noen feriedager i nærheten av Mt. Ventoux, og så kan man jo likegodt være der samtidig som proffene sykler – for man er jo tross alt der allerede.
Noen flere tisp til kreativ økonomi?
