humorskirenntrening

Skigåing sett fra en syklists øyne

Jeg er i ferd med å selgeleiligheten min, og da er det dårlig deal å ha to sykler og en rulle stående i ettroms’en. Dermed har jeg pakket bort alt på gutterommet mitt på Hamar, og har begynt å gå oftere på Elixia, løpe mer ute, og gjenoppta langrenn som alternative treningsformer.
De siste noen ukene har jeg prøvd meg på langrenn i helgene, og har i den forbindelse gjort meg noen observasjoner og tanker.
Sist jeg gikk langrenn var da vi gikk en tredagers fjellmars i militæret. Da vi kom inn i leir, lagde vi alle bål av natoplankene våre. Så det var med stor skepsis jeg spente på meg et par Mashus-ski i romjula 2008 og gikk 16 km – men det var faktisk veldig moro.
Følgende erfaringer gjorde jeg meg:
  • God utholdenhet hjelper. Etter flere hundre timer på sykkel har jeg såpass god kondisjon at jeg kan kave lenge med dårlig teknikk. Men det føles som å kjøre bil med klutsjen halvveis klemt inn hele tiden. 
  • Teknikk betyr alt. På tross av god kondis så går det ikke fort. Jeg må tilegne meg bedre teknikk; mer enn på sykkel og til beins må god teknikk til for energiøkonomisk fremdrift…
  • Smøring er en kunst. Selv om man har kondisen og teknikken til Dæhlie så står og faller alt på at skiene faktisk glir friksjonsløst fremover samtidig som man ikke har glipp i motbakkene. Prepping, glider, smøresone, voks, klister, feste, sikling, struktur, temperatur, snøtype, luftfuktighet, og utallige andre ting må tas hensyn til for at skiene skal fungere optimalt. Og helst bør man ha flere par ski. Dette blir overveldende for en syklist… Statistikk viser at langrennsutøvere generelt er bedre utdannet enn andre idrettsutøvere – det må skyldes de mange årene det tar å lære seg smøring!
  • Blå Swix betyr god stemning. Hvis smøreteoriene blir for mye å forholde seg, så er det godt å vite at dersom det er rundt fem minusgrader kan man smøre på litt blå Swix og hive seg av gårde. 
  • Man får mye tid i de lave sonene. Med god kondis, elendig teknikk, og fokus på rolige langturer blir det automatisk mange timer i sone 1/2. Og det vil forhåpentligvis betale seg når sykkelsesongen begynner igjen. 

Og så har jeg opplevd at følgende typer er langt bedre enn meg (og jeg gleder meg til jeg får møte disse jævlene på landeveien!):

  • 14-åringer på fellestrening. En rolig langtur i lysløypa på Trofors i Nord-Norge ble delvis forpurret da en gjeng 14-åringer skøytet fort forbi meg… Flere ganger. 
  • Gamle seigskinn. Jeg er 26 år, men er nok ikke i min beste skialder. De som passerer meg er sikkert så mye eldre enn meg at de sikkert gikk i fortropp for Torstein Skevla og Skjervald Skrukka i 1206 da de bar kongsbarnet fra Lillehammer til Østerdalen. 
  • Birkebeiner- og Vasaloppet-fanatikere. Menn og kvinner i alle aldre med tettsittende skidrakter, rød Swix drikketaske på rumpa og skjeggete ansikt med sikkel og snør raser forbi meg i en fart som er helt ubeskrivelig. De har antageligvis samme fantasier om Birkebeiner Skistadion som jeg har om målpassering på Alp d’Huez. 
Kort og godt; skigåing er en flott sport så lenge jeg ikke blir bitt av konkurransebasillen…

Kommentarer