trening

Utvidelse av sesongen

For syklister er vinterhalvåret en lang, pinefull periode som skiller sykkelsesongene fra hverandre. Men ikke nødvendigvis…

For noen år siden ble jeg sykkelfrelst, og helt frem til høsten det året ble det utallige timer langs veiene på Østlandet. Men så kom mørket, kulda og snøen – sykkelen måtte henges opp – og jakten på alternative treningsformer begynte. Mine erfaringer dengangen tror jeg er veldig lik den mange syklister har gjort seg både før og etter meg:

  • Utesykling: En risikosport og kropp og sjel! Kaldt, mørkt, glatt og med rabiate sjåfører overalt. Bonus om neglespretten går over innen én time etter endt økt.
  • Rulle: Tanken om å sitte på sin egen sykkel innendørs og tråkke mens man stirrer på en vegg fristet ikke. Hva skjer om sykkelen plutselig hopper av rulla under en intervalløkt – flyr man rett i veggen da?
  • Løping: Noe jeg aldri vært veldig god på, og dessuten var det fryktelig kjedelig. Dermed ble løping kun en siste løsning hvis spinningøktene var fullbooket eller jeg ikke hadde tid til annet.
  • Tredemølle: Kun brukt til oppvarming før styrkeøkter på Elixia. De som klarer å løpe i timesvis på en tredemølle må enten ha vilje og motivasjon av stål, eller evnen til å koble ut fullstendig.
  • Ski: Med vonde erfaringer med Nato-planker i militæret sverget jeg å holde meg unna ski, så dette ble aldri aktuelt. Å se på barneskirenn med Northug holdt for min del.
  • Styrketrening: Dette kunne vel ikke være relevant til sykling. Dessuten var alle som drev med styrke hundre ganger større enn meg – en spinkel syklist kunne vel ikke høre hjemme i et styrkerom? Tilfeldige økter før eller etter spinningøkter ble da eneste innsats på denne fronten.
  • Spinning: Utallige 60- og 90-minutter lange økter på Elixia virket å være den beste løsningen i vinterhalvåret. Selv om øktene var korte i forhold til de ute på sommerhalvåret føltes det i det minste relevant.
Nå, snart tre år senere, har jeg gjort meg flere erfaringer og oppfatningene mine er endret. Før hadde jeg en nedtellingskalender som telte dager fra siste sykkeltur på høsten til forventet første sykkeltur påfølgende vår (cirka 15. mars). Treningen var veldig enssporet mot sykling, og ofte ble øktene lite lysbetont. Feks å «grue» seg til 90 minutter spinning er et dårlig tegn. Etter å ha blitt tvunget til to ukers treningsfri pga en skade i fjor vår kom jeg frem til at minst ett av to krav må oppfylles for at treningsøkter skal gjennomføres:
  1. Jeg skal oppleve treningen som gøy
  2. Jeg skal få utbytte av treningen
På bakgrunn av det ble mine treningsplaner og -vaner endret, og kanskje det kan være en ide for andre syklister med vinterblues…? Dette har skjedd:
  • Jeg oppdaget en bra rulle i Tacx Fortius, og bruker den til intervalløktene. Med tidligere utgaver av Tour de France på DVD lar jeg meg inspirere til å tråkke på til syra tar meg, igjen og igjen. Det er ikke som å sykle i sol og medvind, men når det faktisk ikke er sol ute så er jo rulla et flott alternativ.
  • Spinning blir det likevel noen av; Elixia Colosseum har noen gode instruktører som er verdt å få med seg (Sigbjørn, Jonas, Kristine), og dessuten passer styrketråkk bedre på spinningsykkel enn rulla. Så lenge man husker å melde seg på online, som er en utfordring med Elixias superpopulære Langkjøring-time på tirsdager.
  • Det klart beste med å løpe at man er utendørs, man er fleksibel, og man får mye tid i de sonene man vil. Så på de dagene jeg skal ha rolig trening passer det flott med 1-2 timer til beins. Og som med rulla trenger man ikke ta hensyn til treningssenterets timeplan.
  • Tredemølle har jeg ikke benyttet i det heletatt i år. Hvis det er for glatt til å løpe ute velger jeg heller spinning 
  • Årets vinter har vært slik vintre skal være, og det har blitt mange langrennsturer i helgene. Et par gode Madshus-planker er bedre enn Nato-planker, og når det er blå Swix-føre er det herlig å være ute i skogen. Selv om man blir stadig passert av eldre seigskinn som skal ta sitt årlige Birken-merke…
  • Styrketrening har jeg vært dårlig med i år, men det er bevist at syklister får en klar fordel av å trene styrke på bein et par ganger ukentlig. Så får vi se om jeg klarer å slå fjorårets tider på tross av manglende knebøy og tåhev.
  • Utesykling på utgår; jeg opplever ikke noe fruktbart av å skli rundt på glattisen med beina spent fast til pedaler. All ære til de som får det til!
Fra å kun fokusere på sykkel året rundt har jeg funnet ut at vinteren ikke bare er et avbrekk fra tohjulingen min, men tiden kan også brukes til å prøve alternative treningsformer. Rulla og spinningtimer reduserer sykkelabstinensene. Løping er en deilig måte å få trent utendørs i all slags vær. Skigåing gir flotte naturopplevelser og god mengdetrening. Og litt styrketrening skader ingen.
Så når høsten kommer og sykkelen henges opp neste år skal jeg glede meg over variasjonen og avbrekket løping og ski gir. Og når våren kommer og jeg endelig kan ta frem sykkelen har jeg likevel et godt grunnlag å bygge videre på.
Og til alle dere som løper fra og meg og suser forbi meg på ski; vi sees forhåpentligvis i noen ritt til sommeren!

Kommentarer