Løping med Nike+iPod

Da våren endelig kom i midten av mars var jeg raskt ute med racersykkelen. Turene ble gjort etter arbeidstid, og det var både kaldt, mørkt og vått ute - men våren var her og det var god stemning tross alt.

Så kom vinteren igjen på besøk før helga, og Østlandet var igjen dekket i hvitt.

Nike kjører for tiden en kampanje for å selge Nike+, som man kan bruke sammen med iPod Nano. Det fungerer sånn at man setter inn en distansemåler i den ene Nike-skoen og kobler en chip til iPod'en. Når man da løper blir tid, distanse og fart registrert i iPod'en - og man får musikk og motiverende tilbakemeldinger på øret. Når man er ferdig med løpeturen kan man laste opp treningsdata til www.nikeplus.com og se hvordan man har gjort det, sammenlikne med resten av verden, delta i utfordringer, osv.

Oppsett var veldig enkelt, selv om det tok litt tid:

• Opprette brukerkonto på www.nikeplus.com (Sykkel-Erik). Nike har laget en veldig lekker interface, så det var morsomt å navigere der.
  
• Lage en spilleliste med sanger til trening (fort gjort i iTunes).
• Kalibreringen gikk greit; først sette distansemåleren inn i venstre sko, koble chip'en til iPod'en, og gå 400 meter og så løpe 400 meter.
  

Ettersom den rolige langturen på sykkel utgikk denne helga løp jeg i stedet 22 kilometer i rolig tempo. Løypa gikk fra Strømmen mot Fjerdigby og videre - og etter 11  kilometer snudde jeg. For å sikre nøyaktig måling brukte jeg GPS'en som hører med Polar RS800CX, som har vist seg å være ekstremt nøyaktig.

Løpeturen gikk kjempefint, med lette bein, og en snittfart på 5:20 min/km og snittpuls 82%. Veiene var våte og tidvis dekket av snø, så sykkelen hadde godt av en fridag. Ved ankomst hjemme etter 1:57 konkluderte jeg med at jeg burde klare å løpe en halvmaraton på under 1:45 om jeg presser meg mer enn i dag.

Vel inne ble iPod'en koblet til PC for å overføre data til www.nikeplus.com. Det gikk også veldig enkelt: iTunes overførte treningsdata til www.nikeplus.com og guidet meg dit i en browser. Der fikk jeg da velge hvilken konto jeg ville at treningsdataen skulle registreres på - som gjøres ved å logge inn på min konto. Dermed ble første løpetur med Nike+iPod registrert. Oppsummering av erfaringen:

• Distanse/fart: Polars GPS logget at jeg løp nøyaktig 22 kilometer, mens den kalibrerte iPod'en registrerte 21,37 kilometer = differanse på cirka 3%.
  Det må være akspetabelt med en svingning på pluss/minus 5%.
  
• Forbrenning: Polar hevder jeg brukte cirka 1.900 kcal, mens iPod registrerte cirka 1.500 kcal = differanse på cirka 20%.
  Polar kalkulerer forbrenning ut fra alder, kjønn, treningsnivå, vekt, puls og tid, mens iPod kun kalkulerer basert på vekt og fart.
  I beste fall er iPod sin måling kun for å gi et inntrykk.
• Treningsanalyse: Polar ProTrainer er klient-basert, mens Nikeplus er webbasert. Polar gir nesten uendelig med analysemuligheter samt overføring til Google Earth.Nikeplus viser fart, tid, distanse og gir mulighet til å filtrere på økt, uke og måned - og du kan delta i utfordringer/konkurranser og dele treningsdata med andre.
  Polar er klart best, men om man ikke er en statistikkslave fungerer Nikeplus suverent. Og det er ingenting i veien for å bruke begge samtidig!
• Treningsglede: Polars gadgets er en nødvendighet for alle med tvangstanker om trening. Nikeplus er mindre avansert, men kombinert med iPod gir det likevel mye moro - og at man får tilbakemeldinger på øret om hvordan det går, samt at musikk er en del av opplevelsen, blir det et bra treningsverktøy.
  Jeg hadde antageligvis ikke løpt 22 kilometer om jeg ikke hadde Nike+iPod.

Så konklusjonen er at mens Polar er best på treningsverktøy, så er Nike+iPod en flott løsning for å få folk til løpe - og det er moro!

Skjermbilde fra Polar ProTrainer 5: 

Skjermbilde fra www.nikeplus.com: 

Våren som kom og gikk

I midten av mars så det ut til at våren endelig skulle sparke vinteren ut av førersetet og ta over rattet selv.

Halvannen uke senere var plutselig vinteren på plass igjen og lot snøen sprute utover Østlandet. Dermed ble det kun ni sykkelturer før vinterlandskapet satte en (midlertidig) stopper på sykkelsesongen...

Men det er meldt varmere vær siste helga i mars, så kanskje vi går inn i april med bedre muligheter for utendørsaktiviteter.

Se bilde for utsikt fra kontoret mitt i Oslo fredag formiddag...

Spinninginstruktører (del 2)

Sykkelkamerat Jens Peter har kommet med to flotte beskrivelser av sykkelinstruktører, til alles latter og glede: 

Etter x antall timer på spinning sete denne vinteren så synes jeg å savne et par personligheter.

• Militær typen. Med motto som "ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid" tar denne personen fatt på timen med stor motivasjon og autoritet. Med erfaring som tidligere visekorporal og/eller deltidsjobb i securitas så stilles det høye krav til disiplin og orden. Han (eller gud forby) hun fnyser lett av ordet "mikrofon", her skal kun stemmen brukes og det mye... Militær typen er nord europeisk mester i bruk av tegn, f.eks. når man skal stå eller sitte (alternativt lav åling). I enkelte tilfeller kan disse tegnene minne sykt mye om en tysk mann med alt for stutt bart. De ukontrollerte armbevegelsene er gjerne akkompagnert av en høy "AAIIT" lyd, selvsagt uten mikrofon. Mikrofon er for homser og sengevetere. Vedkommende går også ofte systematisk rundt i salen og inspiserer de syklende underveis, bare for å forsikre seg om at absolutt ALLE ligger rett under eller aller helst godt over syreterskel. Her legges det stor vekt på at alle sykler i takt og musikken er nesten utelukkende "Rammstein".
  
• Lærer'n. Hun (for det er alltid en hun) jobber som lærer og er instruktør på "fritida". Her hysjes det mye, spesielt i starten når hun skal snakke og da spesielt på de litt ukonsentrerte rytterne lengst bak. Litt repetivt forklares det timens innhold og plan, gjerne supplert med en tørr vits eller to som du som har hvert på samme time 100 gang før har hørt 100 ganger før. I motsetning til militær typen så er mikrofon særdeles viktig, man har jo brukt hele dagen på å kjefte på masete fjortiser. Krise oppstår først når mikrofonen trøbler rent teknisk, eller (værre krise) hvis projektoren ikke funker (alternativt overheaden, stryk over det som ikke passer). Endelig får man da brukt for de ukonsentrerte rytterne lengst bak som tilfeldigvis viser seg å være driftige selvopplærte hobby-elektrikere. Lærern er selvsagt ekstremt pedagogisk i forhold til treningen og veldig opptatt av at man skal gå ut av salen som et bedre menneske. Musikken baserer seg på "Mamma Mia" filmen eller noe granpriks aktig som "la det schwinge" (la det rock'n roll).
  

Utvidelse av sesongen

For syklister er vinterhalvåret en lang, pinefull periode som skiller sykkelsesongene fra hverandre. Men ikke nødvendigvis...

For noen år siden ble jeg sykkelfrelst, og helt frem til høsten det året ble det utallige timer langs veiene på Østlandet. Men så kom mørket, kulda og snøen - sykkelen måtte henges opp - og jakten på alternative treningsformer begynte. Mine erfaringer dengangen tror jeg er veldig lik den mange syklister har gjort seg både før og etter meg:

• Utesykling: En risikosport og kropp og sjel! Kaldt, mørkt, glatt og med rabiate sjåfører overalt. Bonus om neglespretten går over innen én time etter endt økt.
  
• Rulle: Tanken om å sitte på sin egen sykkel innendørs og tråkke mens man stirrer på en vegg fristet ikke. Hva skjer om sykkelen plutselig hopper av rulla under en intervalløkt - flyr man rett i veggen da?
  
• Løping: Noe jeg aldri vært veldig god på, og dessuten var det fryktelig kjedelig. Dermed ble løping kun en siste løsning hvis spinningøktene var fullbooket eller jeg ikke hadde tid til annet.
  
• Tredemølle: Kun brukt til oppvarming før styrkeøkter på Elixia. De som klarer å løpe i timesvis på en tredemølle må enten ha vilje og motivasjon av stål, eller evnen til å koble ut fullstendig.
  
• Ski: Med vonde erfaringer med Nato-planker i militæret sverget jeg å holde meg unna ski, så dette ble aldri aktuelt. Å se på barneskirenn med Northug holdt for min del.
  
• Styrketrening: Dette kunne vel ikke være relevant til sykling. Dessuten var alle som drev med styrke hundre ganger større enn meg - en spinkel syklist kunne vel ikke høre hjemme i et styrkerom? Tilfeldige økter før eller etter spinningøkter ble da eneste innsats på denne fronten.
  
• Spinning: Utallige 60- og 90-minutter lange økter på Elixia virket å være den beste løsningen i vinterhalvåret. Selv om øktene var korte i forhold til de ute på sommerhalvåret føltes det i det minste relevant.

Nå, snart tre år senere, har jeg gjort meg flere erfaringer og oppfatningene mine er endret. Før hadde jeg en nedtellingskalender som telte dager fra siste sykkeltur på høsten til forventet første sykkeltur påfølgende vår (cirka 15. mars). Treningen var veldig enssporet mot sykling, og ofte ble øktene lite lysbetont. Feks å "grue" seg til 90 minutter spinning er et dårlig tegn. Etter å ha blitt tvunget til to ukers treningsfri pga en skade i fjor vår kom jeg frem til at minst ett av to krav må oppfylles for at treningsøkter skal gjennomføres:

1. Jeg skal oppleve treningen som gøy
2. Jeg skal få utbytte av treningen

På bakgrunn av det ble mine treningsplaner og -vaner endret, og kanskje det kan være en ide for andre syklister med vinterblues...? Dette har skjedd:

• Jeg oppdaget en bra rulle i Tacx Fortius, og bruker den til intervalløktene. Med tidligere utgaver av Tour de France på DVD lar jeg meg inspirere til å tråkke på til syra tar meg, igjen og igjen. Det er ikke som å sykle i sol og medvind, men når det faktisk ikke er sol ute så er jo rulla et flott alternativ.
  
• Spinning blir det likevel noen av; Elixia Colosseum har noen gode instruktører som er verdt å få med seg (Sigbjørn, Jonas, Kristine), og dessuten passer styrketråkk bedre på spinningsykkel enn rulla. Så lenge man husker å melde seg på online, som er en utfordring med Elixias superpopulære Langkjøring-time på tirsdager.
  
• Det klart beste med å løpe at man er utendørs, man er fleksibel, og man får mye tid i de sonene man vil. Så på de dagene jeg skal ha rolig trening passer det flott med 1-2 timer til beins. Og som med rulla trenger man ikke ta hensyn til treningssenterets timeplan.
  
• Tredemølle har jeg ikke benyttet i det heletatt i år. Hvis det er for glatt til å løpe ute velger jeg heller spinning 
• Årets vinter har vært slik vintre skal være, og det har blitt mange langrennsturer i helgene. Et par gode Madshus-planker er bedre enn Nato-planker, og når det er blå Swix-føre er det herlig å være ute i skogen. Selv om man blir stadig passert av eldre seigskinn som skal ta sitt årlige Birken-merke...
  
• Styrketrening har jeg vært dårlig med i år, men det er bevist at syklister får en klar fordel av å trene styrke på bein et par ganger ukentlig. Så får vi se om jeg klarer å slå fjorårets tider på tross av manglende knebøy og tåhev.
• Utesykling på utgår; jeg opplever ikke noe fruktbart av å skli rundt på glattisen med beina spent fast til pedaler. All ære til de som får det til!
  

Fra å kun fokusere på sykkel året rundt har jeg funnet ut at vinteren ikke bare er et avbrekk fra tohjulingen min, men tiden kan også brukes til å prøve alternative treningsformer. Rulla og spinningtimer reduserer sykkelabstinensene. Løping er en deilig måte å få trent utendørs i all slags vær. Skigåing gir flotte naturopplevelser og god mengdetrening. Og litt styrketrening skader ingen.

Så når høsten kommer og sykkelen henges opp neste år skal jeg glede meg over variasjonen og avbrekket løping og ski gir. Og når våren kommer og jeg endelig kan ta frem sykkelen har jeg likevel et godt grunnlag å bygge videre på.

Og til alle dere som løper fra og meg og suser forbi meg på ski; vi sees forhåpentligvis i noen ritt til sommeren!