Bilister som tuter

Våren er en flott årstid; naturen kommer til live, vinteren tar farvel og sola er tilbake. Og selvfølgelig kan syklene tas ut igjen. Å være ute på asfalt og kjenne vinden i ansiktet og syre i låra er udelt positivt. Det eneste som ødelegger denne opplevelsen er bilister som tuter, gestikulerer og generelt oppfører seg obskønt mot syklister.

Det er dessverre noen syklister som skaper unødvendig situasjoner som følge av at de ikke følger normal skikk og bruk.  Som syklist prøver jeg å følge god skikk og bruk i trafikken, deriblant å ikke ta unødvendig plass både når jeg sykler alene og når jeg er i grupper med andre, slippe forbi trafikk dersom det lar seg gjøre, kle meg med refleks og lys når det behøves, osv.

En god artikkel som forteller om regelverket finnes her og anbefales.

Like fullt, det er lite som gjør meg mer rasende enn bilister som gjør følgende:

• Sniker inntil bakfra og så sneier meg. Dette er spesielt skummelt hvis det ikke er bred skulder i veien. (Trafikkreglene tilsier minst 1,5 meters klaring ved forbipassering.)
• Peker på et fortau som jeg visstnok burde bruke i stedet. (Trafikkreglene tilsier at sykler anses som kjøretøy, og dessuten er fartsgrensen på fortau gangfart eller maks 15 km/t.)
• Viser fingeren, skriker obskøne ord, og/eller ellers uttrykker misnøye med at jeg er på veien.
• Spyler spylevæske i det de har passert slik at jeg garantert får en ekkel dusj i ansiktet.
• Tuter på meg, gjerne lenge og helst til de har passert meg. 

Det selvfølgelig ofte gode grunner til at bilister må forbi og må signalisere det, feks om de er ambulanse/politi/brannbil, eller på vei til fødestua eller til jobbintervju, eller en trailer må forbi deg og den sperrer veien for en hel rekke bilister, eller hva vet jeg. Men det er vel ikke sånn at alle disse overnevnte bilistene alltid har det travelt. Å tape noen sekunder på å ligge bak en syklist er ikke verdens undergang.

Idiot-bilister er med andre ord i mindretall, slik idioter også er i mindretall i samfunnet. Etter noen år med landevei er det noen typer biler/sjåfører som skiller seg ut som idiot-bilister, og her er en liten beskrivelse av dem (mine utsagn om demografi er ikke objektivt forankret):

• Fotball-hooligan i sliten bil fra 80-tallet: Bilen er en gammel Opel eller Mercedes, helst senket, hull i eksospotta, svarte vinduer, Wunderbaum i speilet og et eller annet som forteller hvilket fotballag sjåføren holder med. Den eneste grunnen til at bilen er EU-godkjent er at sjåføren kjenner noen på et verksted som har gjort ham en "kamerattjeneste" (egentlig er bilen en rullende bombe). Har sjåføren fått utbetalt ekstra trygd i det siste er det mulig stereoanlegget har blitt oppgradert. I passasjersetet sitter dama til sjåføren; en ekstremt lite attraktiv hvalross med rullings i munnen. Du hører bilen på god avstand. Tuting skjer samtidig med at sjåføren sneier deg, og følges opp med langfinger og rusing av motor. Om sjåføren ikke er på vei til fotballkamp eller hjem for å parre seg med hvalross-dama kan det hende han er interessert i nevekamp med deg, så vær litt obs. Dersom det er barn i baksetet (stakkars små!) så sikrer faren deres at de vokser opp til å bli like håpløse som ham selv.
  
• Gammel skrott i en pent vedlikeholdt liten stasjonsvogn: Bilen er en Ford Escort 1,4 liter stasjonsvogn fra midten av 90-tallet (eller liknende). Den har bestått samtlige EU-tester uten problemer og ville vært beskrevet av en bruktbil selger som "kun kjørt til kirken hver søndag av en gammel dame". Men sjåføren er en bitter, sint eldre mann som nylig avsluttet karrieren som assisterende regnskapsfører. Han har aldri våget å si noen imot, og kona hans tvinger ham til hagestell, stryking av gardiner og puss av sølvtøy. På veien, derimot, får han ut aggresjon ved å "lære" syklister hvor de hører hjemme. Han tuter ikke, men sneier syklister og peker til fortau. Får du stanset skrotten blir han så sjokkert av konfrontasjonen at han ikke enser hva du sier. Det beste er å la skrotten kjøre hjem til hekletime med kona.
  
• Overvektig husmor i mannens SUV: Mannen har selvfølgelig to biler, og har donert sin BMW X5, Mercedes ML eller Audi Q7 til kona fordi "den er så praktisk". Kona har ikke vært i jobb eller vedlikeholdt kroppen etter at hun giftet seg og den rike mannen forsørger familien, så hun bruker tiden på å kjøre barn til og fra skole og annet. Hun mener at veiene er til for biler, at syklister hører hjemme på fortauet, og at idrett er uverdig bruk av tid. Barna lærer seg å unngå sport, og kanskje det er her guttungen lærer seg å gå med rosa pannebånd og se ut som en femijåle. Trøsten får være at dersom hun ved uhell skader deg så har hun råd til å betale erstatning, og at fedmen tar henne av dage om ikke så lenge. 

Men jeg har funnet noen som hjelper litt når disse dustene provoserer meg; minne meg selv på at disse bilistene er fra det laveste sjiktet i befolkningen. De har kanskje lav intelligens, elendig fysisk form, tvilsom livssituasjon og ellers bedriten fremtidsutsikt. Så om de tuter, så er det deres rop om hjelp.

Ellers vil jeg si at det beste ville vært om bilister og syklister kunne kommet bedre overens, og jeg vil påstå over 99% av oss klarer det. Bare forsøk å ignorere søpla på fire hjul.

Raske Sykler i Oslo anbefales!

Med ny sesong kommer også obligatorisk service av sykler. Jeg kjøpte en racersykkel i fjor jeg ikke har tatt førstegangsservice på ennå, og etter at fremgiret i går nektet å flytte kjedet til storskiva bestemte jeg meg for å få dette gjort. Det viktigste var å få strammet girene, dernest bare en rask førstegangsservice. Og det måtte gjøres i løpet av dagen ettersom jeg skulle trene på kvelden.

Jeg holder til på Majorstua, så det var naturlig å høre med sykkelbutikkene i nærheten (i denne rekkefølgen):

• Spinn Sykkelshop: Jeg har varierende erfaring med Spinn-butikken, men verkstedet på Majorstua har alltid vært raske og effektive. Jeg ringte dem to ganger etter kl. 1000, men fikk aldri svar og ga dermed opp.
  
• Bull Ski & Kajakk: Disse gutta vet hva de driver med, og har vanligvis super service. Men jeg ga også opp å bruke dem etter et par ubesvarte anrop på morgenkvisten.
  
• Anton Sykkeldelisk: Utvalget av bra utstyr er upåklagelig, og klarer du å finne det du trenger selv er dette stedet å gå. Dessverre virker det som det ofte er mer pågang enn det er ansatte, så det blir mye kø. De tok raskt telefonen, men kunne ikke påta seg en kjapp service i dag ettersom de hadde for mye å gjøre. Dermed uaktuelt å gå til Sykkeldelisk.
  
• Raske Sykler: Jeg har dessverre ikke vært innom her ofte nok, men de få gangene jeg har vært kunde har opplevelsen vært god. De svarte telefonen etter kun få ring, og det var absolutt ingen problem å stikke innom med sykkelen for en rask service. Dermed tok jeg turen ned.
  

Vel nede hos Raske Sykler i Pilestredet ble det raskt konkludert at jeg ikke burde forsømt førstegangsservice; det var ikke girskifteren som var gåen, men kranken var ikke strammet ordentlig! Sykkelen ble gjennomgått mens den ansatte forklarte i detalj om drivverket og annet teknisk om sykkelen. I tillegg slo vi av en hyggelig prat om sykkelutstyr, erfaringer og lokale syklister. Alt i alt en veldig hyggelig opplevelse!

Dette var skikkelig oppfriskende blant sportsbutikker i Oslo der man ofte føler seg til bry for betjeningen eller de rett og slett ikke har tid til å håndtere de som går inn dørene deres. God service og hyggelig betjening fører til lojale kunder, og Raske Sykler har definitivt skjønt det.

Ved neste service og for annet utstyr til sykkelen kommer jeg til å oppsøke Raske Sykler først, og jeg anbefaler alle andre å prøve dem også. Sjekk www.raskesykler.no!