Romeriket Rundt 10.05.2009 og Follorittet 16.05.2009

I år ønsket jeg å delta i så mange ritt med fellesstart som mulig, men med base i Oslo er jeg begrenset til Østlandet. Likevel er det noen juveler i terminlista. Etter Enebakk Rundt (puljestart) har jeg deltatt i to flotte og beinharde ritt: Ceres Rittet/Romerike Rundt (arrangert av Ceres) og Follorittet (arrangert av Follo Sykkelklubb).

To ting jeg synes arrangørene kunne vært flinkere til å opplyse om er løypekart og løypeprofil. I begge rittene har det vært vanskelig å forutsi hvordan rittet ville utarte seg mye pga mangel på profiler.

(Til begge rittene måtte jeg delta med treningssykkelen min fordi godsykkelen er utstyrt med Mavic R-Sys hjul, som grunnet produksjonsfeil måtte fremhjulet sendes tilbake - og det tar sin tid å få nytt fremhjul. Å delta i konkurranser med dårligere utstyr enn man egentlig disponererer mentalt forstyrrende!)

Romerike Rundt 10.05.2009

Dagen før syklet jeg Nordmarka Rundt-løypa og fikk sprutregn den siste timen. Så da jeg våknet til Romerike Rundt hadde jeg en liten forkjølelse og 17 mil i beina. Og det regnet katter og hunder før start... Men været er likt for alle. Ceresrittet og Romerike Rundt er det samme, men førstnevnte er for VC-syklister, mens vi andre deltar i RR med senere starttidspunkt. Vi hadde masterbil de første 5-10 km, og i de neste 15 km gikk mange i bruddforsøk (inkludert meg). Etter 25 km kom en brå sving opp til venstre som jeg ikke var forberedt på, og da stakk hovedfeltet fra meg. Resten av turen ble kjørt så hardt jeg klarte i et felt på 8-10 syklister fra Ceres, Rye og andre mindre klubber. Vi hadde sterk vind fra sidene og mot oss hele veien, og det ekstremt kuperte terrenget sugde krefter. Da de siste to kilometrene i skarp motbakke til mål kom var jeg så tømt at jeg ikke klarte å henge med. Ved målpassering sank jeg sammen i grøfta og ble liggende en stund. Endte opp på 2:33 på 83 km, et godt stykke bak vinnertiden. Snittpulsen var kun 79% og kun 15 minutter i sone 4/5, som er lavere enn hva jeg pleier. Jeg burde hengt med hardere og følt meg bedre, og velger å forklare dette med dårlig oppladning i dagene før. Rittet i seg selv var greit arrangert og anbefales til alle som ønsker seg en rask og hard økt.

Follorittet 16.05.2009

Klok av skade etter Romerike Rundt trente jeg rolig dagen før og sov 10 timer. Flott vær over Ås lovet bra for rittet. Rittområdet var befengt med Cervelo-rammer og Zipp 404-hjul... høyt (wannabe-)nivå her? Syklistene ble delt opp i to puljer; de under og de over 40 år, som startet henholdsvis 11:00 og 11:10. Starten var ikke like hard som Romeriket Rundt, og jeg hadde ingen problemer med å holde meg blant de 20 raskeste. Men etter cirka 25 km ble jeg presset ut av veien pga punktering og stans foran meg, og mistet dermed kontakt til hovedfeltet. Med ganske kupert terreng var det vanskelig å finne en god rytme for å ta igjen feltet, men etter fem kmb blodslit klarte jeg å hente inn tre andre syklister, som jeg dannet gruppe med. Vi fikk en god fart, og etter hvert samlet vi oss rundt 15-20 syklister av forskjellig kvalitet. Å ta igjen hovedfeltet virket umulig, men vi jobbet for best mulig tid... jeg merket fort at jeg dro fra feltet i alle motbakkene, så etter 50 km bestemte jeg meg for å rykke sammen med to fra Rye (Marius J og Øyvind). Vi klarte å jobbe bra sammen og holdt gruppa vår på avstand. Med fire-fem km igjen til mål nærmet 40+ gjengen (et felt på kanskje 50 syklister) seg oss selv om vi kjørte maks. Med en langspurt klarte jeg å komme over målstreken rett før seniorene, og det føltes faktisk som en liten seier. Tiden ble 2:06 på 77 km, med snittpuls 84% og 40 min i sone 4/5. Jeg vet ikke om jeg ville klart å holdt følge med de raskeste, men utbyttet av rittet var suverent for min del pga så mye tid foran og i høye pulssoner. Og med unntak av at arrangørene ikke var flinke til å vise retning i noen kryss var dette et flott ritt i kupert terreng, og anbefales til alle som ville likt Romerike Rundt.

Hvordan avsløre bløffere før ritt

Spenningen i startområdet før startskuddet går er ofte til å ta og føle på. Alle har sine måter å takle spenningen på. Typiske syn er ryttere som varmer opp på ruller, tråkker rundt på sideveiene, skravler med lagkamerater, spiser og drikker, stirrer med tomme blikk ut i lufta,  står i lang kø ved toalettene eller går over utstyret en siste gang.

Én ting har alle til felles: Ingen våger innrømme at de er i form, at føler seg sterke eller bekrefte at de har trent i flere måneder for nettopp dette rittet. Om alle hadde trent så lite som de hevder, så burde startområdet sett ut som auditionområdet til "Fatcamp American Edition". Alle prøver å justere ned forventningene til seg selv mens de vurderer andre ryttere.

Hvis Manchester United skulle møtt Ham-Kam ville Alex Ferguson sagt "det kommer til å bli en jevn og tett kamp, vi må ikke undervurdere gutta fra Hamar". Sannheten vet vi alle; b-laget til ManUtd hadde sikkert slått Ham-Kam 20-0. Det er litt vanskeligere å skille bløfferne fra de som er så dårlige som de utgir seg for å være i sykkelritt.

Her er noen av tingene som blir sagt (og hvordan du avslører om det sannhet eller bløff):

"Jeg har ikke trent nok i vinter".

• Hvis sannhet: Det ser ut som han fyller sykkeldrakten litt mer enn han burde, han puster litt anstrengt, blir svett av en lett oppvarming, beina er tynne som fyrstikker, og den Tacx Fortius-rulla du så til salgs på Finn.no før jul var hans. De turrennene han snakket om å debutere på i vinter har du hørt bemerkelsesverdig lite om, og du fant ham ikke på resultatlista på www.birkebeinerrennet.no. Han vil være totalslakt før 20 minutter har gått. Best å ringe Luftambulansen først som sist. 
• Hvis bløff: Han virker mye slankere enn sist du så ham i fjor, ansiktshuden er stram rundt kinnene, lårmusklene er markerte og henger lett over kneskålene, og du klarer ikke å henge med ham når han varmer opp i bakken ved startområdet. Ser du tydelig solskille på lår og armer har han vært på 14 dagers treningsleir på Toscana før påske. Den eneste som har trent mer enn ham i vinter er Olaf Tufte, og han kommer til å sykle de andre rett i grøfta etter fire harde bruddforsøk.

"Jeg havnet på premiefylla i går".

• Hvis sannhet: Han har store svarte teposer under øynene, inntar Red Bull intravenøst, spiser kebab, snuser kaffepulver, det lukter hjemmebrent-fylla av ham og han lener seg over bilpanseret mens han brekker seg. Hvis han bikker over ende i grøfta og sovner, så er det best å la ham bli liggende (eventuelt, hvis det er kaldt og regner så ring kona hans for at han skal bli hentet hjem).
  
• Hvis bløff: Ingen tegn til trøtt ansikt, fylleånde, reparasjonspils, eller annet avslørende rundt ham - det eneste som lukter er hans nyvaskede sykkeltdrakt. Han er formann i det lokale Blå Kors, jobber i en vernet bedrift med seks timers arbeidsdag, og at hans livsmotto er "aldri stå når du kan sitte, aldri sitt når du kan ligge". Han har antageligvis fått en massasje av kona kvelden før etter en god pastarett, og er så klar for dette rittet som en milkshake er etter 20 sekunders risting.
  

"Jeg har spist for mye usunt i det siste".

• Hvis sannhet: Se etter bredere hofter enn skuldre. Hengemage, slappe kinn og generell litt dårlig holdning er typiske tegn. Hvis han i tillegg raper ukontrollert og det lukter hvitløk og rødvin er det mulig han "nøt et bedre måltid" kvelden før. Spikkeren i kista er hvis han ikke klarer å vente på tur i toalettkøen, og stikker ut i skogen med en dorull i hånda.
  
• Hvis bløff: Kona hans jobber som ernæringsrådgiver i Olympiatoppen og han var mannen som fant på "5 om dagen er bra for magen". Mens han snakker med deg spiser han en passe moden banan og drikker en proteinshake. Legg merke til at av alle de 50 syklistene rundt dere så ser han ut som den friskeste. Sist han spiste usunt var sannsynligvis i 2006 da E.coli-problemet herjet i Norge.
  

"Jeg tar rittet som trening bare".

• Hvis sannhet: Hvis det er Edvald, Thor eller Kurt du snakker med så er det nok sant. Kanskje også dersom det er et større ritt dagen før eller dagen etter som han også har deltatt i eller skal delta i. Hvis ikke er det bare vissvass. 
• Hvis bløff: Omtrent alle rittene i Norge er mellom april og juli, så man deltar IKKE i ritt for å trene (det gjør man hele resten av året). Men det er ikke unormalt at man annonserer at man deltar for treningsformål til familie, kollegaer, venner og lagkamerater for å redusere resultatpresset. Men man skal være en spesiell syklist for å ikke kjenne konkurranseinstinktet når startnummeret er på ryggen. "Hvorfor havnet du sist da - sprakk du?" "Neida, jeg tok det som trening, jeg sa jo det..."

Årets første ritt

1. mai forbindes med arbeiderdagen, fridag, fyllesyke, russeslipp, og ikke minst starten på årets sykkelritt.

På Østlandet er Enebakk Rundt en klassisk start på sesongen, og i år ble rittet arrangert for 29. gang, i sol og fantastiske forhold. Antall deltakere var rekordmange; 1.400. Blant dem fantes alt fra hardcore Rye Express-syklister til ex-sofagriser på vei til et bedre liv.

Da jeg gikk gjennom den store parkeringsplassen på vei til sekreteriatet så jeg kanskje et par hundre syklister som gjorde seg klare til start, og det var en del typer som jeg la merke til (litt fordi jeg kjenner igjen meg selv og litt fordi jeg har opplevd disse typene på nært hold):

• De quasi-profesjonelle. Medlemmer av de store Oslo-klubbene flokker gjerne rundt lagkapteinen, som helst er en tidligere offiser, før rittet starter. Med skarp tone skisseres dagens strategi: Vinne lagkonkurransen, alle skal ta sin del foran i rulla, de som punkterer får klare seg selv, og de som ikke er i stand til å henge med er ikke verdt shortsen de går i. Lagets medlemmer nikker samtykkende om at dette må være den beste strategien før de i plenum stikker til skogs for å late vannet og kontrollere at hverandres urin er blank. Vel ute i løypa er rulla i god gang og de ligger an til rekordtid. Kapteinen roper beskt "sykle tettere, kjøtthuer" og "tett den luka, for faen" til sine egne. Eventuelle forstyrrende elementer som blander seg inn i kjeden får traumatiserende kjeftskurer fra samtlige på laget, og syklister som måtte komme i veien kommanderes til å "holde høyre!!!" i god tid. To-tre stakkarer i laget som punkterer eller ikke klarer å holde hjul kommer ensomt i mål 20 minutter etter at laget har syklet inn til ny løyperekord - men lagkapteinen er ikke fornøyd og ser pessimistisk på Trondheim-Oslo. Alle på laget gleder seg likevel til neste samling.
  
• Utstyrskongen. Det er ikke uvanlig at mennesker blir besatt av ting og investerer gjerne uforholdsmessig mye tid og penger på én ting. Utstyrskongen er et sånt eksempel. Fyren varmer opp på sin eksklusive sykkel som er koblet på en Tacx-rulle (selvfølgelig med eget oppvarmingshjul) mens han vurderer hvilke av de tre hjulsettene han skal bruke. Blikkene forbipasserende får tyder på selvsikkerhet. De første to milene etter startskuddet går er han langt foran i løypa, men etter en times tid flommer laktaten over og han sliter med å henge på halen. Etter målpassering er det rett bort til bilen for å hive inn sykkelen mens han mumler noe om at utstyret ikke holdt. Sannheten er at om han ikke fikk den energibaren av Seigskinnet to mil fra mål så ville han gått i oppløsning. Sjekk gjerne Finn.no dagene etter et ritt; det er ikke umulig hele sykkelparken hans er til salgs til en god pris!
  
• Naturtalentene. For de av oss som trener beinhardt og målrettet for å klare merket i Birken eller være topp 10% i et ritt er Naturtalentene det verste som finnes. Etter en tre ukers latmannsferie i Syden dukker det opp en av disse, på en gammel Peugeot sykkel med ujusterte 9-delt gir lånt av sin onkel. Startnummeret er satt på skeivt, og medsyklistene i startområdet betrakter personen som en kuriositet. Halvveis gjennom rittet henger Naturtalentet med uten anstrengelser, og langspurten de siste fem kilometerne til mål er det ingen som klarer å henge på med (selv om sykkelen skrangler som en gammel vaskemaskin). I mål forklarer Naturtalentet at dette må ha vært ren nybegynnerflaks, og unnskylder seg for å ha slått alle som har trent så mye og lenge. Seks ritt senere, med nøyaktig samme utfall i alle, får Naturtalentet tilbud om kontrakt hos et profflag, mens vi andre fortsetter å klore oss til å komme inn under merkekrav.
  
• Debutanten. Vi har alle vært en Debutant, og det er veldig hyggelig at stadig flere lar seg introdusere til sykkelkonkurranser... Noen fordi de er gode i en annen idrettsgren og vil prøve noe nytt, andre fordi de har inngått et veddemål, og andre som har funnet en ny mening med livet. Så det er litt komisk å tenke på at vi en gang også beinet rundt startområdet i hårete bein med villfarne og spørrende blikk: "Er ikke åtte mil kjempelangt? Kommer jeg i mål før det blir mørkt? Alle andre er da mye mer trent enn meg? Nei fader, nå må jeg på do for fjerde gang i dag! Hva hvis jeg punkterer? Best å ta med nok mat, holder seks energibarer og tre geltuber - og to reserveslanger, men det er jo ikke plass i lommene i trøya! Er det trygt å kjøre så tett bak andre syklister? Og hvor er hardbarka mannfolk - det er jo bare gutter med barberte bein her?"
  
• Seigskinnet. Syklisten selv er den lokale sykkelklubbens gudfar; han var selv med på å grunnlegge klubben og alle de lokale rittene. Sykkelen er helst en Colnago fra 1970-tallet, den samme typen som Merckx hadde da han syklet for Molteni, med gir på ramma og stropper på pedalene. Ved første øyekast ser dette ut som en fortapt pensjonist, men de senete beina og slanke kroppen avslører en dreven veteran. Seigskinnet er sterk som en okse og drar mer enn sin del foran i feltet - nybegynnere og andre ferskinger råtner helt i forsøk på å følge ham. Han gjennomfører sitt 42. Trondheim-Oslo til sommeren (alle ganger under 18 timer). På spørsmål om han trener mye svarer han "nei, det blir bare et par økter om dagen - før og etter formiddagsmaten - hver dag året gjennom". Klassekameratene hans er nå på gamlehjem med gåstol og KOLS, men Seigskinnet selv var han som lett passerte deg på Birkebeinerrennet ved Skramstad på treplankene sine, og som tok merket for moro skyld...
  
• Den distré. Alle lag og gjenger har en distré type som bidrar til en fargerik opplevelse. På tross av at lagkapteinen har gitt ham en huskelapp med hva han må ta med til ritt (sykkel, bekledning, mat, drikke, lisens) glemmer han minst ett av tingene. I bilen, halvveis til startområdet, kommer han på at han har glemt sykkelen hjemme og må snu. Denne forsinkelsen gjør at han ikke rekker å varme opp før rittet skal starte. Heldigvis har en lagkamerat hentet startnummer til ham, så litt tid spares der. To minutter før startskuddet går innser han at han trenger drikke, og beiner til garderobene for å fylle på med vann. En halvtime inn i rittet må han tisse, og to lagkamerater støtter ham mens han lar det stå til i fart. På mirakuløst vis kommer han i mål med laget sitt, og etterpå kjører hjem med sykkelen montert på feil biltak.
  
• Kulene. I alle ritt er det en og annen kule; en ovalt formet person på sykkel. Ved første øyekast fremstår ikke Kula som en trussel, men synet kan bedra! I første motbakke må kula av sykkelen og trille den opp, og du tenker automatisk "sees i mål!". Men så, når du tråkker alt du orker på 52x11 i nedoverbakke for å henge med feltet ditt ser du at Kula seiler forbi deg uten å tråkke engang. For en maktdemonstrasjon av tyngdekraft! Et par mil senere er det duket for en ny motbakke, og igjen så har Kula gått av sykkelen for å trille opp... Nok en gang er det du som har overtaket på kula, men det varer bare til neste nedoverbakke. Den eneste måten å slå kulene på er å delta i ritt som avslutter i motbakke, for eksempel etappen Geiranger-Juvashytta (i Viking Tour).
  

Om noen klager på at det ikke er et fargerikt fellesskap i sykkelmiljøet, så får du oppfordre dem til å delta i ritt!