Jotunheimen Rundt 2009: Skammen å bryte

Årets sportslige høydepunkt ble ett av mine største personlige nedturer på lang, lang tid.

Ikke hør på de som sier "det er ingen skam i å bryte". Det er tull. Smerten over å måtte bryte er uendelig vondere enn smerten man har når man står på som hardest, og denne smerten går ikke over med det første.

Med over 5.500 kilometer i beina, gode resultater i mange ritt, trua på meg selv og kanonvær var jeg sikker på at Jotunheimen Rundt skulle bli en flott opplevelse. Her var det ingen respekt for løypa å spore. Taktisk bommert #1.

Fra Lærdal og opp til Tyin gikk det kanonfort i teten, og jeg hadde ingen problemer med å henge med. Jeg lå bevisst med de helt fremst, uten å ligge for mye i rulla. Snittfart 32 km/t på de seks milene opp til Filefjellet. Ned til Fagernes gikk det en del i rykk og napp, men heller ikke her slet jeg med å henge med. Mørket senket seg over løypa, men luften virket varm og jeg valgte å fortsette i kort/kort (med løse ermer) selv om jeg hadde varme klær i en sekk på Fagernes matastasjon. Taktisk bommert #2.

Ryktene om at de harde rykkene ville skje opp til Beitostølen stemte; det var et hardt rotterace opp, og mange falt av teten... Jeg ble sliten av kjøret og lot de negative tankene slå rot. Andre syklister klaget over hardkjøret, kulda, mørket, bakkene, melkesyra, blodslitet og meningsløsheten. Dette rettferdiggjorde mine negative tanker; jeg lyttet til dem. Taktisk bommert #3.

Jeg valgte å la feltet gå ved Beitostølen fordi jeg trodde jeg ville sprekke om jeg fortsatte å henge med. Dermed aksepterte jeg at 20-30 syklister dro fra meg. Fakta i ettertid viser at jeg lå et stykke under terskel, og ville fint tålt kjøret en god stund til. Taktisk bommert #4.

Fra Fagernes mot Lemonsjøen holdt jeg en stund følge med en håndfull andre. Én av dem brøt - og underbevisstheten min snappet opp dette og fortalte meg "skal ikke vi bryte nå, og få det overstått?". Jeg klarte ikke å henge med, jeg frøs, og jeg begynte å duppe av helt ukontrollert. Å sovne på sykkel er en ekkel følelse. "Nå bør jeg bryte, før jeg sovner og krasjer i en grøft." En hjelpsom dame fra CK Toten-Tråkk passerte i en Volvo og lot meg sitte på til Lemonsjøen. Dermed bestemte jeg meg for å haike med første bil som kom i stedet for å sykle rolig de siste to milene til Lemonsjøen og sove der. Taktisk bommert #5.

Da jeg kom meg til Sogndal og så alle som fullførte var det vemodig og skuffende å tenke at jeg ikke var en av dem. Jeg burde vært en av dem som kom meg over Filefjellet, over Valdresflya, Sognefjell og helt til Sogndal.

I stedet stilte jeg til start med for mye selvtillitt, for lite klær, med manglende evne til å stenge ut mine egne og andres negative tanker, uten å stole nok på egne ferdigheter, og for lite viljestyrke. Straffen ble 23 mil og brutt ritt.

Trøsten er at slike lærdommer gjør en smartere, sterkere og bedre.

All ære til alle som gjennomførte; Jotunheimen Rundt er et blodslit som lite annet, og hver eneste som gjennomfører fortjener honnør.

Oakley har sitert triathlon-utøveren Conrad Stoltz i en av sine kampanjer: "When you get hurt and all your sacrifice adds up to nothing... are you willing to put it all on the line again?"

Ja, det er jeg.

Hver eneste treningsøkt fra nå skal være med ett eneste fokus: Jotunheimen Rundt 2010.

Sees i Lærdal om ett år.

Værgudene har prikket inn Jotunheimen Rundt!

I kveld kl. 2100 står jeg på startstreken til Jotunheimen Rundt, med start i Lærdal. Værmeldingene denne uka har vært varierende, men nå kan Yr bekrefte at det blir kongevær hele fjellkjeden rundt!

Lærdal (kl. 21): 28 grader, sol.

Øye skule (kl. 24): 14 grader, skyet.

Fagernes (kl. 03): 18 grader, noe skyet.

Beitostølen (kl. 05): 15 grader, sol.

Lemonsjøen (kl. 08): 16 grader, sol.

Lom (kl. 10): 21 grader, sol.

Sognefjell turisthytte (kl. 13): 18 grader, sol.

Luster (kl. 14): 29 grader, sol.

Sogndal (kl. 15): 29 grader, sol.

Kan dette være en syk spøk fra værgudene? Vil været vende helt om? Vi får se!