Garmin Edge 705 vs Polar RS800CX - førsteinntrykk

(Oppdatering 25.08.2010: Fullstendig test finnes ved å klikke her.)

Jeg er veldig glad i å måle treningen min og har brukt mange varianter av sykkelcomputere helt siden Cateye CC AT-100 ble lansert midt på 90-tallet.

Fra juni 2006 frem til november 2008 brukte jeg Polar S725X som treningscomputer. I november oppgraderte jeg til Polar RS800CX på grunn av GPS-mulighetene og bedre minne på klokka. Jeg vurderte sterkt å kjøpe Garmin Edge 705 i stedet, men valget falt på ny Polar fordi:

• Polars software for treningsanalyse er velkjent og velbrukt
• Jeg ønsker å bruke klokka til mer enn bare sykling (ski, løp, innetrening)
• RS800CX har GPS-funksjon, så da virket Edge 705 overflødig

I august 2009, etter 7.000 km på sykkel, 700 km ski/løp, og 380 treningstimer bestemte jeg meg for å kjøpe Edge 705 likevel. En rask runde på diverse webshops, og jeg endte opp med å bestille den fra MPX.no. Noen dager senere ankom pakken i posten.

Førsteinntrykk (etter 7 timer/200 km):

• Pluss: Utrolig raskt å komme i gang. Det tok meg fem minutter fra jeg åpnet esken til jeg var klar til å sykle. Og det inkluderte at jeg fomlet en del med strips'ene da jeg skulle sette fast holderen på den ene sykkelen (to holdere følger med i pakken).
• Pluss: Morsomt for statistikk-junkies. Uten videre problemer fikk jeg definert hvilke åtte variabler jeg vil ha synlig på skjermen (tid brukt, klokkeslett, meter klatret, meter over havet, km/t, snittfart, maksfart og distanse tilbakelagt). I tillegg virket kartet bra, sporing hjem overraskende presist og høydeprofil morsomt å få med seg.
• Pluss: Velfungerende skjerm. I solskinn, regnvær og mørkvær er skjermen lettlest og gir ingen irriterende gjenskinn. Og for meg som har hatt Polar'en på armen var det deilig (og uvant) at all data er så lett tilgjenglig på stemmet.
• Pluss: Enkelt å laste opp data. Med en USB-tilkobling blir den både ladet og overfører data til Garmin Connect, Garmins webbaserte analyseverktøy. Det tok noe tid å installere add-ons for at PC og Edge skal snakke med hverandre, men
• Pluss: Morsomt å kunne dele treningsinformasjon online. Man kan lett søke opp andres treningsøkter, dele sine egne, og konkurrere mot andre i deres løyper ved å laste ned deres økter.
• Pluss: Kompatibelt med ANT+. Det betyr at jeg kan bruke wattmålere fra CycleOps, SRM, osv. sammen med Garmin Edge 705!
• Minus: Pulsbeltet som følger med er et monster. Etter årevis med Polars suverene pulsbelter har jeg ennå ikke brukt Garmins belte - den ser rett og slett for ubehagelig ut.
• Minus: Begrenset rapporter/analyse i Garmin Connect. Etter årevis med Polar ProTrainer 5 er det ikke lett å bare konvertere treningsprogramvare, og Garmins alternativ ser begrenset ut i forhold til Polars. På en annen side, Garmins er webbasert og ser ut til å bli oppdatert ofte.
• Minus: Garmin Edge 705 er laget for å brukes med sykkelen, og passer ikke like naturlig når man er på ski, løper eller trener innendørs (Garmin har andre multisport-klokker). Uansett, dens allsidighet er begrenset mot RS800CX, uten at det er en overraskelse.

Jeg skal gjøre en mer utførlig sammenlikning av disse to high-end treningskameratene fra Polar og Garmin etter mer testing, men så langt ser det ut som begge er suverene på hvert sitt område: Polar er best på puls, og Garmin best på navigasjon...

Meld dere på Klatringen til Tryvann søndag 23.08.09

Til alle som leser denne bloggen og er i Oslo førstkommende søndag; meld dere på rittet Klatringen til Tryvann!

Rittet starter ved gressbanen på Smestad og avsluttes på Tryvann, i underkant av 6 kilometer fra start. Dette er Østlandets svar på Alp d'Huez, og en perfekt måte å måle krefter før Birkebeinerrittet.

Gå til www.klatringen.com for å melde dere på! :)

Drammensrittet 2009

Av og til blir jeg spurt om jeg sykler terreng, hvortil svaret er "nei". Den største grunnen til at jeg ikke driver med terrengsykling er at jeg er håpløs på tekniske partier. Det beste eksempelet på ritt som jeg ikke kan delta i ble arrangert lørdag 15.08.09: Drammensrittet. Ifølge rittets hjemmeside består nesten 1/3 av løypa av det som på godt norsk kan kalles teknisk terreng. Det alene gjør at jeg aldri kommer til å stille til start. Hvis målet er å komme fra A til B så fort som mulig, hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig?

Værgudene må ha samlet sammen en ukes beholdning av regn for denne ene dagen; klokken 1150 begynte det å regne, og 1200 startet rittet. Dyre karbonrammer med SRAM XO-gruppesett, DT Swiss-hjul og NASA-utviklede dempegafler rullet av gårde. Jeg satt på Pigen café med en god kaffe og et smil om munnen. Deltakerne satt på syklene sine med nervøse blikk.

Cirka 750 deltakere startet i dette 62 kilometer lange rittet. Hvor mange som fullførte aner jeg ikke, men jeg tar av meg hatten til de som faktisk stilte til start og ga rittet et ærlig forsøk, og til de som på tross av kulde, regn, gjørme og annet faenskap gjennomførte.

Selv om Greg Saw vant på utrolige 2:25 gikk det omlagt tre timer før rytterne kom i mål. Det sier litt om hvor sakte det må ha gått i noen partier. Lene Byberg, World Cup mester for kvinner i terrengsykling, vant på imponerende 2:49. Da premieutdelingen tok plass fikk vi høre at hun var for kald til å stå ute og ta imot premien sin. Det sier litt om hvor harde forhold alle måtte gjennom. Mange kom inn på over fire timer, gjerne over fem også. Det ville nesten vært raskere å løpe distansen...

Ved mål var syklistenedekket i gjørme fra topp til tå. Noen var glade for at det var over, noen jamret seg over at det var et sammenhengende gjørmebad, andre sverget at dette skulle de aldri bli med mer på. Noen fedre med gjørmetryner forsøkte å kose og klemme sine små barn som tok dem imot ved mål, til barnas store fortvilelse.

Speakeren avsluttet dagens ritt med å fortelle at arrangørene har bestilt godt vær til neste år, og han garanterte solskinn. Høyre og Venstre drev valgkamp på hver sin stand på torget samtidig. Hvem som serverte det drøyeste valgflesket vites ikke, men for alle som skal delta neste år håper jeg at speakeren kan holde løftet sitt.

Gratulerer til alle som deltok i det som må ha vært årets gjørmefest! Selv stiller jeg til start i Øyeren Rundt med smale dekk...

Ski og Sykkel har en god oppsummering av rittet her, for de som ønsker å lese mer: http://www.skiogsykkel.no/sykkelsport-aktuelt/284-drammensrittet-2009-arets-vateste-maraton-ritt.

Jeg surfer løpebølgen igjen!

Landeveissesongen er i praksis over for i år. Sommerferien er passert. Engelsk fotball er straks i gang igjen. Rittkalenderen for landevei er mer gistig enn et dansk juletre i midten av romjula. Norseman Xtreme Ironman er unnagjort. Over 15.000 terrengsyklister gjør seg klare til Birkebeinerrittet (jeg deltar ikke i år). Høsten nærmer seg!

Og denne høsten er det løping som gjelder for meg. Det er rart hvordan man glemmer det vonde etter konkurranser - etter fjorårets Birkebeinerløp sverget jeg at jeg ikke skulle løpe mer (Løping som treningsform). Likevel har jeg i år investert i to par løpesko på Löplabbet og er påmeldt Birkebeinerløpet 19.09.09 og Oslo Halvmaraton gjennom Aktiv Mot Kreft 27.09.09.

I fjor trodde jeg at grunnlaget mitt fra sykling skulle hjelpe meg fra Sjusjøen til Rena, så jeg løp kun én tur på 13 km to uker før Birken. Det straffet seg; jeg gjennomførte, men ikke med stil. I år har skal jeg stille mer forberedt.

Løping er faktisk ikke så kjedelig eller så ensformig som jeg lenge har trodd. Kobler man ut følelsen av at man ikke dekker store distanser, slik som man gjør på en karbonflis, og heller fokuserer på teknikk, på treningsutbytte og på at man er ute i det fri så er det faktisk moro. Flytter man løpeturen inn i skogen så blir det enda morsommere. Og trenger man variasjon så er det jo bare å ta seg en sykkeltur eller sette seg på rulla noen timer.

Forrige mandag løp jeg fra jobb på Majorstua helt hjem til Skedsmokorset. 27 km i regnvær og vind. De første 18 kilometerne opp til Gjelleråsen var vonde, og de siste ni var tunge, men jeg kom frem på 2:30. Det er ingen knallsterk tid, men noen slike turer i kombinasjon med skogsløping flere ganger i uka legger grunnlag for en hyggeligere totimerskonkurranse fra Sjusjøen og forhåpentligvis en tid rundt/under 1:40 på Oslo halvmaraton. Og november 2010 venter New York Maraton...

Lykke til, alle som skal løpe Birken og/eller Oslo (halv)maraton i år!

Hvorfor sykle uten hjelm?

Hvorfor sykler mennesker uten hjelm?

På veien til jobb i dag passerte jeg kanskje et dusin syklister på veiene mellom Sinsen og Bislett, omtrent alle sammen i veibanen.

At de velger veibanen fremfor fortauet får være deres privilegium; jeg plages ikke. De som har litt trøkk i tråkket forsinker ikke trafikken - men jeg forstår ikke hvorfor de tregeste syklistene (les: bysykkel, kurv med laptop oppi, skjørt og lange støvletter) må i veibanen. Uansett, med et par unntak syklet alle de jeg passerte uten hjelm.

Trafikken i Oslo i rusjtiden er ikke verdens mest bedagelige, og ikke alle sjåførene er i det hensynsfulle hjørnet. I et ublidt møte mellom syklist og bil er det ikke tvil om hvem som er den myke trafikant. Uten hjelm blir hodet fort eggerøre.

De siste dagene har det også vært mye regn, våte veier og dårlige forhold. Mindre kontroll over sykkelen øker risikoen for uhell. Tidligere i uka krasjet en syklist på vei ned forbi Fagerborg kirke med en traktor - på en glatt veibane. Det er ukjent om hun hadde beskyttelse på hodet, men en hjelm ville uansett bidratt til mindre skader på hode.

Dessuten er ikke hjelmer stygge lengre; de finnes i de fleste størrelser, design og farger. Og selv om en nystylet sveis skulle vært stiligere enn en hvit/sølv Giro Ionos hjelm så er det bedre med hjelmsveis og fungerende hode på jobb enn hjelmsveis i senga på akutten.

Til og med de proffe bruker hjelm nå, og de er noen hakk flinkere enn oss til å håndtere sykkelen.

Så jeg bare spør: Hvorfor sykler mennesker uten hjelm?