Lom – Norges sykkelnirvana?

Ett av verdens flotteste steder for sykling er kanskje Bourg d’Oisans, cirka 50 kilometer øst for Grenoble, i de franske Alpene. Herfra har man umiddelbar tilgang til noen av de nydeligste hors categorie-bakkene fra Tour de France; Les Duex Alpes, Col de la Croix de Fer (Glandon), Col du Galibier, og ikke minst eventyrlige Alp d’Huez.
 
I 2008 besøkte jeg Bourg d’Oisans, og det tok ikke lang tid før jeg falt for syklistlivsstilen: Våkne opp til sol og varme, spise en solid frokost, spenne på seg sykkelskoene og trille til en café for et par deilige kaffekopper, før man syklet opp et vilkårlig fjell til en restaurant for et måltid, og deretter fortsatte videre til et par fjelltopper til før kvelden kom og man tok inn på en restaurant for obskøne mengder mat og et glass vin. Eat, sleep, repeat.
I Norge har vi ikke tradisjoner for legendariske treukersritt, og våre fjellpass har ikke samme legendestatus som Alp d’Huez, Tourmalet, Stelvio eller Gavia, men det betyr ikke at vi ikke kan oppnå nirvana-tilstanden fra Bourg d’Oisans: Min erfaring er at Lom er så nære som man kommer en sykkellandsby, i alle fall på sommeren. Kjente (amatør)ritt passerer gjennom Lom, flotte fjell er tilgjengelige, serveringstilbudet holder høy standard, man har en kompetent sykkelbutikk i nærheten, og naturen rundt Lom er blant Norges flotteste. Dette blogginnlegget ble påtenkt da jeg besøkte Lom i helga, og er min begrunnelse for hvorfor enhver sykkelidiot – og spesielt de med lidenskap for natur og bakker – bør besøke Lom.
Jotunheimen Rundt (og andre kjente og ukjente ritt)
Deltakere av Jotunheimen Rundt – Norges råeste sykkelritt – sykler gjennom Lom til Sogndal, og Lille Jotunheimen Rundt starter her. Jeg kom dessverre aldri så langt som Lom i Jotunheimen Rundt 2009, men jeg prøver på nytt i år. Har man kommet så langt som Lom har man vel gjort unna det verste – natta er over, sola stiger, og man har kun Sognefjellet igjen før man er i mål i Sogndal.
Viking Tour har ved tidligere anledninger også gått gjennom Lom, selv om årets løype ikke besøker byen. Det er lite som har vært deiligere enn å ligge på gresset ved kirka og grille etter endt etappe, så jeg håper arrangørene vurderer å inkludere Lom igjen til fremtidige utgaver.
I tillegg har Kjellis tipset meg om Blåhø Opp (http://www.vaga.kommune.no/blaho/Default.aspx) – et spennende motbakkeritt i Vågå som går 26. juni 2010.

I påvente av Jotunheimen Rundt trener jeg i bakker – her på vei fra Tessand til Randsverk (jepp, motsatt retning av Jotunheimen Rundt, men flott bakketrening!).
Juvasshytta
Veien til Juvasshytta, endestasjon for Norge høyeste riksvei, er under 20 kilometer fra Lom. Jeg har syklet opp denne veien ved to anledninger, og mener det er en av de hardeste stigningene jeg noensinne har prøvd meg på. 14 kilometer med snitt stigning på 9 % er ille nok, men her er det snakk om grusunderlag til å begynne med, og andre halvdel går på grov asfalt uten noen form for vegetasjon rundt til å gi deg ly mot eventuell vind. Prikken over i’en er at du kan se flere kilometer foran deg, så du vet hvilken smerte som venter deg. Mange har med rett kalt dette for Norges Galibier.
24. juli 2007 fikk jeg en velfortjent (?) pils da jeg passerte målstreken på Juvasshytta i Viking Tour. Pilsen gjorde meg ingen tjenester på vei ned igjen til Lom.
Sognefjellet
Sognefjellet er i umiddelbar nærhet; kun 50 kilometer fra Lom er man på toppen av Norges høyeste fjellpass (1.453 meter over havet), og sykler man over til den andre siden havner man i Skjolden. Det er selvfølgelig hardere å sykle opp til Sognefjellet fra Skjolden eller Øvre Årdal, men det er sjeldent at sofagriser har forsert Sognefjellet fra Lom – særlig om man kommer fra Lærdal over Tyin og Valdresflya… Spesielt det aller siste partiet etter Sognefjellet Turisthytte er en syrefest uten like.
16. mai 2010 syklet jeg fra Lom til toppen av Sognefjell som forberedelse til Jotunheimen Rundt. 
Geiranger (og Dalsnibba)
Geiranger er ett av Norges mange ansikter utad – og på UNESCOs World Heritage Site-liste. Selv om Geiranger i seg selv ligger et stykke unna Lom (90 kilometer), er det fint mulig å sykle til og fra Geiranger som en rolig langtur.  Når man kommer fra Lom og stuper ned mot Geiranger er fjorden, fjellene og landskapet som tatt ut av et eventyr. Desto hardere er det når man skal opp igjen – stigningen er like brutal som den er vakker. Har man likevel litt å gå på når man er kommet opp fra Geiranger kan man svinge til venstre videre til Dalsnibba (grusbelagt) for å få en total stigning på 21 kilometer. Har man tid og lyst, bør man vurdere Nibberittet (www.frafjordtilfjell.com) som går i juni.
Fra
15. mai 2010 skulle Jens Peter og jeg kjøre til Geiranger for å sykle Geiranger-Dalsnibba, men et snøras satte en stopper for det.
Bakeriet i Lom
Bakeriet i Lom er etter mine standarder Norges beste bakeri. God kaffe og tilhørende bakeverk hører hjemme i enhver sykkellandsby. Jeg ble frelst da jeg besøkte bakeriet i juli 2007 etter Viking Tours etappe fra Geiranger til Juvasshytta (med overnatting i Lom). Siden da har det blitt en del besøk, og hver eneste gang har deres smørbrød, kaker, bakeverk og kaffe alltid vært eksepsjonelt godt – og servicenivået over enhver forventning. Se gjerne http://www.bakerietilom.no.

Et vakkert syn når man som sulten syklist triller inn til Lom fra Valdresflya, Juvasshytta, Sognefjellet eller Geiranger.
Mer deilige kalorier enn man kan brenne – selv som gal syklist…
Arne Brimi
Hvem har vel ikke hørt om Arne Brimi? Lom er i alle fall Brimis hjemsted, og er man glad i maten (eller mannen, for den saks skyld) er det flust av muligheter for å få sine behov tilfredsstilt. Se http://www.brimiland.no.
JT Sykkel
Sykler man mot Lalm kommer man til en knallbra sykkelbutikk med en ekstremt serviceinnstilt eier. Jeg gikk tom for reserveslanger i fjor da jeg syklet i området, og på tross av at det var sent fredag kveld var jeg velkommen til å stikke innom for å skaffe ekstradelene jeg trengte. Og det er høy standard på sykler og utstyr hos denne karen også, så er man i Lom behøver man ikke engste seg for at sitt fancy sykkelutstyr skulle trenge akutt hjelp. Se http://www.jtsykkel.no.
Naturen
Syklist eller ei; landskapet og naturen i og rundt Lom er utrolig. Grønt og frodig, dramatisk og høyt, ubesudlet og rått. Jeg liker godt å gå i fjellet, særlig på høsten, og Spiterstulen har vært et naturlig startpunkt. Besseggen er heller ikke altfor langt unna, og om man vil ha en ganske kort tur til Galdhøpiggen er Juvasshytta som nevnt kun et steinkast unna. Jeg har ingen erfaring med Lom som skigåer eller vinterturist, men jeg kan tenke meg at det ikke er så aller verst da heller…
Én ting jeg lenge har lurt på er hvorvidt det er lovpålagt at alle bygg i Lom skal være brune… I alle tilfeller, besøk stedet i sommer – helst med sykkel om mulig. Som alternativ til eksotiske alpelandsbyer holder i alle fall denne Opplands-kommunen definitivt mål.

 

Kommentarer

Kommentarer