Oppsummering av mai 2010

Ute skinner sola, jeg begynner å få et  respektabelt solskille på armer og lår, og det er kun igjen noen timer av mai. «Kom mai, du skjønne milde» var budskapet i april, da det føltes som vinteren aldri ville slippe taket. I mai forsvant snøen, men det tok sin tid før varmen omsider kom. Nå ser det endelig ut som go’ været er her, og alle syklister kan glede seg over å sykle i kort-kort i de neste noen månedene.

For min del var mai bra sykkelmåned på tross av enorme mengder regn og kalde dager. I mai 2009 klarte jeg 37 økter, 66 timer, 160 mil, og deltakelse i syv ritt. Det er mulig jeg husker feil, men jeg synes det var kanonflott vær gjennom nesten hele 2009. I mai 2010 er fasiten 45 treningsøkter, 73 timer, 190 mil, og deltakelse i fire ritt. Været i år har ikke stått i stil med fjoråret, som de fleste av dere sikkert kan bekrefte. Nedenfor bilder tatt fra Enebakk Rundt i fjor og i år:

Dette var bra i mai 2010
Det fineste med mai er egentlig at rittsesongen virkelig er i gang, og er man ivrig går det fint an å bli med på et par ritt hver eneste helg. I tillegg forsvinner snøen og man kan begynne å jobbe med solskille på armer og bein. Og til glede og besvær for sine kjærester/samboere/koner/støttekontakter stiller de mer wannabe-seriøse syklistene med barberte bein (det store spørsmålet er for mange HVOR høyt oppe hårshortsen skal sitte). Årets mai ble dessverre en våtere og kaldere opplevelse enn før, men kanskje vi unnagjort årets kvote av kjipt vær nå? Det er lov å håpe! For min del er det fem høydepunkter fra mai jeg vil trekke frem:

• Enebakk Rundt: På tross av det horrible været klarte arrangørene å sette deltakerrekord, som må sies å være bra. Det bekrefter interessen for sykling i Norge når ikke engang syndefloden klarer å stoppe over tusen syklister fra å stille til start. Alle som fullførte Enebakk Rundt fortjener et helt treningsår uten regnvær. Jeg synes rittet var en bra opplevelse fordi den bekreftet at jeg kan trøkke watt og fullføre også under bedritne forhold. Klikk her for min oppsummering av Enebakk Rundt. 
• Randsfjorden Rundt: Det ville urettferdig ovenfor arrangøren Hadeland CK å forvente like gode forhold i år som i fjor, men det ble faktisk ganske bra likevel. Noen stygge byger innimellom var heldigvis ikke nok til å hindre et rekordstort antall deltakere fra å sykle rundt den flotte fjorden. Og selv om jeg gjentar meg selv og mange andre; arrangørene gjorde en utrolig jobb med å lage en flott sykkelfest i ingenmannsland (også kjent som Brandbu). Klikk her for min oppsummering av Randsfjorden Rundt.
• Australske syklister som markerte seg sterkt i Giro d’Italia: Jeg håper Ivan Basso syklet med rent mel i posen da han vant den rosa trøya – han var suveren i årets Giro, og såfremt det var svette og syre (og ikke EPO) som rant ned ansiktet hans var det en fortjent seier. Likevel gleder jeg meg mest over at Cadel Evans tok poengtrøya, at Matt Lloyd tok klatretrøya, og at Richie Porte tok ungdomstrøya. Spesielt Evans har gjort skam på sitt rykte for å være en kjip hjul-snylter. Måtte han ta pallplass i Frankrike i juli!
• Min egen formutvikling. Det er deilig å kjenne at treningen gir resultater. Vekta er under kontroll (som den alltid er for oss som lider av tvangstanker), antall treningsøkter er på et godt nivå («flere om dagen er bra for underhudsfett på magen»), det er stort sett bra kvalitet på hver økt, og at jeg tråkket opp til Tryvann på 18:04 er en bekreftelse på at det går veien. I tillegg fikk jeg noen fantastiske økter i Jotunheimen i mai, der jeg blant annet hilste på Sognefjellet etter et par års fravær. Imidlertid får jeg være realistisk nok til å innse at det er et par hakks forskjell på Cadel Evans og meg…

Ting å glede seg til i juni og fremover
Dessverre er landeveissesongen veldig kort i Norge, og etter juni dabber det skikkelig av. Imidlertid er mange av årets store høydepunkter i juni, og mange av oss sikter mot en formtopp i siste helg av juni når Styrkeprøven avvikles. Det jeg gleder meg best til i juni er:

• Lillehammer-Oslo med Ottestad SK. I fjor kjørte jeg sammen med Sebastian Ferner Johansen i tomannstempo og vi kom inn på 5:03. Det holdt til gode plasseringer og ga troen på tider under fem timer. I år skal jeg sykle med Ottestad, og for min del håper jeg vi kommer inn på 4:30. Årets første A-prioriterte ritt blir de 19 milene mellom OL-byene. Forøvrig ser det ut til en fenomenal deltakerrekord også i Styrkeprøven nå (3.800 som starter fra Lillehammer). Leser du dette og tenker å delta må kjappe deg med påmelding!
• Mange varme dager på sykkelen. Det blir forhåpentligvis mange syrefester i Sørkedalen, Maridalen, Grefsenkollen, og ikke minst Tryvann. I rundt 20 grader, skyfritt og vindstille finnes det knapt noe deiligere å ta seg til (på sykkelsetet, vel å merke). 
• At det fortsatt er igjen seks uker til Jotunheimen Rundt. For meg er det ikke noe mål som står høyere. Påmelding er unnagjort, og jeg får gåsehud av å tenke på at snart står jeg i Lærdal med Tyin, Valdresflya og Sognefjellet foran meg. «Årets vakreste eventyr» brukes om mange konkurranser og ritt, men i norsk sammenheng stemmer det ekstremt godt for akkurat det rittet. Klikk her for min oppsummering av Jotunheimen Rundt 2009.
• Og selvfølgelig begynner fotball-VM i Sør Afrika. Etter måneder med reklame for den norske Tippeligaen («gå ikke glipp av ett av sesongens viktigste kamper, mellom Brann og Hønefoss, der begge lag har lyst på å vinne») så skal det bli befriende å sette seg ned for å se en fotballkamp og vite at det faktisk blir både underholdende og spennende. Jeg tipper Italia vinner, forøvrig.

Til helga stiller jeg til start i Raumerrittet sammen med Jens Peter. Jeg er ikke spesielt glad i terrengritt, og legger derfor lite prestisje i hvordan jeg gjør det her, men hvis været blir bra byr løypa på mye fine skogspartier – og er uansett god trening før Grenserittet og Birken i august.

Nyt juni og gi jernet i rittene som kommer – de tre aller beste sykkelmånedene er i gang!

Kommentarer