konkurranseritt

Raumerrittet 05.06.2010

Forsommerens store terrengritt tar plass i Romeriksåsen, med start og mål på Hellerudsletta. Årets utgave er den niende i rekken, og cirka 3.000 deltakere (?) stilte til start i de mange forskjellige klassene og konkurransene. Så vidt jeg vet har værgudene alltid vært snille med Raumerrittet – Østlandet har opplevd sol og sommer i hele uka som har vært, så til start i dag ventet solfylte og tørre løyper.

Min forrige terrengsykkel solgte jeg uka etter jeg tok merket i Birken i 2008 – meg i terrenget er ikke helt ulikt kuer i havsnød, så jeg har skydd unna terrengritt som best jeg kan. Likevel, jeg disponerer en sykt bra terrengsykkel (Merida O.Nine Team), så for sykkelens skyld har jeg tenkt å kjøre noen terrengritt i år. Flere med erfaring fra rittet overbeviste meg om at Raumerrittet bare er marginalt mer teknisk enn Birkebeinerrittet, så da ble det til at jeg meldte meg på «Olavs Digre» (2-mannslag) sammen med Jens Peter, som debuterte som terrengsyklist. Da jeg stilte til start i dag var det kun andre tur i terrenget siden 2008, så jeg var forberedt på at dette kunne gå alle veier (inkludert til skogs).

Oppladning til i dag ble av samme sort som til landeveisritt; mye søvn, solid frokost, og metodisk pakking av sekk. Ettersom Birken er mitt store terrengmål har jeg bestemt meg for å sykle terrengritt med sekk, så blir det ingen ny opplevelse når jeg starter fra Rena. I Camelbak’en fikk jeg plass til to liter vann, to reserveslanger, pumpe, dekkspaker, verktøy og litt ekstra mat. På sykkelen kjørte jeg uten drikkeflasker, da jeg foretrekker å alltid ha to hender på styret i terrenget. Åtte Squeezy gel-pakker ble pakket under shortskanten; fire på hvert lår.

Jens Peter og jeg hadde to mål og én plan. Målene var å høste terrengritterfaring og bedre seeding til Birken. Planen (som vi brukte 30 sekunder på å koke sammen) var å kjøre hardt til første stiparti, og ta det derfra. Denne planen gjennomførte vi til punkt og prikke.

Frem til første sti kjørte vi som svin og lå forholdsvis godt an i pulja. Jeg bestemte meg for å gå i de tekniske partiene ettersom det kostet mindre tid enn å hoppe av og på sykkelen, samt at jeg slapp å være redd for å skade meg selv eller – Gud forby – sykkelen. Så mens jeg gikk som en krøpling forsvant Jens Peter videre på løypa som en skogsmus. Jeg anser meg selv som en brukbar syklist, så det var veldig pinlig å se utallige syklister skli forbi mens jeg gikk en tur på stien (uten å finne skogens ro).

Mens jeg slet mellom røtter, steiner og gjørme var jeg glad for at dette ikke er fulltidsjobben min; da ville jeg vært en fattig mann. Samtidig irriterte jeg meg grønn over at jeg surret i skogen når jeg kunne ha vært på asfalten og kost meg på godsykkelen. «For en potetåker dette er!» stønnet jeg jevnlig… men så la jeg merke til at alle rundt meg virkelig koste seg, på tross av knall og fall. Og det var ekstra hyggelig da en annen deltaker spurte om jeg var Erik, og nevnte at han kjente igjen meg fra bloggen min (hyggelig å hilse på deg i dag, du med Hard Rocx-sykkelen, Specialized-trøya og Livestrong-hjelmen!). Med nydelig vær, flotte omgivelser og et sterkt element av konkurranse tror jeg alle deltakerne fikk en god opplevelse av hva sykling kan å tilby. Så får det heller være at en og annen sykkelidiot som meg egentlig ikke hører hjemme i terrenget…

Heldigvis klarte jeg å ta igjen omtrent alt det tapte i skogsveiene hvor sånne som meg kunne sykle, og etter at jeg fikk kravlet meg gjennom det andre stipartiet ble det en wattfest som uten like. Kampen for å ta igjen Jens Peter var i gang, og etter tredje tekniske parti (den bratte steinrøysa) ble endelig kontakt gjenopprettet. Jeg hadde mye futt i beina og lot det stå til frem til mål. Spesielt da vi kom ned til asfalten etter golfbanen var jeg i praktslag og plukket rygger én etter én. «Dere som knuser meg i terrenget…» tenkte jeg bare etter hvert som jeg passerte folk.

Målgang kom etter 3:22:50, som ga meg 15. plass av 40 i «Olavs Digre» – og som ville holdt til 594. plass av 1459 i den ordinære herreklassen. Jens Peter kom rett etter på 3:27:51, som etter alle standarder er en flott tid i første terrengritt. Gratulerer med det, Jeppe!

Vanligvis sliter jeg voldsomt i sol og varme, men i dag var jeg veldig disiplinert med å drikke jevnlig (Camelbak eller liknende er perfekt i slike ritt!), og jeg inntok gel hver 30. minutt uten unntak. I tillegg fikk jeg i meg Cola med kaffe (forferdelig smak, men takk til han som ga meg den) som helt sikkert bidro positivt. For dere som er opptatt av ernæring under ritt kan jeg tipse om Squeezy gel. Jeg har alltid brukt Maxim, men gamblet på Squeezy i dag og det var en suksess av to grunner: Mer tyntflytende som gjør det lettere å ta til seg, og innpakning som er mer plasseringsvennlig.

Det er mange proft gjennomførte ritt i Norge om dagen, men Raumerrittet-arrangørene er på toppnivå. Stemningen på Hellerudsletta med alle aktørene som er tilstede og opplegget i start-/målområdet, samt godt merket løype og flust med funksjonærer… slikt gjør det til en stor glede å være deltaker. Tipper mange rittdebutanter i dag fikk mersmak, som forhåpentligvis bidrar til å løfte sykkelsporten enda mer.

Gratulerer til alle som gjennomførte i dag – dette var totalt sett en flott kraftprøve, og de av dere som virkelig gutset i terrengpartiene imponerte meg stort! Samtidig vil jeg si grattis med flott andreplass til Ole Christian Fagerli i eliteklassen. De som så eliten sykle i mål la nok merke til hvor høyt nivå de gutta holder – helt utrolig å komme i mål på rundt 2:30!

For min del blir det nå asfalt igjen – neste helg venter Mjøsa Rundt, så Lillehammer-Oslo, Jotunheimen Rundt og ikke minst L’Etapé du Tour. Skal bli godt å slippe å tenke på stivalg, røtter og dempegafler, og heller fokusere på det jeg faktisk liker – sykle fort på veier!

Informasjon om rittet finner du her: http://www.raumerrittet.no/.
Resultater fra rittet finner du ved å klikke her.

Rittdata fra Garmin Edge 705:

Bilder kommer forhåpentligvis etter hvert…

Rittets offisielle bilder tilgjenglig her: http://www.raumerrittet.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=128.

Kommentarer

7 Comments

  • Anonymous sier:

    Erik,
    Dette var trist lesning. Din holdning til stistykling må gjøres noe med. Forslag til kur for ettersesongen.
    Innkjøp:
    – Ett sett klissedekk, for eksempel Maxxis Ardent, 2,25?
    – Nakkekrage (for å unngå at blikket rettes like foran hjulet)
    – Hurtigklemme til setepinnen for justering 2-4 (?) cm når du er på sti.
    Tiltak:
    – Første terrengparti i Raumerrittet (som vel ligger i hagen din)
    – Del inn i 10 soner
    – 2 økter i uka med tracking av antall soner som sykles uten fotisett.
    – Etter hvert samme prosedyre i parti 2

    Effekt:
    – Glatt gjennom uten fotisett på Raumerrittet
    – Minst 20 min bedre tid i juni 2011
    – 2-3 minutter på Birken og Grenserittet

    Oddbjørn (liker både asfalt og skogbunn)

  • Sykkelerik sier:

    Hei Oddbjørn,

    og takk for gode råd! Nakkekrage har jeg faktisk allerede, men jeg er usikker på hvor bra det funker i praksis på sykkel (er helt ok på rulle). 🙂

    Skal definitivt følge opp på dette – men det blir ikke før slutten av juli etter sommerferien (først skal en del flotte asfalt ritt unnagjøres).

    I går var jeg ganske bestemt på å ikke stille i Raumerrittet igjen, men jeg kjenner nå at kanskje jeg skal prøve likevel – om jeg kunne kutte 10 minutter på stipartiene så ville tiden min vært nesten respektabel.

    Hva kom du inn på, forresten?

  • Anonymous sier:

    Takk for en flott blogg og en fin rittrapport. Synd at du hadde en så dårlig opplevelse i terrenget, men kanskje ikke noe mer å forvente hvis forrige terrengtur var i 2008? 🙂 Både terrengparti 1 og 2 er enkle saker med litt trening og da kommer god-følelsen og smilet rett etter. Raumerritt-løypa er flott for rolige langturer, spesielt ut over høsten. Bare si i fra hvis du har lyst på selskap så blir jeg med på en søndagstur. Som inspirasjon til et mulig neste års ritt så tror jeg glatt du er god for 2:55 under gode forhold (jeg kjørte selv på 3:00:53)

    Hilsen han som alltid hilser når vi møtes på vei til jobben 🙂

  • Anonymous sier:

    Høres ut som du allerede har en å følge etter. Den beste trening i skogen er med en som kan det foran.
    3.16 i M5054 (som i fjor…). Men 3.10 er målet.
    Oddbjørn

  • Sykkelerik sier:

    Oddbjørn: Det var jo en meget respektabel tid du fikk – og sterk plassering. Gratulerer!

    Han som alltid hilser: Takk for tilbakemeldingen! Hvis jeg har mulighet til å komme under 3:00 neste år så kanskje jeg prøver meg… vi kan jo ta en økt eller to i august og utover? Forresten, er det du som har den Astana-blå Giro-hjelmen? Eller blander jeg nå? Du får rope ut neste gang vi sees på vei til jobb 🙂

  • Anonymous sier:

    Jeg kjører med blå (Astana? huff det var vel derfor den var på tilbud) Giro hjelm på raceren og rød Limar hjem på terrengsykkelen. Blir vanskelig å rope i den farten, men jeg skal vinke ivrig 🙂

  • Sykkelerik sier:

    Så lenge det ikke står «I love Vinokourov» på hjelmen så er den jo mer enn godkjent. 🙂

    Om vi ikke har for høy fart ved neste passering får vi hilse skikkelig. Artig at man begynner å kjenne igjen og komme på hils med alle som sykler Riksvei 4.

    Du har vel ikke blitt forbipassert av hun dama som selger sykkelhjul med motor i? Følte meg dum da hun passerte meg opp Gjelleråsen på en gammel Cannondale, og jeg var på min fresche racer. Motoren forklarte mye… 🙂