konkurranseritt

Lillehammer-Oslo (og Den Store Styrkeprøven) 26.06.2010

Ett av årets største høydepunkt for norske landeveissyklister er over – i helga ble Den Store Styrkeprøven avviklet. Som vanlig for sykkelritt ble det også her deltakerrekord, og fantastiske 6.555 deltakere i de fire distansene fullførte i solskinn og ellers flotte forhold.

Aller først er det på sin plass å liste opp de viktige fakta fra rittet. Det ble mye sterke tider i år, og selv om Velo Zoncolans tid fra Trondheim i fjor ikke ble truet er det mange som skal være stolte av sine prestasjoner i de forskjellige distansene. Jeg synes det er litt trist at det kun er 20% kvinner på deltakerlistene, men man kan jo håpe at likestillingen etter hvert preger sykkelritt også. Jentetråkket fra Hamar er i alle fall et godt steg i den retningen.
Beste tider (jeg anser Styrkeprøven mer som lagkonkurranse enn en individuell konkurranse, så jeg oppgir laget før rytterne):
  • Trondheim, kvinner: 15:12:08 ved Trondhjems VK (Dybwad og Meland)
  • Trondheim, menn: 13:51:04 ved CK Victoria (Gaundal, Nevin, Berge, Oterholm, Jermstad, Valseth, Estil, Walstad, Berget, Kattem, Hangerhagen, Lea, Sundet, Fenstad og Ullebø)
  • Lillehammer, kvinner: 4:37:19 ved CK Nittedal (Larsen)
  • Lillehammer, menn: 4:08:04 ved United Bakeries (Christophersen, Høydahl, Bratland, Lian og Ahlsand)
  • Hamar (kun kvinner): 3:42:47 ved Moss CK (Haagensen, Waagen, Been, Johnsen, Lindberg, Janitz, Sandaker, Kristiansen, Mork-Johansen og Gressløs)
  • Eidsvoll, kvinner: 1:42:39 ved Østbygda IL Sykkel (Lund)
  • Eidsvoll, menn: 1:30:12 ved IF Frøy (Kjærnsmo)
Deltakerinfo (antall fullførte):
  • Trondheim: 2.119 totalt, fordelt på 1.982 menn og 137 kvinner
  • Lillehammer: 2.993 totalt, fordelt på 2.621 menn og 372 kvinner
  • Hamar: 473 kvinner (det er tross alt «Jentetråkket»)
  • Eidsvoll: 970 totalt, fordelt på 597 menn og 373 kvinner
Jeg syklet med Ottestad SK, av mine tre ritt med A-prioritet i år var Lillehammer-Oslo det første (de to neste er Jotunheimen Rundt og L’Étape du Tour). Etter fjorårets 5:03 var mitt opprinnelige mål for rittet å komme under fem timer, og dette målet ble etter hvert justert til å komme i mål på under 4:30… Ingenting som hårete mål!
Klok av skade fra Mjøsa Rundt styrte jeg unna all mat som kunne føre til økt vannlating i dagene før rittet, og dermed slapp jeg unna den beryktede ekornblæra som gjorde at jeg måtte stoppe to ganger i forrige ritt. Oppladningen denne gangen hadde derimot en veldig interessant vri: Jeg hadde avtalt med Joar Hansen på Testlab’en på Høyskolen i Lillehammer at jeg skulle ta en terskel- og VO2max-test et par timer før start. Så mens de fleste andre deltakerne reket rundt Håkons Hall satt jeg på en ergometersykkel på høyskolen og fikk presset meg til en ny bestenotering på 69,2 ml/kg/min (ved 400 W). 60 minutter senere sto jeg på startstreka med resten av Ottestad SK…


Antageligvis ikke den smarteste oppvarmingen som finnes…

Den første timen gikk det som en kule, og vi hadde puls og watt godt over det bærekraftige. Rulla fungerte veldig godt med spissing i front og omtrent ingen luker å tette. Ned Brøttumsbakken gikk det så fort at jeg ikke turte se på computeren. Jeg kan ikke huske så varme forhold i ritt så langt i år, og var obs på inntak av næring og drikke hele veien (forøvrig kan Windose gels anbefales!). Vi passerte Hamar på respektable 1:17 og både puls og watt roet seg til et mer fornuftig nivå.
Rett etter Hamar bar det opp bakkene til Stange gjennom Ottestad, og følelsen av å sykle gjennom «hjemmebane» var enorm med alle de flere hundre som jublet på oss langs veiene. Langing ble også gjennomført på en god måte uten at vi tapte noe tid i prosessen. Mot Tangen ble det kjørt kontrollert, men hardt, og rulla fungerte godt med rundt 20 stykk som alle bidro godt.
Langs gamle E6, ved Strandlykkja, knakk jeg en eike på bakhjulet mitt og måtte slippe laget. Heldigvis hadde vi en servicebil med oss, og jeg fikk raskt og effektivt satt på et reservehjul. Jeg tenkte først at jeg ikke hadde mulighet til å ta igjen laget, men etter 10 minutters knallhard temposykling fikk jeg igjen kontakt med laget. Etter litt hvile i sekken og et par Windose-gels hivde jeg meg inn i rulla igjen og vi dundret videre.
Før Minnesund tok vi igjen et annet lag på E6, der vi snek oss mellom biler og andre syklister. Å drive forbipasseringer på smale motorveier med biler og syklister i alle kanter var en spennende opplevelse som jeg gjerne lever foruten, men det hører med i spillet. Ved Minnesund hadde vi ny langing, og jeg merket at vi begynte å tære på energinivået og moralen: Det tok sin tid å komme i gang med rulla igjen, og ting virket ikke like smooth som for et par timer siden. Eidsvoll ble passert etter 3:04, og like etter kom Team Ullevål forbi som tok seg tid til å lære oss at «høyre» er den siden armen viskriver med.
Da vi nærmet oss Mogreina var det blitt veldig varmt, og mine ellers så tighte og stive Sidi Ergo 2-sko begynte å stramme voldsomt rundt rista – så kraftig at jeg fikk kramper i føttene. Smertene var så jævlige at jeg måtte slippe meg ned i sekken i en periode (som varte i 15 kilometer). I tillegg protesterte magen litt mot den store mengden gels og sportsdrikke den hadde tatt imot, men etter en peptalk med meg selv la innvollene seg til ro igjen. Antall bidragsytere fremst i rulla var nok mindre enn oss som lå i sekken, så mange takk til de som gravde ekstra dypt frem mot Olavsgård.
Opp bakkene ved Frogner og fra Olavsgård klarte jeg å legge meg i rulla fremst, og bidro med det jeg kunne. Vi var vel da seks stykk som rullerte fremst. Den siste bakken fra Olavsgård er egentlig ikke så bratt, men i går var den forjævlig. Om man havner i helvete så sykler man vel opp den bakken til evig tid…
Den siste mila på Økernveien mot mål gikk ekstremt fort, og jeg prøvde å bidra litt i front, men føttene føltes som de hadde tatt fyr og jeg slet med å henge med inn. Likevel, det holdt opp den siste sure bakken og ned til mål… Jeg skjønte ved Skedsmo at 4:30 ikke ville holde, men vi kom likevel inn på sterke 4:36 – for meg en forbedring på 27 minutter, og ny lagrekord for Ottestad SK. Selv om ikke alle som startet hang med helt til slutt, var vi veldig mange som kom inn sammen: Bjørn Granli, Espen Rødseth Hansen, Tom Nerheim, Roar Nylende, Jens Wolsgaard, Simen Nordal, Odd Hellek Tangen, Tom Werner Hansen, Espen Nyland, Pål Thorvaldsen, Arne Kristian Holter, Kjell Vidar Brumoen og Ronny Pedersen.
Det var synd at målet om 4:30 ikke gikk, men som vi var enige om i målområdet kunne vi nok ikke kjørt så mye bedre enn vi gjorde heller… Været var stort sett perfekt, og vinden var ikke plagsom (den var vel direkte hjelpsom frem til Hamar). Om jeg hadde sluppet smertene i føttene så hadde jeg kanskje kunne bidratt noe mer, men etter målgang var jeg såpass sliten at jeg tror ikke jeg hadde mye mer å gå på. Så det opprinnelige målet om å komme inn godt under fem timer klarte vi glatt – med ny pers samtidig – og så får heller 4:30 bli noe å sikte mot i 2011.
Forøvrig må jeg nevne at samboeren min (som har tatt bildene nedenfor) tok meg imot med en klem og masse mat og drikke. Hun har vel erfaring med at jeg er på føling-nivå i mål etter ritt, så et par søte skillingsboller fra Baker Hansen gjorde underverker! Ellers vil jeg takke alle i Ottestad SK, både i laget som syklet og ikke minst apparatet rundt. Stemningen innad i laget før, under og etter rittet var fantastisk bra. Langingen på hjemmebane og ved Minnesund var gull verdt, og uten servicebilen ved Strandlykkja kunne jeg ikke fullført. Som jeg har påpekt tidligere i bloggene mine – sykling er like mye en lagsport som en idrett for individualister, og Styrkeprøven er et godt eksempel på dette.
I tillegg skal arrangørene ha klapp på skulder for god gjennomføring. Matstasjonene vet jeg fra tidligere år at holder høyt nivå, som mange sikkert satte enorm pris på. I tillegg var det masse funksjonærer i omtrent alle kryss, og resultatene ble gjort tilgjengelig umiddelbart. Dessuten er det masse liv og røre i både start- og målområde, som seg hør og bør.
Neste års målsetninger skal jeg ikke se på før til høsten, men å komme inn på under 4:30 på Lillehammer-Oslo står høyt i kurs…

Fortell gjerne om din opplevelse i kommentarfeltet nedenfor!

Resultatlister fra Styrkeprøven: Klikk her.
Interessante blogger:
Bilder (alle av Hege Jakobsen – ta kontakt om du ønsker å gjenbruke bildene selv):

På vei opp siste kneik før mål (meg i Livestrong-brillene og det døde ansiktsuttrykket).


Pål, Konrad og Tom tar en rask evaluering (eller er enige om at smerte er feighet som forlater kroppen).

Mulig jeg har svettet litt mye? Uansett, Yt proteinshake smaker greit i mål…
Ottestad SK gruppe 2 passerer Skedsmo.


Ingenting er morsommere enn familemedlemmer som heier sine syklistfedre/-mødre frem…


IF Frøy gruppe 2 ruller gjennom Skedsmo på vei til 5 timers-tiden. Jens Peter stikker frem trynet litt bak i gruppa.

Kommentarer

12 Comments

  • Anonymous sier:

    Gratulerer Erik – imponerende prestasjon og flott beskrivelse! Utrolig hyggelig at du har satset videre på sykling. Jeg glemmer aldri turen vår fra Trondheim (den ordentlige styrkeprøven ;-)) i 2007. Jeg har fortalt mange om etappen vår mellom matstasjonene på Rustadhøgda og Hamar. Du hadde stappet i deg alt for mange pølser på matstasjonen, det var midt på natta, øsende regnvær og knapt to-sifret antall grader. Da jeg ropte til deg var det ikke svar å få. Som jeg pleier å beskrive det: «beina gikk – men gutten sov!» Stoppe var ingen option. Da hadde vi «frysi oss fordærva». Vi kom fram til Hamar, og etter 15 min søvn og mye kaffe gikk det fint. Imponert over at du fullførte, og over at du har fortsatt med sykling etter et så brutalt første møte med Den Store Styrkeprøven! Lykke til videre! Hilsen Ivar J. Knai

  • Salte sier:

    Morsomt å lese om dine erfaringer Erik! Flott beskrivelse og imponerende med 4.36 i slutt tid!

    Selv syklet jeg med en gjeng fra Trondheim. Stikk innom bloggen vår for en titt, http://www.t5-styrkeproven.com

  • Sykkelerik sier:

    Ivar: Takk, og ikke minst gratulerer til deg med enda en gjennomført (ekte) DSSP! Jeg tviler på at jeg stiller til start igjen fra Trondheim noen gang, men du skal ha mye ære for at jeg fullførte i 2007 (uten deg hadde jeg vel sovet i en grøft ved Furnes). Til alle andre som leser: Møter dere på Ivar Knai i et ritt, så er det en av sykkelmiljøets hyggeligste personer!

    Salte: Gratulerer med gjennomført! Over 31 timer på sykkelsetet OG fullføre rittet er en imponerende prestasjon. Regner med dere stiller igjen til neste år… 🙂

  • Gratulerer med vel gjennomført! Jeg var med Rye-Tempoen i samme rittet, og hadde en svært tung dag «på jobb». Vi startet med å kjøre syre på halve laget første timen, mens vi kjørte etter ett skjema som var vel optimistisk. Etter det så var det bare å bite tennene sammen og håpe på at det hele snart skulle være over 😀

    Jammen bra VO2max på deg må jeg si! 🙂

  • Sykkelerik sier:

    Marius: Det var vel flere av oss som startet litt for hardt. Høy spenning, morsomt terreng og medvind fra Lillehammer bidro til vi ble for harde på gasspedalen… Men da vet vi det til neste år.

    Imponerende tid dere kom inn på også – gratulerer med det! 🙂

  • Anonymous sier:

    Psst: YT «proteinshake» = vanlig sjokomelk til blodpris..

  • Sykkelerik sier:

    Anonym: Du har forsåvidt rett – Yt proteinshake smaker faktisk mindre godt enn vanlig sjokolademelk, så det blir nok 0,5 liter Litago heretter.. 🙂

  • Anonymous sier:

    Leste innlegget ditt på mobilen og fikk ikke med meg hvem forfatteren var før jeg kikket på bildene på bunnen og synes jeg så noe kjent, så da må jeg jo bare legge inn en kommentar.

    Jeg syklet Eidsvoll – Oslo i år sammen med noen kolleger, og synes det var riktig hyggelig, men jeg bl elitt overreasket over den voldsome aggresjonen noen viser og kjenner igjen denne «høyre»-skrikingen som du beskriver. Glad for at flinke folk som deg får den også og ikke kun amatører som meg.

    Jeg gleder meg til neste år, da skal jeg ta dette mye mer alvorlig; og du må love og ikke sjekke tiden min (flau) …

    Hilsen,
    Pål R.
    Som arbeidet samme meg deg hos den store gamle elefanten i fjor.

  • Nikoline sier:

    Jeg er en av de 20 prosentene damer som deltok på styrkeprøven i år. Startet (som en av 137, ifølge oversikten din) fra Trondheim, med et lag som talte 11 gutter og 6 jenter. Vi fullførte på 21:57, og jeg hadde en helt fantastisk opplevelse! Jeg har ikke syklet racer før i år, og er virkelig bitt av basillen, så jeg skal i alle fall gjøre mitt for å bidra til sterkere kvinnelig sykkeldeltakelse 🙂

    Gratulerer med imponerende prestasjon fra Lillehammer, moro å lese beskrivelsen din!

  • Sykkelerik sier:

    PålR: Så du har blitt syklist, du også?! Gratulerer med gjennomført. Du som ikke har spesielt mye dødvekt å dra på bør vurdere bakkeritt – tror du har potensiale der. Ta gjerne kontakt etter ferien, så kan vi sykle opp Tryvann et par ganger. Tror du blir positivt overrasket over mulighetene du har i bakkene.

    Nikolone: Utrolig bra gjort! Trondheim-Oslo er kanskje noe av det hardeste og kjedeligste jeg har gjort på sykkelen (syklet på rett under 21 timer i 2007), så hvis du syntes dét var moro så har du mye å glede deg til. Tenker du får mer fart på basillen om du prøver noen andre ritt også… 🙂

  • Pål R. sier:

    Det hadde vært hyggelig. Tar kontakt i august. Usikker på hvor lenge jeg klarer å holde følge, men du venter vel på meg på toppen.

  • Sykkelerik sier:

    @PålR: Vi sees i august. Og vi skal nok presse en god tid ut av deg!