I fjor gikk det - som faste lesere vet - ikke så veldig bra i Jotunheimen Rundt (oppsummering her). Én uke med innflytting, oppussing og Ikea-besøk i forkant av rittet var ikke den beste oppkjøringen. I tillegg stilte jeg nok opp uten skikkelig respekt for løypa, med for lite klær for nattsyklingen og lot de negative tankene styre. Det var veldig synd, for de fantastiske forholdene i fjor er det ingen garanti for at vi får i år.
Langtidsvarslene når det gjelder vær ser ikke veldig oppløftende ut, dessverre: En runde på Yr.no tilsier at det blir overskyet og mellom 8 og 20 grader fra start frem til Sognefjellet, og frem til mål i Sogndal er det fare for regn. Nå er langtidsvarslene på Yr.no like troverdig som en rusa lystløgner, så jeg hadde ikke brydd meg for mye med værmeldingene før onsdag-torsdag. I fjor var det jo spådd skikkelig uvær helt til noen dager før, og så ble det en varmegryte uten like. Så akkurat værmeldingene legger jeg ekstremt lite vekt på enn så lenge.
Jeg liker å tro at jeg er bedre forberedt i år; det har blitt over 550 mil i beina, veldig mange terskeløkter opp til Tryvann, inspeksjon av JR-løypa mellom Randsverk og Sognefjellet, og generelt har jeg prestert litt høyere nivå enn i fjor både i ritt og på trening. Nå er også Lillehammer-Oslo unnagjort, og den siste uka har gått med på å kjøre opp Tryvann en del ganger, sørge for at sykkelen er klar for JR, og hvile mye.
Den siste dagene før rittet kommer jeg til å sykle opp Tryvann fire ganger på terskel, og ellers blir det kun rolige turer. Det er uansett for sent å gjøre annet enn å vedlikeholde formen og unngå skader og andre dumheter og uhell.
I dag har jeg brukt litt tid på å ordne utstyr og ernæring. Nye cleats er blitt skrudd på skoene mine, en pall med gels og sportsbarer er kjøpt inn, og et godt utvalg av bekledning er vasket og pakket til avreise.
Mens Tyskland gruset Argentina sto jeg på terrassen og vasket sykkelen, smøret drivverk og satte på nye bremseklosser.Jeg knakk en eike på bakhjulet under Lillehammer-Oslo, men Raske Sykler kunne heldigvis sette inn en ny eike veldig fort, så da blir det "standard issue" med SRAM S40-hjulsett med PowerTap-nav til Jotunheimen Rundt også:
Drivverket har fått en skikkelig vask og smøring. Hittil har SRAM Red fungert helt smertefritt, men krever også jevnlig vask og vedlikehold. Kranklageret har blitt smørt og skivene foran har blitt strammet godt til på kranken.
Nye bremseklosser er satt på. Nedoverbakkene fra Tyin, ned mot Lom og ikke minst fra Sognefjellet til Skjolden er alle lange og bratte, så det er veldig greit å kunne dempe farten. Slitte klosser anbefales ikke om man skal sykle 430 kilometer. I tillegg har jeg satt på og fått kjørt inn Continental Grand Prix 4 Season-hjul, som jeg har gode erfaringer med på norske veier:
Sterke lys foran og bak er nødvendig, mest for å bli sett når man sliter seg over Valdresflya. Det blir aldri helt mørkt over fjellene i juli (såfremt det ikke er dårlig vær), men i høy fart på kvelden og natta er det veldig greit å lett kunne se de rundt seg:
I fjor stilte jeg med 11-delt Super Record med 12/25 bak og 53/39 foran. Det fungerte veldig greit opp til Tyin og Valdresflya, og i år kjører jeg med SRAM Red med 12/26 bak og 53/39 foran - som jeg vet holder opp Sognefjellet også. Er du selv usikker på hva du bør ha av utveksling så kan kompaktkrank eller 27 tenner bak være smart. Jotunheimen Rundt har ingen styggbratte bakker, men de tre store stigningen er lange - og det er vel lengden som er utfordringen med både bakkene og med rittet forøvrig:
Som tidligere deltakere (og nerder som koser seg med løypeprofiler) vet, består rittet av 430 mil, over 4.500 høydemeter, og tre solide stigninger og en liten kneik mellom start i Lærdal og mål i Sogndal (løypeprofil hentet fra www.jotunheimenrundt.com):


Alle timene inne på rulla, ute i sol og i regnvær har vært for ett formål - gjennomføre Jotunheimen Rundt. Så det er bare å glede seg. Jeg får gåsehud og sommerfugler i magen av tanken på at nå er det Jotunheimen Rundt igjen.
Torsdag reiser jeg til Lærdal. Hils gjerne på meg om dere treffer på meg i Lærdal, langs løypa eller i Sogndal. - om fjorårets deltakerantall er noe å gå etter så er blir vi rundt 1.000 som stiller til start i Lærdal fredag 9. juli 2010 kl. 2100. Snart er årets høydepunkt i gang for mange av oss!
Som tidligere deltakere (og nerder som koser seg med løypeprofiler) vet, består rittet av 430 mil, over 4.500 høydemeter, og tre solide stigninger og en liten kneik mellom start i Lærdal og mål i Sogndal (løypeprofil hentet fra www.jotunheimenrundt.com):


Alle timene inne på rulla, ute i sol og i regnvær har vært for ett formål - gjennomføre Jotunheimen Rundt. Så det er bare å glede seg. Jeg får gåsehud og sommerfugler i magen av tanken på at nå er det Jotunheimen Rundt igjen.
Torsdag reiser jeg til Lærdal. Hils gjerne på meg om dere treffer på meg i Lærdal, langs løypa eller i Sogndal. - om fjorårets deltakerantall er noe å gå etter så er blir vi rundt 1.000 som stiller til start i Lærdal fredag 9. juli 2010 kl. 2100. Snart er årets høydepunkt i gang for mange av oss!
10 kommentarer: