Totalt var over 25.000 påmeldte, mens cirka 20.000 stilte til start i de forskjellige øvelsene. I det ordinære Birkebeinerrittet på lørdag stilte 14.656 deltakere til start, og cirka 13.500 fullførte. Med andre ord regnet 1.100 deltakere bort - langt færre enn man skulle tro.
Rena tidlig lørdag morgen siste helga i august. Vanligvis i sol, denne gangen i kraftig regn.
I uka før Birken har det vært utrolig mye skriverier i mediene om rittet. På diskusjonsfora på nett har deltakere diskutert om de skal kjøre på Race King eller Racing Ralph, om de skal kjøre på 3 eller 3,5 bar, om de skal prøve sin nye sykkel eller ikke, og om GPS-koordinater til startstedet i Rena (i tilfelle det skulle være vanskelig å finne), og så videre. Birken engasjerer utrolig mange - det høres rart ut at mindre enn 0,5% av befolkningen faktisk deltar!
Torsdag hentet jeg min flotte Merida O.Nine Team fra service på Foss Sport, og fredag kveld var jeg faktisk hypp på å stille. Målet har vært enkelt: Avslutte under 3:30. Jeg er ikke det minste glad i terrengritt, jeg har ikke sterke følelser for Birken, det berømte merket har jeg tatt før, og da jeg skjønte at ikke 3:30 være innen rekkevidde på grunn av forholdene falt avgjørelse: Dette gidder jeg ikke. I stedet stilte jeg opp som sjåfør og oppmann for sykkelfrue-Hege og Jens Peter.
Ettersom jeg ikke deltok selv kan jeg ikke fortelle så mye om hvordan rittet var som deltaker - men Hege gjennomførte rittet - klikk her!
På Rena lørdag morgen var det mye trafikk og et yrende liv. Vanligvis er det mye skravling og god stemning i sentrum, men i år preget tydeligvis været atmosfæren. Slitne kommentarer som "jajaja, det regner visst litt" og "du kan spøke og le, men regn kan alle se" kom med jevne mellomrom.
For meg var det rart å være tilstede uten sykkel og startnummer, men det var samtidig morsomt å se alt som en flue på veggen: I startbåsene sto folk med helt blanke blikk og ventet på startskuddet, slik som alltid. Mellom bodene og teltene løp syklister febrilsk rundt for å levere bagasje, kjøpe regnjakke, pumpe dekkene eller justere girene.
Hege og jeg ble i hvert fall enige om at for henne ville sko med tykke skoovertrekk, shorts, knevarmere, tre lag på overkropp inkludert ulltrøye og tykk regnjakke, buff rundt halsen, sykkellue på hodet, hjelm, briller med gult glass og Sealskin-hansker være et ganske trygt valg. Noen stilte i syltynne klær som om de skulle på et vanlig landeveisritt i sola, andre stilte i komplett regnantrekk, og noen trillet rundt i poncho. Kanskje Norrøna eller Bergans kan tjene penger på en one piece av Gore-Tex designet for syklister? Hvis det fantes, så ville nok alle på Rena kjøpt et slikt plagg på lørdag!
I Merida-teltet jobbet Eystein Stokstad kjapt med å gjøre de siste justeringer for utallige desperate deltakere; alt fra nedslitte sykler til råflotte konkurransemaskiner trengte en siste finpuss før starten gikk. Er det ikke rart hvordan Birken er årets ritt for omtrent alle deltakere, og så satser så mange på å fikse utstyret i siste liten?
I Merida-teltet fikk mange deltakere dagen reddet av Eystein som justerte gir, bremser og Gud vet hva ellers...
De som tilsynelatende hadde ting under kontroll varmet enten opp i spinningteltet til Merida og SATS, eller sto under et telt og ventet på sin tur. Det eneste som kunne gjort forholdene mer bedritne er om det snødde, og de som fristet lykken over fjellet gjorde det virkelig i Birkebeiner-ånden. Det skulle vært morsomt å visst hva alle tenkte da de sto i startområdet...
De fleste fant et telt å stå under mens de ventet på sin tur (til venstre). Øyvind Rakkestad følger Ole Christian Fagerlis tips om sykkelcaps under hjelmen (til høyre).
Etter å ha sett flere venner og kjente starte i tillegg til Hege og Jens Peter tok jeg turen over til Lillehammer. Bare å komme meg til Hamar tok et par timer i køkjøring, så det hjalp å kjenne "skogsveiene" på østsiden av Mjøsa.
Å komme seg fra Rena til Lillehammer tok sin tid, også for oss som valgte å kjøre
På Lillehammer var det overraskende mye liv i det kraftige regnværet. Deltakerne virket iskalde, og de fleste kommenterte om hvor kaldt det hadde vært over fjellet og spesielt fra Sjusjøen. Det er ingen bombe at man har vært våt i to-tre timer og man skal over Sjusjøen i regn og rundt fem grader før man ruller fort ned til Lillehammer, så kan det bli surt.
På Lillehammer trosset folk været for å se sine kjente og kjære komme i mål. Eventuelt hadde alle skadefro mennesker på Østlandet tatt turen for å se folk frivillig pine seg gjennom tidenes sureste Birkebeinerritt...
Til venstre: Et fint eksempel på hvordan holde hodet tørt, men jeg er usikker på om resten av kroppen var like tørr...
Til høyre: Deilig å komme i mål?
Noen kjørte seg helt på felgen.
Hege syklet inn på 5:31, og har fullført sitt tredje Birken-ritt med glans. Les om hennes tur over fjellet ved å klikke her!
Jens Peter, som debuterte i Birken i år, tok merket på første forsøk med 3:55 (3 minutter raskere enn kravet). Målrettet trening og fokus på gjennomføring betalte seg!
Hannes Genze vant herrenes eliteklasse på vanvittige 2:57 (på en ganske stilig sykkel), og Pia Sundstedt vant kvinnenes eliteklasse på omtrent like imponerende 3:19. I de fleste klasser lå vinnertiden langt nede på 3-tallet, så på tross av de horrible forholdene har det blitt kjørt hardt over fjellet.
Da jeg så alle som skalv ukontrollert i Lillehammer, hvor skitne de var etter å ha syklet gjennom en Nugatti-løype, høre på dem akke seg over hvor surt det hadde vært, og beskue de skitne syklene kjente jeg egentlig ikke noe anger over at jeg valgte å stå over. Men all ære og gratulerer til alle som valgte å stille - og til alle som fullførte. Vi andre får bare leve på tidligere prestasjoner til neste mulighet byr seg...
Hege (til venstre) kun noen hundre meter fra mål.
11. november åpnes det for påmelding igjen, og jeg er nysgjerrig på om deltakerrekorder vil bli satt neste år om det blir et tredje år med helvetesvær.
Deltakere av Birken må gjerne legge igjen en kommentar nederst om hvordan de synes turen var - særlig siden jeg ikke opplevde det selv ville det vært moro med innspill!
Bilder tatt fra Rena og Lillehammer:
(Og hvis noen avisjournalister leser denne bloggen så utfordrer jeg dere til å skrive om noe annet enn de vanlige klisjene som "næringslivslederen som har sykkel til over 50.000 kroner" og andre tilsvarende intetsigende artikler. Hva med å skrive om helsegevinsten til den enkelte Birken-deltakerne, om fordelene dette har for helse-Norge, om hvordan friske ansatte bidrar til redusert fravær på arbeidsplassen, om hvordan sykkel-pendlere letter på trafikkpresset i infrastrukturen, om hvordan idretts-Norge blomstrer, om alle de lokale klubbene og rittene, og så videre? Hvis det absolutt står om å skrive om hvor mye penger enkelte bruker på sykling, så hva med å skrive om hvor mye enkelte bruker på røyk, designerklær, biler, ferieturer, hjemmekinoanlegg, pengespill, etc..?)
