Lillehammer-Oslo (og Den Store Styrkeprøven) 26.06.2010

Ett av årets største høydepunkt for norske landeveissyklister er over - i helga ble Den Store Styrkeprøven avviklet. Som vanlig for sykkelritt ble det også her deltakerrekord, og fantastiske 6.555 deltakere i de fire distansene fullførte i solskinn og ellers flotte forhold.

Aller først er det på sin plass å liste opp de viktige fakta fra rittet. Det ble mye sterke tider i år, og selv om Velo Zoncolans tid fra Trondheim i fjor ikke ble truet er det mange som skal være stolte av sine prestasjoner i de forskjellige distansene. Jeg synes det er litt trist at det kun er 20% kvinner på deltakerlistene, men man kan jo håpe at likestillingen etter hvert preger sykkelritt også. Jentetråkket fra Hamar er i alle fall et godt steg i den retningen.

Beste tider (jeg anser Styrkeprøven mer som lagkonkurranse enn en individuell konkurranse, så jeg oppgir laget før rytterne): 

• Trondheim, kvinner: 15:12:08 ved Trondhjems VK (Dybwad og Meland)
• Trondheim, menn: 13:51:04 ved CK Victoria (Gaundal, Nevin, Berge, Oterholm, Jermstad, Valseth, Estil, Walstad, Berget, Kattem, Hangerhagen, Lea, Sundet, Fenstad og Ullebø)
• Lillehammer, kvinner: 4:37:19 ved CK Nittedal (Larsen)
• Lillehammer, menn: 4:08:04 ved United Bakeries (Christophersen, Høydahl, Bratland, Lian og Ahlsand)
• Hamar (kun kvinner): 3:42:47 ved Moss CK (Haagensen, Waagen, Been, Johnsen, Lindberg, Janitz, Sandaker, Kristiansen, Mork-Johansen og Gressløs)
• Eidsvoll, kvinner: 1:42:39 ved Østbygda IL Sykkel (Lund)
• Eidsvoll, menn: 1:30:12 ved IF Frøy (Kjærnsmo)

Deltakerinfo (antall fullførte):

• Trondheim: 2.119 totalt, fordelt på 1.982 menn og 137 kvinner
• Lillehammer: 2.993 totalt, fordelt på 2.621 menn og 372 kvinner
• Hamar: 473 kvinner (det er tross alt "Jentetråkket")
• Eidsvoll: 970 totalt, fordelt på 597 menn og 373 kvinner

Jeg syklet med Ottestad SK, av mine tre ritt med A-prioritet i år var Lillehammer-Oslo det første (de to neste er Jotunheimen Rundt og L'Étape du Tour). Etter fjorårets 5:03 var mitt opprinnelige mål for rittet å komme under fem timer, og dette målet ble etter hvert justert til å komme i mål på under 4:30... Ingenting som hårete mål!

Klok av skade fra Mjøsa Rundt styrte jeg unna all mat som kunne føre til økt vannlating i dagene før rittet, og dermed slapp jeg unna den beryktede ekornblæra som gjorde at jeg måtte stoppe to ganger i forrige ritt. Oppladningen denne gangen hadde derimot en veldig interessant vri: Jeg hadde avtalt med Joar Hansen på Testlab'en på Høyskolen i Lillehammer at jeg skulle ta en terskel- og VO2max-test et par timer før start. Så mens de fleste andre deltakerne reket rundt Håkons Hall satt jeg på en ergometersykkel på høyskolen og fikk presset meg til en ny bestenotering på 69,2 ml/kg/min (ved 400 W). 60 minutter senere sto jeg på startstreka med resten av Ottestad SK...


Antageligvis ikke den smarteste oppvarmingen som finnes...

Den første timen gikk det som en kule, og vi hadde puls og watt godt over det bærekraftige. Rulla fungerte veldig godt med spissing i front og omtrent ingen luker å tette. Ned Brøttumsbakken gikk det så fort at jeg ikke turte se på computeren. Jeg kan ikke huske så varme forhold i ritt så langt i år, og var obs på inntak av næring og drikke hele veien (forøvrig kan Windose gels anbefales!). Vi passerte Hamar på respektable 1:17 og både puls og watt roet seg til et mer fornuftig nivå.

Rett etter Hamar bar det opp bakkene til Stange gjennom Ottestad, og følelsen av å sykle gjennom "hjemmebane" var enorm med alle de flere hundre som jublet på oss langs veiene. Langing ble også gjennomført på en god måte uten at vi tapte noe tid i prosessen. Mot Tangen ble det kjørt kontrollert, men hardt, og rulla fungerte godt med rundt 20 stykk som alle bidro godt.

Langs gamle E6, ved Strandlykkja, knakk jeg en eike på bakhjulet mitt og måtte slippe laget. Heldigvis hadde vi en servicebil med oss, og jeg fikk raskt og effektivt satt på et reservehjul. Jeg tenkte først at jeg ikke hadde mulighet til å ta igjen laget, men etter 10 minutters knallhard temposykling fikk jeg igjen kontakt med laget. Etter litt hvile i sekken og et par Windose-gels hivde jeg meg inn i rulla igjen og vi dundret videre. 

Før Minnesund tok vi igjen et annet lag på E6, der vi snek oss mellom biler og andre syklister. Å drive forbipasseringer på smale motorveier med biler og syklister i alle kanter var en spennende opplevelse som jeg gjerne lever foruten, men det hører med i spillet. Ved Minnesund hadde vi ny langing, og jeg merket at vi begynte å tære på energinivået og moralen: Det tok sin tid å komme i gang med rulla igjen, og ting virket ikke like smooth som for et par timer siden. Eidsvoll ble passert etter 3:04, og like etter kom Team Ullevål forbi som tok seg tid til å lære oss at "høyre" er den siden armen viskriver med. 

Da vi nærmet oss Mogreina var det blitt veldig varmt, og mine ellers så tighte og stive Sidi Ergo 2-sko begynte å stramme voldsomt rundt rista - så kraftig at jeg fikk kramper i føttene. Smertene var så jævlige at jeg måtte slippe meg ned i sekken i en periode (som varte i 15 kilometer). I tillegg protesterte magen litt mot den store mengden gels og sportsdrikke den hadde tatt imot, men etter en peptalk med meg selv la innvollene seg til ro igjen. Antall bidragsytere fremst i rulla var nok mindre enn oss som lå i sekken, så mange takk til de som gravde ekstra dypt frem mot Olavsgård.

Opp bakkene ved Frogner og fra Olavsgård klarte jeg å legge meg i rulla fremst, og bidro med det jeg kunne. Vi var vel da seks stykk som rullerte fremst. Den siste bakken fra Olavsgård er egentlig ikke så bratt, men i går var den forjævlig. Om man havner i helvete så sykler man vel opp den bakken til evig tid...

Den siste mila på Økernveien mot mål gikk ekstremt fort, og jeg prøvde å bidra litt i front, men føttene føltes som de hadde tatt fyr og jeg slet med å henge med inn. Likevel, det holdt opp den siste sure bakken og ned til mål... Jeg skjønte ved Skedsmo at 4:30 ikke ville holde, men vi kom likevel inn på sterke 4:36 - for meg en forbedring på 27 minutter, og ny lagrekord for Ottestad SK. Selv om ikke alle som startet hang med helt til slutt, var vi veldig mange som kom inn sammen: Bjørn Granli, Espen Rødseth Hansen, Tom Nerheim, Roar Nylende, Jens Wolsgaard, Simen Nordal, Odd Hellek Tangen, Tom Werner Hansen, Espen Nyland, Pål Thorvaldsen, Arne Kristian Holter, Kjell Vidar Brumoen og Ronny Pedersen. 

Det var synd at målet om 4:30 ikke gikk, men som vi var enige om i målområdet kunne vi nok ikke kjørt så mye bedre enn vi gjorde heller... Været var stort sett perfekt, og vinden var ikke plagsom (den var vel direkte hjelpsom frem til Hamar). Om jeg hadde sluppet smertene i føttene så hadde jeg kanskje kunne bidratt noe mer, men etter målgang var jeg såpass sliten at jeg tror ikke jeg hadde mye mer å gå på. Så det opprinnelige målet om å komme inn godt under fem timer klarte vi glatt - med ny pers samtidig - og så får heller 4:30 bli noe å sikte mot i 2011.

Forøvrig må jeg nevne at samboeren min (som har tatt bildene nedenfor) tok meg imot med en klem og masse mat og drikke. Hun har vel erfaring med at jeg er på føling-nivå i mål etter ritt, så et par søte skillingsboller fra Baker Hansen gjorde underverker! Ellers vil jeg takke alle i Ottestad SK, både i laget som syklet og ikke minst apparatet rundt. Stemningen innad i laget før, under og etter rittet var fantastisk bra. Langingen på hjemmebane og ved Minnesund var gull verdt, og uten servicebilen ved Strandlykkja kunne jeg ikke fullført. Som jeg har påpekt tidligere i bloggene mine - sykling er like mye en lagsport som en idrett for individualister, og Styrkeprøven er et godt eksempel på dette. 

I tillegg skal arrangørene ha klapp på skulder for god gjennomføring. Matstasjonene vet jeg fra tidligere år at holder høyt nivå, som mange sikkert satte enorm pris på. I tillegg var det masse funksjonærer i omtrent alle kryss, og resultatene ble gjort tilgjengelig umiddelbart. Dessuten er det masse liv og røre i både start- og målområde, som seg hør og bør.

Neste års målsetninger skal jeg ikke se på før til høsten, men å komme inn på under 4:30 på Lillehammer-Oslo står høyt i kurs...

Fortell gjerne om din opplevelse i kommentarfeltet nedenfor!

Resultatlister fra Styrkeprøven: Klikk her.

Interessante blogger: 

• Rolf-Arne har en godt skrevet blogg - Krympebloggen - og han fullførte på 9:22. Jeg oppfordrer alle til å lese hans oppsummering av rittet; det står stor respekt av hans fremgang (som er minst like imponerende som det er å sykle Lillehammer-Oslo på rekordtid)!

Bilder (alle av Hege Jakobsen - ta kontakt om du ønsker å gjenbruke bildene selv): 

På vei opp siste kneik før mål (meg i Livestrong-brillene og det døde ansiktsuttrykket).


Pål, Konrad og Tom tar en rask evaluering (eller er enige om at smerte er feighet som forlater kroppen).

Mulig jeg har svettet litt mye? Uansett, Yt proteinshake smaker greit i mål...


Ottestad SK gruppe 2 passerer Skedsmo.


Ingenting er morsommere enn familemedlemmer som heier sine syklistfedre/-mødre frem...


IF Frøy gruppe 2 ruller gjennom Skedsmo på vei til 5 timers-tiden. Jens Peter stikker frem trynet litt bak i gruppa.

Klar for Styrkeprøven 2010?

På lørdag er det rekordmange som stiller til start i Den Store Styrkeprøven, og for mange er det årets høydepunkt på landeveien. Med 9.000 deltakere spredd over start i Trondheim, Lillehammer, Hamar og Eidsvoll blir det nok av erfarne og ferske syklister om hverandre på veiene til Oslo. Værmeldingene lover bra, og bør bidra til en god opplevelse for alle sammen.

Jeg regner med å fullføre Lillehammer-Oslo for åttende gang. I fjor satte jeg ny personlig rekord da jeg kjørte duo med Sebastian Ferner Johansen på 5:03. I år kjører jeg med Ottestad SK, og da bør tiden bli godt under 5:00. (Sebastian sykler med Asker SK, og bør også kjøre inn til ny pers!) Jeg kjenner at jeg er veldig spent på årets Lillehammer-Oslo, og det skal bli moro å tråkke i gang fra den ene OL-byen til den andre. Men hvordan er det med resten av de mange tusen som deltar? Hvordan ligger folk an? Snakket blant syklister den siste tiden pleier å omfatte følgende:

Har du trent nok?

La oss være ærlige; stiller du til start i Trondheim uten å ha trent minst et par hundre mil så kan det bli en kjedelig tur. Om du ikke vet hvordan det er å tråkke i noen timer på en karbonflis blir heller ikke strekningen fra Lillehammer det deiligste du har gjort. Og hvis du ikke har øvd på å sykle i felt eller bidra i kjeder så kan det bli en lærerik lørdag. Forhåpentligvis har du gjort hjemmeleksa di slik at det blir en tryggest og hyggeligst mulig opplevelse for både deg og de rundt deg. Etter en del deltakelse i ritt har jeg noen råd for de som ikke har trent nok på hvordan man kommer seg til Oslo:

• Spise og drikke ofte og jevnlig. Tenk på rittet som en rullende buffet; det er ikke nå du skal slanke deg!
• Bidra i kjeden om du har kapasitet til det, og si fra om du trenger å hvile i sekken. Ingen liker snyltere, men alle har forståelse for at man trenger å få tilbake overskuddet.
• Heng med laget ditt så lenge du kan selv om du sliter. Du kommer til å angre om du slipper laget ditt og kommer inn på en dårligere tid enn resten. Når det er sagt, det kommer alltid et felt bak deg, så det skal godt gjøres å sykle helt alene til Oslo.
• Legg deg i sekken når du må fikle med noe, for eksempel ha på deg regnjakke eller åpne en matpakke. De verste ulykkene oppstår når folk er ikke følger med, men hvis du er skjerpet hele veien så minimerer du risikoen for å forårsake ulykker i kjeden.
• Gi ros og bidra aktivt til en good feel-stemning i laget eller pulja. Det er absolutt ingenting som er verre en tåpelige wannabe-kaptein som skal rope og kjefte ting som "kjør tettere, for faen", men alle klarer å ta ut litt ekstra om de føler at de mestrer det de driver med.
• Unngå brå og/eller uforutsigbar atferd. Hvis du må ut av sadelen for å stå og trå, så ta i litt ekstra slik at syklisten bak deg ikke plutselig kjører i deg. Kommer det et hull eller en sprekk i veien, så signaliser det tydelig. Skal dere passere et annet felt, så rop "høyre" (uten å høres ut som en sadist, selvfølgelig).

Holder utstyret ditt?

Når Styrkeprøven avvikles er egentlig landeveissesongen på vei mot slutten, og både du og sykkelen din skal ha vært gjennom mange timer i sludd, regn og sol. I militæret lærte vi å pusse våpen hver dag i felt (og noen lærte å sniffe våpenolje, uten at det bidro til noe som helst) - da fungerte våpenet som det skulle uten "klikk" og annet tull. Det samme gjelder i sykling; tar du godt vare på sykkelen så får du mye igjen for det. Forhåpentligvis har du sett over sykkelen din og sikret at ting som dette er på stell:

• Gir og drivverk sitter som det skal. Kjede bør være vasket og smørtet inn, og girskifte skal kunne gjøres raskt og presist. Krankskivene og kassetten er ikke nedslitt. Slitte wire og wirestrømper bør unngås.
• Bremsene fungerer. Selv om Styrkeprøven er såpass flat at bremsene ikke får kjørt seg er det greit å vite at sykkelen bremser som den skal når du klemmer inn hendlene. Sjekk at bremsewire fungerer som de skal og at bremseklossene ikke er nedllitt.
• Dekkene er relativt nye. Norske veier er ikke spesielt skånsomme å sykle på, og dekk bør skiftes hver 2-3.000 kilometer (eller når de blir slitt nok). Hvis du ikke har byttet dekk i år, så bør du vurdere å sette på nye dekk kun hvis du får kjørt dem inn litt først.
• Sykkelen er ren og pen. Det føles alltid mye morsommere å bruke sykkelen når den ser fin og ren ut. Det tar ikke mye tid å dra over ramme, hjul og andre deler.

For min del er alt pakket og klart til rittdeltakelse til helga. For de av dere som ikke har en fast rutine for pakking til ritt, så finner dere en nyttig sjekk-liste nedenfor til når dere pakker til Styrkeprøven (og andre ritt). Dette er selvfølgelig kun ting jeg tar med i baggen til startområdet - ikke alt blir med på rittet!

• Sykkel
• Hjelm
• Briller
• Hansker - korte eller lange avhengig av vær
• Klubbtrøye, kort- eller langermet avhengig av vær¨
• Teknisk undertrøye
• Shorts
• Sokker
• Sykkelsko
• Skoovertrekk - spesielt relevant hvis det er meldt regn
• Regnjakke - helst en tynn som kan puttes på baklomma
• Løse ermer, knær og bein - hvis været tilsier det
• 2x reserveslanger
• Pumpe
• 1x dekkspak
• Verktøy - greit å ha i baggen før start men ikke med i trøya¨
• Sykkelcomputer inkludert pulsbelte
• 2 flasker med sportsdrikke (evt en tredje som tas på rygg)
• Gels - 1-2 per time (tips: kjøp gels pakket i engangsdoser, så blir det mindre søl, men ikke eksperimeter med gels dere ikke vet at magen tåler)
• Energibarer, sjokolade, nøtter, etc. som alternativ til gels
• Kontanter eller bankkord
• Mobil
• Matpakke inkludert drikke til før og etter rittet

Alt telles opp før det pakkes ned i baggen. Skulle man glemme noe som helst - inkludert sykkelen - så er det greit å vite at sportsbutikker har stands i startområdet.

I morgen sykler jeg en rolig tur på terrengsykkelen (nå som jeg vet at raceren er 100% klar kan den bare stå og godgjøre seg), spiser som vanlig, får i meg en del vann og legger meg litt tidligere enn vanlig. Lørdag skal bli kanonmoro!

Alle dere som har vært med på dette før vet at det bare er å glede seg, og til dere som ikke vet hva dere går til - nå er det for sent å gjøre noe annet enn å glede seg og nyte turen. Husk å innta næring, vise god sykkeletikette og gjøre hverandre gode - god tur! :)

Mjøsa Rundt 13.06.2010

Feiring IL har i 36 år arrangert Mjøsa Rundt, ett av de lengste landeveisrittene med sine oppgitte 235 kilometer. Lagene som satser på Trondheim-Oslo (spesielt Rye og BOC) benytter anledningen til siste samkjøring før deres store sportslige mål. I år tiltrakk Mjøsa Rundt 840 forhåndspåmeldinger - om det er rekord eller ikke vites ikke, men det er tydelig at landeveisrittene er populære!

"Det er samma å du sykle hen, bære du ser Mjøsa!" Mjøsa Rundt har start og mål i Feiring. Løypa går nordover via Gjøvik til Lillehammer, og så ned til Hamar og via Tangen til Minnesund og tilbake til Feiring. Det er ikke en spesielt kupert løype (cirka 1.500 høydemeter), og veiene holder ålreit standard straks man har kommet litt nord for Feiring. Den store utfordringen ligger altså ikke i å forsere alle kneikene, men å holde ut i over 200 kilometer.

Jeg har tidligere syklet Mjøsa Rundt to ganger; én gang uten lag i 2006 da jeg var fersk i sykkelsporten (og pinte meg inn på godt over 7 timer), og i 2007 som en del av BOC (etter en sprekk på Moelv ble det 6:49 på meg). I 2008 og 2009 har jeg prioritert Bergen-Voss, men i år var jeg tilbake av to årsaker: Bli mest mulig samkjørt med Ottestad SK i forkant av Lillehammer-Oslo, og få mengdetrening før Jotunheimen Rundt.

Forberedelsene var av den bedre sorten: Jeg tok helt treningsfri dagen før rittet, spiste mye, koste meg med en hjemmelagd pizza (med en noe saltrik bunn) og slappet helt av. Værmeldingene i forkant forutsa først mye regn og deretter opphold uten fare for nedbør. Dermed ble det innkjøp av en råstilig knallgrønn Nørrna Fjørå Gore-Tex sykkeljakke for å være på den sikre siden.

Jens Peter (kamerat, treningspartner, kollega, Frøy-syklist), Rune Henriksen (Nittedal SK) og jeg ankom Feiring én time før start og kunne beskue utallige syklister som filosoferte over "med eller uten løse bein" og "ekstra drikkeflaske eller ikke". For både JP og Rune var dette deres debut i rittet og første gang de skulle sykle så langt. For min del var målet tredje fullførte av tre mulige.

JP stilte med Frøy med start 0835, mens Rune ble med Ottestads sammensatte lag (med ryttere fra blant annet JH Sykkel, Brumunddal SK, Lillehammer og Savalen SK) med start 0820. Uten følgebil ble planen vår å kjøre inn på seks timer, med innlagt stopp på matstasjonen på Lillehammer.

Rulla kom i gang fra start, og vi var cirka 15 stykk i rulla. Frem til Gjøvik satt rulla bra, vi var i rute, og med kun lett regnvær forble Herr Norrøna godt plassert i venstre baklomme.

Fra Gjøvik (1:30) var rulla redusert til 12 mann, og sola tittet frem. Det var i det heletatt god flyt og stemning i feltet, og det er alltid ålreit å kunne skue over på riktig side av Mjøsa (he he!).

Ved Lillehammer (2:45) var vi ganske lei motvinden, og satset på at den ikke snudde sammen med oss. Ullensaker SK, som vi hadde tatt igjen etter Gjøvik, la seg foran oss, og vi la oss på hjulet deres. Vi innså vel her at medvinden ville være nødvendig for å komme rundt seks timer.

Rett etter Moelv (3:35) måtte jeg late vannet, og mens resten av feltet gikk sto jeg i grøfta som en veddeløpshest. Jakten for å ta igjen feltet ble en kort syrefest, men godt hjulpet av et par Ottestad-karer (takk, Roar og Jens!) la jeg meg på halen igjen i løpet av kort tid. Samtidig begynte pissregnet fra helvete å pøse, men jeg var for opptatt med å henge med i feltet til å ha på meg jakka - og etter noen minutter konkluderte jeg med at jeg var så våt likevel at det ikke var noen vits med regnjakke. Dermed ble Herr Norrøna gratispassasjer i lomma.

Ved Stange (4:45) bestemte vi oss for å forlate Ullensaker-følget vårt, og rundt 10 mann dundret videre mot Tangen.  Det iskalde regnet ga seg ikke. Dere som bruker SRAM-gir vet at man får tyngre gir ved å presse hendelen litt, og lettere gir ved å presse hendelen lengre inn - jeg var så kald at jeg ikke klarte å gire til lettere gir uten å bruke venstrehånda for å dra hendelen langt nok. I tillegg dukket veddeløpshestblæra opp igjen, og jeg slet med å konsentrere meg om å holde plassen i feltet.

Et stykke etter Strandlykkja (5:40) var vi redusert til seks mann som dro i feltet, og jeg klarte ikke holde meg mer. Som en av lagkameratene sa - "må du, så må du - sånn er livet". Beslutningen var enkel: Dermed takket jeg for følget og hev meg over autovernet for å vanne grøfta. Arne Kristian Holter, Espen Rødseth Hansen (begge Ottestad) og Rune (Nittedal) kjørte på videre og kom i mål på 6:13 - gratulerer med  godt gjennomført!

Jeg kjørte så hardt jeg kunne etter dagens andre (u)frivillige stopp, og ble tatt igjen av Ullensaker noen kilometer før mål - takk for drahjelpen, Ullensaker! Sluttresultatet var 6:18 - altså kostet siste stopp meg 5 minutter, men sparte meg samtidig for skader som kun urologer kan rette opp i. Samtidig fikk jeg bekreftet at jeg kan å sykle i felt, og jeg har en motor som tåler de litt lengre rittene.

Jens Peter kom inn på 6:24, sammen med resten av Frøy, og det må sies å være en kanonsterk tid for en som er relativt ny i sporten og aldri har syklet så langt før. Det samme gjelder Rune, som kom inn på solide 6:13. Godt gjort!

Samtidig fortjener alle som kom inn på dagens bestetid (5:25) en gratulasjon. Å kjøre så fort under dagens forhold er imponerende, og sier mye om kjørestyrken og utholdenheten som mange har.

Som vanlig har jeg gjort meg et par lærdommer også i dagens ritt; det første er at det er dumt å få i seg for mye saltholdig dagen før (ref pizzabunnen), da dette antageligvis har bundet opp vann i kroppen som fikk slippe fri under dagens ritt. Det andre er at dersom det er antydning til regnbyger som likner det vi hadde i dag så fungerer regnjakker bedre på kropp enn nedi en baklomme...

Feiring IL gjorde alt i alt en god jobb som arrangør; gode parkeringsmuligheter, effektiv gjennomføring av rittet med funksjonærer på alle de riktige stedene, matstasjoner med serviceinnstilte frivillige, og ikke minst masse mat og drikke i målområdet bidro til en veldig positiv opplevelse. Og at værgudene har en pill råtten sans for humor kan ingen noe for. Rittet anbefales, om ikke annet så for den utfordringen det er å sykle over 20 mil. (Forresten så logget min Garmin 225 kilometer, og det gjorde flere andres også. Hvordan Feiring IL har regnet ut 235 kilometer vet jeg ikke, men det var en fin bonus å slippe den siste mila...)

Resultatliste finner du ved å klikke her.

Jeg tok ingen bilder i dag, men skulle du komme over et galleri eller flere fra dagens ritt så tips andre lesere i kommentar-feltet!

Rittdata fra Garmin Edge 705 (for watt-junkies: normalisert watt ble 247 og med en stabil snittpuls på 72% var dette en god langtur):

Raumerrittet 05.06.2010

Forsommerens store terrengritt tar plass i Romeriksåsen, med start og mål på Hellerudsletta. Årets utgave er den niende i rekken, og cirka 3.000 deltakere (?) stilte til start i de mange forskjellige klassene og konkurransene. Så vidt jeg vet har værgudene alltid vært snille med Raumerrittet - Østlandet har opplevd sol og sommer i hele uka som har vært, så til start i dag ventet solfylte og tørre løyper.

Min forrige terrengsykkel solgte jeg uka etter jeg tok merket i Birken i 2008 - meg i terrenget er ikke helt ulikt kuer i havsnød, så jeg har skydd unna terrengritt som best jeg kan. Likevel, jeg disponerer en sykt bra terrengsykkel (Merida O.Nine Team), så for sykkelens skyld har jeg tenkt å kjøre noen terrengritt i år. Flere med erfaring fra rittet overbeviste meg om at Raumerrittet bare er marginalt mer teknisk enn Birkebeinerrittet, så da ble det til at jeg meldte meg på "Olavs Digre" (2-mannslag) sammen med Jens Peter, som debuterte som terrengsyklist. Da jeg stilte til start i dag var det kun andre tur i terrenget siden 2008, så jeg var forberedt på at dette kunne gå alle veier (inkludert til skogs).

Oppladning til i dag ble av samme sort som til landeveisritt; mye søvn, solid frokost, og metodisk pakking av sekk. Ettersom Birken er mitt store terrengmål har jeg bestemt meg for å sykle terrengritt med sekk, så blir det ingen ny opplevelse når jeg starter fra Rena. I Camelbak'en fikk jeg plass til to liter vann, to reserveslanger, pumpe, dekkspaker, verktøy og litt ekstra mat. På sykkelen kjørte jeg uten drikkeflasker, da jeg foretrekker å alltid ha to hender på styret i terrenget. Åtte Squeezy gel-pakker ble pakket under shortskanten; fire på hvert lår.

Jens Peter og jeg hadde to mål og én plan. Målene var å høste terrengritterfaring og bedre seeding til Birken. Planen (som vi brukte 30 sekunder på å koke sammen) var å kjøre hardt til første stiparti, og ta det derfra. Denne planen gjennomførte vi til punkt og prikke.

Frem til første sti kjørte vi som svin og lå forholdsvis godt an i pulja. Jeg bestemte meg for å gå i de tekniske partiene ettersom det kostet mindre tid enn å hoppe av og på sykkelen, samt at jeg slapp å være redd for å skade meg selv eller - Gud forby - sykkelen. Så mens jeg gikk som en krøpling forsvant Jens Peter videre på løypa som en skogsmus. Jeg anser meg selv som en brukbar syklist, så det var veldig pinlig å se utallige syklister skli forbi mens jeg gikk en tur på stien (uten å finne skogens ro).

Mens jeg slet mellom røtter, steiner og gjørme var jeg glad for at dette ikke er fulltidsjobben min; da ville jeg vært en fattig mann. Samtidig irriterte jeg meg grønn over at jeg surret i skogen når jeg kunne ha vært på asfalten og kost meg på godsykkelen. "For en potetåker dette er!" stønnet jeg jevnlig... men så la jeg merke til at alle rundt meg virkelig koste seg, på tross av knall og fall. Og det var ekstra hyggelig da en annen deltaker spurte om jeg var Erik, og nevnte at han kjente igjen meg fra bloggen min (hyggelig å hilse på deg i dag, du med Hard Rocx-sykkelen, Specialized-trøya og Livestrong-hjelmen!). Med nydelig vær, flotte omgivelser og et sterkt element av konkurranse tror jeg alle deltakerne fikk en god opplevelse av hva sykling kan å tilby. Så får det heller være at en og annen sykkelidiot som meg egentlig ikke hører hjemme i terrenget...

Heldigvis klarte jeg å ta igjen omtrent alt det tapte i skogsveiene hvor sånne som meg kunne sykle, og etter at jeg fikk kravlet meg gjennom det andre stipartiet ble det en wattfest som uten like. Kampen for å ta igjen Jens Peter var i gang, og etter tredje tekniske parti (den bratte steinrøysa) ble endelig kontakt gjenopprettet. Jeg hadde mye futt i beina og lot det stå til frem til mål. Spesielt da vi kom ned til asfalten etter golfbanen var jeg i praktslag og plukket rygger én etter én. "Dere som knuser meg i terrenget..." tenkte jeg bare etter hvert som jeg passerte folk.

Målgang kom etter 3:22:50, som ga meg 15. plass av 40 i "Olavs Digre" - og som ville holdt til 594. plass av 1459 i den ordinære herreklassen. Jens Peter kom rett etter på 3:27:51, som etter alle standarder er en flott tid i første terrengritt. Gratulerer med det, Jeppe!

Vanligvis sliter jeg voldsomt i sol og varme, men i dag var jeg veldig disiplinert med å drikke jevnlig (Camelbak eller liknende er perfekt i slike ritt!), og jeg inntok gel hver 30. minutt uten unntak. I tillegg fikk jeg i meg Cola med kaffe (forferdelig smak, men takk til han som ga meg den) som helt sikkert bidro positivt. For dere som er opptatt av ernæring under ritt kan jeg tipse om Squeezy gel. Jeg har alltid brukt Maxim, men gamblet på Squeezy i dag og det var en suksess av to grunner: Mer tyntflytende som gjør det lettere å ta til seg, og innpakning som er mer plasseringsvennlig.

Det er mange proft gjennomførte ritt i Norge om dagen, men Raumerrittet-arrangørene er på toppnivå. Stemningen på Hellerudsletta med alle aktørene som er tilstede og opplegget i start-/målområdet, samt godt merket løype og flust med funksjonærer... slikt gjør det til en stor glede å være deltaker. Tipper mange rittdebutanter i dag fikk mersmak, som forhåpentligvis bidrar til å løfte sykkelsporten enda mer.

Gratulerer til alle som gjennomførte i dag - dette var totalt sett en flott kraftprøve, og de av dere som virkelig gutset i terrengpartiene imponerte meg stort! Samtidig vil jeg si grattis med flott andreplass til Ole Christian Fagerli i eliteklassen. De som så eliten sykle i mål la nok merke til hvor høyt nivå de gutta holder - helt utrolig å komme i mål på rundt 2:30!

For min del blir det nå asfalt igjen - neste helg venter Mjøsa Rundt, så Lillehammer-Oslo, Jotunheimen Rundt og ikke minst L'Etapé du Tour. Skal bli godt å slippe å tenke på stivalg, røtter og dempegafler, og heller fokusere på det jeg faktisk liker - sykle fort på veier!

Informasjon om rittet finner du her: http://www.raumerrittet.no/.
Resultater fra rittet finner du ved å klikke her.

Rittdata fra Garmin Edge 705:


Bilder kommer forhåpentligvis etter hvert...

Rittets offisielle bilder tilgjenglig her: http://www.raumerrittet.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=128.