Etter et snart 10 måneder langt fravær fra bloggen er det på tide med en update. Håpløst lite har skjedd på sykkelfronten, men til gjengjeld har det skjedd veldig mye ellers.
Oppsummering av Viking Tour 2011
Den observante leser vil ha lagt merke til at mitt siste innlegg var fra andre etappe i Viking Tour (VT) 24. juli. I fjor hadde jeg altfor lite tid til å trene like mye som i 2010, og prestasjonene mine i VT og interessen for sykkel led som følge av det. Her er oppsummeringen min fra VT i stikkordsform:
Det startet så lovende…
- Dag #1: Hemsedal – Aurland. Stigninger: Aurlandsfjellet. God stemning og bare litt regn. Hang ikke med teten, men havnet likevel et stykke oppe i øvre halvdel. Rask rens av sykkel på kvelden, mye mat inntatt i en pizzajoint i Aurland.
- Dag #2: Gudvangen – Balestrand. Stigninger: Stalheimskleiva og Vikafjellet. Fortsatt god stemning og lite regn. Slet med å henge med i feltet, men fikk godt selskap av Team Kjekkas etter Stalheimskleiva. Sosial stemning fra Vikafjellet til Balestrand. Lot meg lure til hotellets «pasta party» til en lite fordelaktig pris. Kvelden ble brukt på å vaske sykkel.
- Dag #3: Balestrand – Sandane. Stigninger: Husker ikke navn; en lang seig bakke. I forbindelse med 22. juli ble etappen nøytralisert, som kanskje var like greit. Kraftig regnvær og måtte forsere et par oversvømte partier langs veien. Klokken 12 steg vi alle av syklene for ett minuts stilhet. Da det endelig ble opphold og vi ble en sosial, hyggelig rulle de siste 5-6 milene mot Sandane. Kvelden ble brukt på å vaske sykkel og tørke klær.
- Dag #4: Sandane – Geiranger. Stigninger: Karistova (?), Strynefjellet og Dalsnibba. Regnvær igjen. Tidtakningen begynte ikke før i Stryn, men veien dit var så våt at i Stryn måtte jeg kjøpe et nytt sett med ulltrøyer for å ha på kroppen. Strynefjellet ble en sleip affære på grunn av tåke og grusvei, og jeg kom ikke langt opp Dalsnibba før de første VT-deltakerne var på vei ned til Geiranger. På toppen av Dalsnibba klarte jeg ikke å koble ut av pedalene mine på grunn av all grus og møkk etter Strynefjellet – til turistenes store glede. På dette tidspunktet tror jeg at jeg hadde gitt opp å følge med på resultatlistene for min egen del. Kvelden ble brukt på å vaske sykkel grundig, tørke klær og notere meg at Speedplay-cleatsene har begynt å ruste under skoene.
- Dag #5: Geiranger – Lom. Opp fra Geiranger og Juvasshytta. Ingen regn! Håpløst å henge med de sterkeste fra start, og opp fra Geiranger gikk det som en kule. Snyltet hjulet til Team Kjekkas frem til Lom, men så gikk jeg tom [det rimte!]. Juvasshytta ble en begredelig affære, og jeg måtte trøstespise ganske mye pizza på Bakeriet i Lom. Kvelden ble brukt på litt sykkelvask.
- Dag #6: Lom – Øvre Årdal. Sognefjellet og den andre kneika mot Øvre Årdal. Hotellet i Lom bød på en fantastisk frokost, og det gikk fint over Sognefjellet og til målgang på toppen av fjellet over Øvre Årdal. Da begynte regnet, og ved ankomst i Øvre Årdal var det igjen sykkelvask og klestørking. De som har vært i militæret og pusset våpenet (geværet, altså) husker nok hvordan det etter hvert ble en monoton, effektiv prosess. Sykkelen begynte å gjennomgå samme rituale.
- Dag #7: Øvre Årdal – Hemsedal. På dette tidspunktet hadde jeg fått sykling i halsen, og tråkket opp til Tyinkrysset og over til Hemsedal uten å bry meg med å følge hjul eller noe som helst. Det var flott vær og en nydelig avslutning på VT, men jeg var for lei sykling (og ikke minst å alltid vaske sykkelen og tørke klær!) til å sette pris på det.
Det ble med to korte turer til på sykkel i august da jeg kom hjem fra bryllupsreise, og så solgte jeg sykkelen med mål om å ikke røre en sykkel igjen før jeg fikk virkelig lyst på å røre en. Og det gikk lang tid før jeg engang kjente antydning til savn…
Hva skjedde så?
Uten sykkel har det blitt lite annen trening. Halvhjertede forsøk på å løpe til og fra jobb og ellers på kveldstid har vært kortvarige affærer. 3-4 økter ukentlig på under én time hver er jo ingenting å skryte av. Med nok annet å forholde seg til var det uansett greit å nedprioritere sykling i en periode: Jeg har blitt pappa til en jente som skal få et nært forhold til Alp d’Huez, gjennomført 1/3 av et masterstudium, og flyttet bolig. Og i senvinter begynte jeg igjen å drømme om Tryvann, om lange turer i sol og medvind, og om å trene noe jeg faktisk egentlig liker… Da jeg for et par uker siden logget på bloggen min og ble møtt med denne annonsen (se nedenfor) ble beslutningen tatt: Jeg må skaffe en ny sykkel og komme meg ut på veien igjen!
Jeg har ikke tenkt å slanke meg slik Julie M. eventuelt gjorde det – med mindre hun syklet Tryvann x4 ukentlig.
Hva skjer nå?
En syklist må ha utstyret på stell. Derfor er jeg nå eier av en Merida Reacto med Shimano Ultegra Di2. Jeg føler ikke at jeg er god nok til å sykle på noe med Dura Ace eller SRAM Red, men jeg har hatt lyst på å prøve elektriske gir en stund… og etter cirka 20 mil med Ultegra Di2 må jeg si at det er stas! Den betydelige forskjellen er at jeg tydeligvis slipper å justere girene…
Årets glis. So far, so good!
Jeg har byttet ut Garmin Connect som treningsdagbok med Strava, og mine treningsøkter kan følges her: http://app.strava.com/athletes/13184. Setter ekstra pris på om det er tips til strekninger eller bakker mellom Oslo og Sandvika som jeg kan prøve meg på – og hvor andre har noen lure tips. Prøvde meg på en 4×4 intervall i går i Lindelia… Bedre forslag?
Ellers er det ikke store endringer på utstyrsfronten i forhold til i fjor, men skulle jeg komme over lurt så blir det fort noen ord om det her.
Det føles i alle fall fantastisk å være på sykkelen igjen, og når jeg vet 2010-nivået er utenfor rekkevidde i år er målsetninger nedjustert til å komme meg i respektabel form igjen og ta Tryvann på under 19 minutter. Og kanskje bli med på et par ritt… Sees på veien!
