Oakley Radarlock XL

Siden høsten 2007 har jeg vært en happy eier av et par Oakley Radar Pitch-briller med Iridium-glass. Jeg husker at jeg syntes de var motbydelig dyre da jeg flekket ut 2.700 kroner for dem, men etter seks års ganske intensiv bruk i all slags vær og føre var det på tide med utskiftning fordi de begynte å slite med dugg. 2.700 / 6 = 450 kroner året; jeg våger å påstå at det er få eller ingen andre briller på markedet som gir bedre valuta for pengene:

Brillene sitter godt på hodet, de er lette å ta av og på med én hånd, og de sitter lett i ventilasjonshullene på hjelmen. Og ikke minst dugger de knapt – det er kun nå, mange hundre timers intensiv bruk senere, at brillene har meldt om pensjon.

Jeg har også et par Oakley Jawbone-briller, og de er helt supre med ett praktisk unntak: Den har en innfatning som går rundt hele glasset, og det hindrer sikten når man prøver å se seg over skulderen – noe jeg synes er kritisk når jeg sykler. Dermed er Jawbone omplassert til løpebriller, og utstyrsjunkien i meg fikk i mandat å finne kandidater til nye briller.

Før jeg flesket til med et nytt par Radar gjorde jeg litt research, og oppdaget følgende:

1. Radarlock er the new shit. Den store endringen fra Radar er at det er enklere å skifte ut glassene. Å skifte glassene på vanlige Radar kan være en litt ekkel prosess, men med Radarlock er det bokstavlig talt bare å klikke inn og klikke ut. Har du brukt Jawbone så vil du kjenne igjen dette umiddelbart. Å skifte glass er en ting jeg alltid har ønsket var enklere med Radar, så dette var midt i blinken for meg.

2. XL Blades er en fjerde type glass. Radar fantes før med tre typer glass: Pitch, Range og Path – som burde passe de fleste ansiktsformer. Nå har XL Blades kommet i tillegg, som i praksis er som Pitch, men med 7% høyere glass (cirka 4,6 cm, mot Radars 4,3 cm). Med ugleblikket mitt er jeg godt tjent med større glass, så XL Blades passet meg flott.

3. Glassene kommer også med ventilasjonshull dersom du vil. Radar-glassene har fungert helt fint i lang tid uten dette, men jeg kunne tenkt meg å gi ventilasjonshullene en sjanse.

4. Da jeg kjøpte mine forrige briller var ikke utvalget av Oakleys så enormt som det tydeligvis er nå. En velfylt Oakley-selger vil ha flere fargekombinasjoner enn du kunne tenke deg. For vanlig Radar finnes det 13 forskjellige farger på innfatningene, 4 forskjellige glassfasonger, 8 forskjellige glassfarger, 25 forskjellige Oakley-logoer og 13 forskjellige farger på stengene – dette gir 135.200 kombinasjoner av Radar. For Radarlock er det 5 forskjellige farger på innfatningene, 3 forskjellige glassfasonger, 11 forskjellige glassfarger, 19 forskjellige Oakley-logoer, 8 forskjellige farger på stengene, og 9 forskjellige farger på et element på stengene – dette gir 225.720 forskjellige kombinasjoner av Radarlock. Det verste er at antall kombinasjoner dobles dersom man også antar at alle glassene finnes i både vanlig format og med ventilasjonshull… Med andre ord så skal det være mulig å sette sammen en kombinasjon som passer selv den mest ville kombinasjonen av lagfarge. For min del er det litt viktig at brillene matcher hjelmen og kan passe til de fleste sykler, så en kombinasjon av svart og sølv fristet meg mest.

Etter litt om og men så falt valget på Radarlock XL med ventilerte svarte Iridium-glass, svart innfatning med sølv Oakley-logo og stenger, samt et ekstra sett oransje glass. Disse koster veiledende 2.440 kroner hos Krogh Optikk, og ser ut til å være tilgjengelig i de fleste sportsbutikker.

Brillene debuterer i morgen, men etter en del prøving og sammenlikning med andre medlemmer av brilleparken ser det veldig lovende ut, og det ser ut som gamle Radar har fått en verdig arvtager. Radarlock veier 1 gram mer enn Radar (32 mot 31), men føles ellers veldig likt på hodet og nesa. De knirker litt mer i stengene enn Radar, men det skyldes nok at låsemekanismen for glassene er annerledes. Stengene er også litt tynnere enn på Radar, og gummistrømpene er litt kortere, men dette virker ikke å ha noe å si. Dessuten føles det på ingen måte som stengene gnager i hodet bak ørene, så de presser ikke hardt.

Dersom disse brillene er like gode i praksis som forgjengeren så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale dem – de koster kanskje mer enn andre sykkelbriller, men man får jo gjerne hva man betaler for.

Nedenfor er en samling bilder jeg tok av brillene…

Radarlock XL nærmest, «vanlig» Radar bak til høyre og Jawbone til venstre.

Radarlock XL nederst og «vanlig» Radar øverst. Legg merke til ventilene øverst i linsene på Radarlock.

Radarlock til venstre. Legg merke til noe forskjellige stenger på Radar og Radarlock; sistnevnte har ikke den samme krumningen for hjelmstroppene. Dette merker man imidlertid ikke noe til når man bruker brillene.

Åpninger i glassene for bedre ventilasjon.

Lokket på innfatningen i åpen tilstand når man skal bytte glass. Man åpner lokket på venstre side, klemmer vekk «nesekypa», og tar av glasset. Enkelt!