Tredelt guide til hvordan samle alt på ett sted: #1 – Legge gammel moro inn i Strava

Jeg er helt sikker på at mange som leser dette gjenkjenner følgende:

1) Treningsfiler og aktiviteter spredd utover flere forskjellige treningsdagbøker uten en god måte å aggregere data eller sammenlikne over tid.
2) Interessert i å bla gjennom historikken fra tid til annen for å lære av erfaringer.

 

Denne tredelte artikkelen (som publiseres over tre dager, fra torsdag 30. januar til lørdag 1. februar 2014) tar for seg det meste du trenger å vite for å samle alt ett sted:
  1. Hvordan legge gammel moro inn i Strava (denne artikkelen)
  2. Hvordan brukere flere dagbøker og/eller ta backup (klikk her)
  3. Forskjeller i backup-filer mellom Garmin Connect og Strava (klikk her)


Bakgrunn

 
Jeg har ført treningsdagbok siden jeg var 14-15 år, og i den perioden har jeg brukt verktøy som Word (1997-1998), Excel (1999-2006), Polar Pro Trainer (2007-2009), Garmin Connect (2009-2010), WKO+ (2010) og Strava (2011-).

 

Nylig gikk jeg for moros skyld gjennom alle mine treningsnotater siden 1997, og i prosessen lærte jeg en god del om meg selv og hva jeg synes har fungert og ikke fungert treningsmessig. Blant annet er jeg med tiden blitt mye flinkere til å skille mellom harde og rolige økter, jeg lærer aldri å spise nok, jeg har noen treningsløyper/-former og konkurranser jeg liker betydelig mer enn andre, jeg mister treningsmotivasjonen rundt august hvert år, og jeg har ofte større glede av trening når jeg har satt meg nye mål som ritt jeg ikke har deltatt i før. Kort fortalt kan man lære mye om seg selv ved å lese gjennom en lengre periode med dagbøker.


Verktøy og treningsdagbøker

 

Det er også interessant å se hvordan de forskjellige verktøyene påvirker og påvirkes av treningen – jeg har gått fra ha målt trening kun utfra distanse og fart til å benytte konsepter som intensitetssoner, terskel og watt. Dette skyldes økt interesse, kunnskap og ikke minst tilgang til bedre utstyr.

 

Frem til 2006 hadde jeg ikke pulsklokke, men brukte forskjellige sykkelcomputere fra Cateye og Sigma (BC-800 dekket mine behov da). Jeg målte fremgang utfra tid, gjennomsnittsfart på forskjellige strekninger og total distanse. Med slike KPI’er så holder jo Word og Excel lenge.
Hvem husker da denne herlige sykkelcomputeren var the shit?
I 2006 kjøpte jeg min første pulsklokke, en Polar S725X (som jeg byttet ut med RS800CX etter hvert), og treningen ble med ett mer strukturert. Dermed ble Polar Pro Trainer (PPT) den foretrukne dagboka da Excel ikke var godt egnet til å håndtere slike datamengder.
For åtte år siden var vel dette blant det råeste av teknologi du kunne sette på en sykkel…?


Polar fikk etter hvert GPS som tilbehør – den lekre G3 – men PPT klarte aldri å skape merverdi med GPS-dataen, og å løpe rundt med den klumpete GPS’en på armen eller i sekken var jo ikke noe stas.

I en periode var det ganske rått at en pulsklokke også kunne kobles til GPS…

 

I 2009 gikk jeg til anskaffelse av mine første Garmin-enheter, Edge 705 og etter hvert Forerunner 310XT, som i tillegg til puls også fanget opp GPS-koordinater. To av tingene jeg umiddelbart likte var at man ikke trengte å koble til fartssensor på sykkelen (jeg liker clean desk og clean bike), og at man fikk GPS-spor uten å koble til ekstra duppeditter. Dermed tok jeg i bruk Garmin Connect (GC) på grunn av kartsporingen, som da manglet noe av PPTs pulsrelaterte finesser, men totalt sett gjorde jobben på en god måte. Dessuten var det opplagt at webbaserte treningsdagbøker var fremtiden, selv om våre Polar-venner i Finland fortsatt henger etter.
Etter hvert ble Polars klokker byttet ut med Garmin Edge (705 til venstre, 800 til høyre).
I 2010 anskaffet jeg en PowerTap wattmåler og TrainingPeaks/WKO+ ble midlertidig den foretrukne dagboka ettersom GC manglet noe av wattanalysen jeg ønsket meg. GC ble etter hvert bra på wattanalyser også, slik at jeg kunne forkaste WKO+ .
Med PowerTap i navet ble plutselig watt mer tilgjengelig!



Da jeg kom over Strava tidlig i 2011 så syntes jeg at det virket lovende, men at det hadde betydelige mangler. Jeg fortsatte likevel å legge inn øktene mine både på GC og Strava for å se hva jeg likte best. Etter hvert har Strava blitt funksjonsrikt, forbedres stadig basert på input fra brukere, og de “sosiale” mulighetene har gitt treningen en ny dimensjon. GC virker å ha havnet litt bakpå – og det er kanske ikke så rart når Garmins kjerneområde er GPS-enheter mens Stravas eksistens avhenger av en god treningsdagbok…

Resultatet av denne evolusjonen er at jeg har hatt cirka 1.700 aktiviteter fragmentert over fem-seks dagbøker: 300 i Word og Excel, 600 i PPT, 350 i GC og 500 i Strava. Mens jeg leste gjennom dagbøktene bestemte jeg meg for å aggregere alt på Strava slik at alt er på ett sted.

 

Prosessen med å samle aktivitetene på ett sted har vært veldig lærerik for meg, og noe jeg tror mange andre også kan ha godt av. Hermed kommer en tredelt artikkelserie om hvordan man kan gå frem for å få samlet treningsdagbøkene. Del én handler om flytting av gammel moro fra Polars treningsdagbok og andre dagbøker over til Strava, del to handler om bruk av flere treningsdagbøker, og del tre handler om forskjellige metoder for sikkerhetskopiering med tilhørende fordeler og ulemper.

Slik som Garmin Edge er standard sykkelutstyr dette tiåret så var Polars utstyr omtrent like utbredt i det forrige tiåret. Antageligvis vil de som var litt nøye på å føre treningsdagbok dengangen ha en stor mengde data i PPT og andre systemer som ikke nødvendigvis er flyttet over til GC, Strava eller andre, mer moderne treningsdagbøker.

 

Å flytte filer fra PPT til feks er litt mer komplisert fordi Polar bruker filformatet hrm (og gpx) som nyere treningsdagbøker ikke nødvendigvis støtter. Det er derimot ikke umulig å løse så lenge man er litt tålmodig…

Tips før du begynner

 

Opprett utstyr (sykler, sko) i Strava
Hvis du liker å knytte sykkel/utstyr til hver aktivitet i Strava, gjør følgende før du setter i gang med å importere øktene til Strava: Opprett sykkel/utstyr under Gear i Strava slik at når du har importert aktivitetene så kan du enkelt knytte utstyr til aktivitetene. For å gjøre dette enklest mulig synes jeg det er fornuftig å navngi syklene “åååå Sykkelnavn Beskrivelse”, feks “2008 Specialized S-Works Tarmac SL1” – ved å sette årstall først så sorterer utstyrslisten seg kronologisk og blir dermed enklere å bla i senere. Merk at du sannsynligvis ikke får med deg denne dataen ut av Strava igjen ved et senere tidspunkt.


Ved å legge inn syklene dine i Strava i forkant blir det enklere å knytte Polar-aktivitetene til sykler når de importeres.


Legg inn treningsnotater i en egen fil
Hvis du er glad i å føre notater fra øktene dine så kan det være en idé å føre disse inn i et eget dokument eller regneark i tillegg til inn i Strava, slik at du har dem uavhengig av Strava. Dette er nyttig til den dagen du eventuelt slutter å bruke Strava (og ikke kan eksportere notatene fra derfra) eller du mister treningsdagboka hvor notatene ligger p.t.


Konvertere PPT-aktiviteter til tcx

PPT lagrer aktiviteter som hrm-filer, og disse kan ikke legges rett inn i Strava – de må konverteres til et annet filformat som Strava aksepterer (feks tcx).

 

I mitt tilfelle hadde jeg cirka 600 aktiviteter fra april 2007 til juli 2000 som jeg flyttet fra PPT til Strava.

For å flytte dataene fra PPT til Strava gjør du føglende: 
1. Finn alle hrm-filene du ønsker å konvertere. 
2. Konverter hrm-filene til tcx.
3. Slå sammen og konverter hrm- -og gpx-filer for de aktivitetene der du har brukt Polars GPS. 
4. Last opp de nye tcx-ifilene til Strava i batcher på 25 filer. 
5. Legg til ekstra informasjon om hver aktivitet hvis ønskelig. 
 

Hvert steg er mer utfyllende beskrevet nedenfor.

 

Steg 1: Finn alle hrm-filene du ønsker å konvertere

Det første du må gjøre er å hente ut hrm-filene fra PPT-mappa på din lokale disk. Filene ligger typisk fordelt i én mappe per år under C:UsersPublicPolar ProTrainerFornavn EtternavnBackup.

 

Steg 2: For aktiviteter der du IKKE brukte GPS (dvs kun hrm)
Man kan konvertere hrm-filer ved å bruke en rekke tredjepartsløsninger for, både én og én og i batch. Sistnevnte er selvfølgelig å foretrekke, særlig om antall filer er mange.
Etter å ha googlet “convert hrm to tcx” og sett på forskjellige alternativer så valgte jeg å bruke ErgoGraph 1.0.0, som tok alle filene mine 600 filer i ett jafs.
Et problem med ErgoGraph er at løsningen ikke klarer å slå sammen hrm- og gpx-filer, og jeg hadde cirka 75 treningsøkter der jeg også hadde brukt GPS så måtte jeg finne en måte å slå sammen og konvertere disse.


ErgoGraphs grensesnitt er ikke lekkert, men det gjør jobben med å konvertere hrm-filer til tcx!
Steg 3: For aktiviteter der GPS også er benyttet (dvs hrm og gpx)
Polar har den usmidige løsningen at dersom du har logget en treningsøkt med deres GPS-sensor så vil én treningsøkt bestå av to filer: hrm og gpx (hvor sistnevnte kun inneholder deler av den relevante informasjonen som behøves).
For å slå sammen hrm med gpx til tcx brukte jeg en løsning fra JMelhus’ tcx-creator som lagde én tcx-fil av hrm og gpx. Jeg renamet deretter tcx-filene slik at de hadde samme navngivning som de øvrige tcx-filene som jeg fikk fra ErgoGraph-konverteringen (feks 09122701tcx), og limte deretter filene inn i samme mappe som resten av tcx-filene (og valgte “move and replace”, slik at den tilsvarende tcx-fila uten GPS-spor ble overskrevet). Jeg har i ettertid blitt informert om at dette programmet kan konvertere bare hrm-filer også, samt at det kan laste opp filer direkte til Strava – se programmets FAQ.


Ved bruk av feks JMelhus’ tcx-creator kan du slå sammen filformatene hrm og gpx til tcx.
Steg 4: Opplasting av konverterte filer til Strava
Strava tillater kun opplastning av 25 aktiviteter av gangen – det skal være mulig å sende alle filene til upload@strava.com dersom du har mer enn 25 aktiviteter, men dette har jeg ikke prøvd – så jeg samlet alle de konverterte tcx-filene i én mappe på lokal disk, opprettet 24-25 mapper, og fordelte filene slik at hver mappe hadde 25 filer. Hver mappe ble kalt “Batch_xx”.
Deretter gikk jeg til Strava og lastet opp filer fra hver batch-mappe, én etter én. Dette tar i underkant av fem minutter per batch, så det går fort en del tid…


I Strava kan du laste opp 25 aktiviteter av gangen. Har du veldig mange aktiviteter fra Polar kan dette ta litt tid…
Steg 5: Legge informasjon til filene
Avhengig av hvilket tilbehør man har brukt sammen med Polar-utstyret så får man med ting som tid, puls, fart, distanse, høydemeter, kadens og GPS-koordinater. Uten GPS så mister man litt av fordelen med Strava ettersom man ikke får opp økta på et kart, men utover det så blir aktivitetene relativt komplette.
Dessverre mangler filene aktivitetsnavn, -type, utstyr brukt og notater. For meg var løsningen å gå gjennom hver aktivitetsfil i PPT, og copy-paste navn og notater til tilhørende treningsøkt i Strava, i tillegg til å legge til hvilken sykkel eller utstyr som ble benyttet. Dette tok naturlig nok litt tid.
Og når filene endelig er konvertert til tcx og bearbeidet litt i Strava (eller andre treningsdagbøker) så kan de synkroniseres med andre dagbøker og sikkerhetskopieres i alle retninger.


Når du har lastet inn en batch aktiviteter i Strava så kan du redigere dem (aktivitetsnavn, type, utstyr og notater).

Registrere aktiviteter manuelt fra andre treningsdagbøker

 

Manuell import fra Word, Excel, osv.: 314 filer fra 29.03.1997 til og med 18.04.2007

Før jeg gikk til anskaffelse av Polar-utstyr så førte jeg aktivitetene mine manuelt i Excel og Word. Uten særlig med måleutstyr som pulsbelte, fartssensorer eller wattmåler så er også mengden informasjon veldig begrenset. Kombinert med at Strava ber om kun 10 forskjellige variabler for å registrere manuelle aktiviteter så går det relativt fort å registrere aktivitetene i Strava hvis man gjør litt forarbeid: Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å først lage en tabell, feks i Excel, med all data slik at du kan copy-paste dataene inn i Stravas registreringsskjema. Ved å bruke litt tid på å få alle treningsøktene dine registrert i en tabell med disse 10 variablene, i denne rekkefølgen, så vil du raskere kunne trykke på “Upload activity”, velge “Manual entry”, og så copy-paste inn data.

1) Type: Type aktivitet (dropdown-meny, står som standard på “ride”)
2) Name: Navn på aktivitet
3) Country: Land som aktiviteten tok sted i (dropdown-meny, men står standard på det landet du har definert i innstillingene)
4) Location: By, kommune eller liknende hvor aktiviteten tok sted (fritekst, men står standard på det området du har definert som hjemsted i innstillingene)
5) Date: Dato for aktivitet, må stå i formatet “dd/mm/yyyy”. Skråstrek aksepteres, men ikke punktum
6) Start time: Tidspunkt for når økten startet, må stå i format hh:mm:ss (hvis du ikke vet kan du bare bruke standard 00:00:00)
7) Duration: Varighet på aktiviteten, må også stå i format hh:mm:ss (og diverse avarter aksepteres ikke)
8) Distance: Kilometer lengde på aktiviteten – dersom du bruker desimaler så bytt ut komma med punktum ettersom Strava bruker engelsk tegnsetting
9) Bike/gear: Dersom du vil knytte aktiviteten til bestemt utstyr så gjør du det etter at økten er opprettet. Det er lurt å ha registrert utstyret i forkant slik at det dukker opp i dropdown-menyen
10) Description: Beskrivelse av økten – fritekst, typisk de eventuelle notatene du har til økta

 

Jeg sjekket med Strava om det er mulig å importere store kvanta feks ved å laste opp en Excel-fil med all data, men dette lar seg dessverre ikke gjøre med “manual entries”.


Ved manuell registrering av aktiviteter i Strava er det lurt å strukturere dem i riktig rekkefølge i feks Excel først, så går det fortere å copy-paste inn i Strava!
 
Når aktiviteter registreres manuelt må du registrere type aktivitet, aktivitetsnavn, land og område, dato, tidspunkt, varighet og distanse. I steget etter denne kan du registrere utstyr og legge til notater.
Fordelen med å importere aktivitetene manuelt er at du får samlet alle aktivitetene dine på ett sted, og dersom du allerede bare logget økta i Excel eller liknende så er det ikke så sannsynlig at du mister så mye ved å plotte det inn i Strava. Notatfeltet (“description”) kan jo brukes til mye.

 

Svakheten er selvfølgelig at det er litt begrenset hva man kan få registrert på denne måten – og når filen er opprettet så kan du ikke korrigere sted, dato, tid/varighet eller lengde. Dessuten lar ikke disse filene seg eksportere til gpx eller tcx, så eventuelle sikkerhetskopier du lager av treningsdagbøkene dine vil ikke inkludere disse filene. Det er derfor smart å ta vare på tabellen når du er ferdig med den!

 

Når alt dette er gjort så vil du ha all trening registrert på ett sted!


Når alle gamle aktiviteter fra Polar og andre treningsdagbøker er på plass i Strava så inkluderes de selvfølgelig i grafiske fremstillinger.
Siden 1997 – med noen avbrekk nå og da – syklet over 61.000 kilometer…
 
Neste del handler om hvordan du kan være litt føre var med hensyn til at aktivitetene dine kanskje en dag skal flyttes fra Strava til andre treningsdagbøker.

Kommentarer

Kommentarer