sykkelutstyr

Langtidstest: Canyon Inflite 8.0S

Nå som jeg har blitt godt kjent med min nye Canyon Inflite 8.0S, er det på tide med en erfaringsrapport. 24. mars 2014 tok jeg min første tur med min nye Canyon Inflite 8.0S, og etter 50 dager har jeg klokket i underkant av 1.500 kilometer på sykkelen. Av disse har 1.200 blitt syklet med en Chariot CX2 sykkelvogn som veier mellom 30 og 45 kilo (avhengig av om jeg sykler med ett eller begge barna). Jeg har syklet hovedsaklig på asfalt i småkupert terreng, men har også prøvd meg opp Tryvann, Grefsenkollen og en hel rekke andre mindre bakker i Oslo og Bærum. Det har også blitt noen turer på grusveier. De fleste sykkelturene har vært i solskinn og godvær, men jeg har også tråkket mange mil i sludd og sprutregn, så sykkelen har definitivt fått kjørt seg.

 

Valg av sykkelvariant

Det sto for meg mellom Canyon Inflite 9.0 (koster 11.629 kroner eks mva og frakt i skrivende stund, veier 9 kg) og Canyon Inflite 8.0S (8.899 kroner eks mva og frakt, veier 9,3 kg). Førstnevnte har en litt finere lakkering, bedre hjulsett og 11-delt Shimano Ultegra gruppesett, mens sistnevnte har 10-delt Shimano 105 gruppesett, vanlige racer-dekk i stedet for CX-dekk (som passer en pendler bedre), skjermer og flaskeholder.

Å legge ut 3.412 kroner inkl mva for å spare noen hundre gram blir bare tull når jeg skal slepe på en sykkelvogn eller pendle med en 5 kilo tung ryggsekk. Og hvis Edvald kan trene på en cyclocross med Shimano 105 så holder det lenge for en amatør som meg! Dessuten var ikke Inflite 9.0 tilgjengelig da jeg skulle kjøpe. Valget falt derfor på det fornuftige og driftssikre, og jeg gikk derfor for Inflite 8.0S.

 

Canyon Inflite 8.0S er på lager, som merket øverst til høyre bekrefter.

Sykkelen kostet 9.139 kroner eks mva og frakt da jeg bestilte den, men den ligger i skrivende stund ute til 8.899 kroner. Valutakursen får ta skylden.

Valg av størrelse

Kjøp over nett gir mindre mulighet for å prøve forskjellige størrelser, så jeg oppsøkte råd i Landeveis/Terrengsykkels diskusjonsforum, uten at jeg ble noe klokere. Basert på størrelseveilederen til Canyon tok sjansen på large (58 cm) selv om jeg alltid har brukt 56 fra Merida og Specialized. Denne størrelsen viste seg å være helt utmerket for min del, men det virker som folk med min størrelse (183 cm, 88 cm bein) kan bruke mindre størrelser også. Valg av størrelser er vel både en smakssak og litt bingo.

 

Kjøpsprosessen

Min erfaring med kjøp hos Canyon er grundig oppsummert i et eget innlegg. Hadde jeg visst hvor lang tid det ville ta å få sykkelen så ville jeg enten bestilt den mye tidligere eller bare kjøpt en annen sykkel fra en lokal butikk. Canyon byr på flotte sykler til attraktive priser, men de har mye å hente på å informere kunder bedre fra bestilling legges inn til sykkelen faktisk er i hende. Uansett, sykkelen kostet totalt cirka 11.500 kroner (sykkel + frakt + mva + toll), som definitivt er konkurransedyktig. Tilsvarende cyclocrosser er gjerne priset rundt 15.000 kroner.

 

Sette sammen sykkelen

Canyon leverer sykkelen i eske, og som sluttkunde må man selv ta ansvaret for å skru den sammen. Dette viste seg å være enkelt da Canyon i forkant hadde justert gir og bremser – det eneste jeg måtte gjøre var å sette på hjul og pedaler, skru på styret og flaskeholdere, og justere sadelpinnen. Alt man trenger av verktøy følger også med i pakken. Skjermene som følger med har jeg ikke tatt meg bryet med å skru på da jeg egentlig ikke har bruk for det, men det er mulig at jeg fikser det når høsten nærmer seg.

Å skru sammen en Canyon-sykkel går overraskende fort!

Å skru sammen en Canyon-sykkel går overraskende fort!

I praktisk bruk

Sammenliknet med min racersykkel, en Merida Reacto størrelse 56 med Shimano Ultegra Di2 og SRAM S40-hjul, er Inflite’en mer komfortabel og jeg sitter mer oppreist. Samtidig er racersykkelen betydelig stivere og krassere, og jeg kjenner tydelig at kraften omsettes mer direkte til fremdrift på den enn på Inflite’en. Det føles litt som å skifte mellom en familiebil og en sportsbil; begge har sine fordeler og ulemper.

Den grålakkerte aluminumsrammen er stilren og det ser ut som det ligger godt arbeid i produksjonsprosessen. Mange mener at Cannondale lager de kanskje beste alu-rammene på markedet, men jeg kan ikke se hvordan Canyons rammer skal være så mye dårligere.

Shimano 105-gruppesettet gjør jobben som den skal. Sammenliknet med Ultegra Di2 er det et par forskjeller: Hendlene på 105 føles litt mer klumpete og selvfølgelig er det litt treghet i giringen, men det må man forvente. Etter 150 mil fungerer gruppesettet fortsatt utmerket uten at jeg har etterjustert noe. Kjedet har heller ikke strukket seg nevneverdig.

Shimano 105 - hverken sexy eller lett, men sikkert som banken.

Shimano 105 – hverken sexy eller lett, men sikkert som banken.

En ting jeg trodde ville være et problem er lengden på krankarmer, som ikke kan endres ved bestilling hos Canyon. Jeg er vant med 175 mm krankarmer, men sykkelen leveres med 172,5 mm krankarmer. Forskjellen er ikke så stor, men den merkes litt når man bytter mellom syklene (kortere krankarmer føles litt mer som å trå på en trehjulssykkel). I praksis tar det likevel bare 30 sekunder å omstille seg og jeg tror ikke prestasjonene lider noe som følge av det.

Nå har jeg ikke prøvd sykkelen med andre hjulsett enn Mavic CrossOne Disc, så det er begrenset hva jeg kan si annet enn at de virker veldig solide. Dekkene er av typen Continental GP 4-Season 28 mm, så de er ikke så godt egnet til skikkelig terreng – men til gjengjeld ruller de bra både på asfalt og grus, og på tross av 150 mil virker de ikke spesielt slitte heller.

Jeg har imidlertid ergret meg over at jeg stadig må etterstramme bremsene (av typen Shimano BR-CX77), særlig frambremsen (se Canyons sider for hvordan dette gjøres). Dette må jeg gjøre så ofte som hver 50-100 kilometer, men jeg har forstått at dette må man forvente med mekaniske skivebremser. Så nå er det fast rutine å ta med verktøy i tilfelle det er behov mens jeg er ute på tur (2,5 mm og 2 mm umbraco).

 

Jeg trodde jeg ville få mer bruk for de tyngste girene enn jeg tydeligvis har... De tre minste er jo knapt brukt!

Jeg trodde jeg ville få mer bruk for de tyngste girene enn jeg tydeligvis har… De tre minste er jo knapt brukt!

 

Sykkelen innfrir

Sykkelen ble kjøpt inn for å dekke tre bruksområder: Pendling, trekke på sykkelvogn og møkkaværssykkel.

  • Jeg har ingen tvil om at Inflite er godt egnet som pendlersykkel. Jeg har syklet en del treningsløyper uten sykkelvogn og jeg klokker respektable tider med Inflite’n. Den er selvfølgelig ikke like godt egnet for å spise kilometer på asfalt som en racersykkel, men den er overraskende rask – å tråkke mellom Asker og Oslo i rundt 30 km/t i snitt bør gå fint.
  • Å sykle med en sykkelvogn på 30-50 kilo går også overraskende lett. Skivebremsene gir den nødvendige tryggheten i nedoverbakker, og jeg har lette nok gir til å forsere selv 15-20% stigninger med vogn på slep. Å ta med sykkelen på grusveier og store stier har også fungert veldig greit, men det kan være en idé å styre unna de mer tekniske partiene i skogen. Så med mindre du har behov for å sykle i krevende terreng med sykkelvogn så er en cyclocross et godt alternativ som “familiesykkel”.
  • Treningssykkel i drittvær. Cyclocrossen er naturlig nok litt annerledes enn racersykkelen, men den er likevel såpass lik at når regnet høljer ned eller det er sludd så kan jeg klokke noen timer på denne og heller la raceren stå ren og tørr i garasjen. 

 

Oppsummering

Jeg opplever at Canyon lever opp til ryktet som produsent av kvalitetssykler. Jeg tror ikke jeg går glipp av noe ved å ikke ha lagt ut noen tusenlapper ekstra for Inflite 9.0, og det eneste jeg ikke er helt fornøyd med er den horrible kjøpsprosessen og skivebremsene som krever jevnlig ettersyn – og dette er to ting som er uavhengig av Inflite-modellene til Canyon. For 10-12.000 kroner tviler jeg på at jeg kunne gjort et særlig bedre kjøp.

Godt kjørt drivverk - men kanskje noe mangel på kjærlighet...

Godt kjørt drivverk – men kanskje noe mangel på kjærlighet…

Kommentarer

2 Comments