De konvensjonelle tipsene er vel og bra. Men det er mange av oss som har neglisjert treningen, vært syke eller inngått et veddemål med en kollega om beste tid til Oslo og som nå innsett at rittet umulig kan gå bra.
Her er noen tips som ellers fornuftige syklister med etiske og moralske skrupler vil vegre seg mot å følge – men som kan komme godt med når du er i beit for alternativer.
Feige ut: Selg startnummeret på Finn.
Hvis du av en eller annen grunn innser at deltakelse umulig kan gå bra, er den beste strategien å trekke seg før det er for sent. Du kan alltids gjemme deg bak fjellvettregelen “det er ingen skam å snu». Oss i mellom så er jo det en sannhet med modifikasjoner. Gode eksempler på grunner til å droppe ut er om du har knekt beina (kragebein unntas; såpass må du tåle), om kona er høygravid eller du skal i ditt eget bryllup. Hvis du bare har vært lat og ikke trent, eller ikke tør å sykle i frykt for å møte trollet på Dovre, er det jo faktisk litt skammelig å snu. Men man får ta sitt personlige valg mellom skam og å se mannen med ljåen ved Minnesund. Å skjemmes i noen uker kan muligens være den letteste utveien…
Dessuten kan du kanskje redusere ditt finansielle tap noe dersom du legger ut startnummeret ditt på Finn (i skrivende stund ligger det flere startnumre til salgs).
Kjøp en ny sykkel eller utstyr
Det du mangler i kondis og styrke kan du ta igjen med den rette sykkelen eller et bedre hjulsett. Tenk deg minuttene som økt aerodynamikk og stivhet kan kjøpe deg. Det er mye fint å velge mellom om dagen. Dessuten bør du slå til mens ferie- og skattepengene fortsatt er ferske på konto (og før kona har svidd av hele pengesekken på designer-dobørster og nye negler til ferien)!
I mitt tilfelle var jeg så heldig at hjulsettet mitt konket ut fullstendig i går slik at jeg måtte skaffe et nytt før helga. Og man sykler jo ikke ritt på noe ræl, så jeg unnet meg selv et lekkert hjulsett fra Zipp… Boys with toys!
Slank deg.
Om du kjenner at hjulene dine gir etter når du tråkker eller sykkelklærne sitter litt for tett på kroppen, så kanskje du skal avstå fra mat frem til rittet. Dumper du noen kilo nå på tampen, blir det mindre å bære på inn til Oslo, og dessuten blir du litt klarere for å sprade rundt på stranda i sommerferien! Ulempen er selvfølgelig at du sannsynligvis går tom for næring før første matstasjon og se dansende Snickers’er rundt hodet ditt før du er halvveis. Den sure svie kommer etter at du har overspist deg på McDonald’s ved Økern etter målgang, og gulper BigMac i tre dager etter rittet.
Selv får jeg stadig tilbud om slankeoperasjon i Facebook-feed’en min – men spørsmålet er om jeg rekker det før helga.
Lurer på om Dr. Carl Fredrik Schou er klar for innrykk av paniske Styrkeprøven-syklister før helga…
Kjøre blodintervaller daglig til og med fredag.
Blant studenter er skippertaksmetoden utbredt når eksamenstiden nærmer seg. Blant syklister er intervalløkter tett innpå større konkurranser tilsvarende populært. Mest mulig tid i rød sone kan umulig være dumt, hva? Ikke gi deg før du har blodsmak og vanner prestekragene i grøfta med magesyre. “What doesn´t kill you makes you stronger” og så videre.
I 2010 tok jeg en VO2max-test 60 minutter før start i Lillehammer-Oslo – og fullførte på 4:36. Greit å slå to fluer i en smekk når man først har kjørt helt til Lillehammer!
Ta en Floyd Landis.
En pils eller flere er jo ikke uvanlig på fredagskvelden. Hvorfor ikke kline til med både øl og whisky kvelden før, og satse på å kjøre som en moped dagen etter? Det kan hende lagkameratene dine stusser når det lukter premiefylla og kebab av deg, men funket det for Floyd Landis, så funker det for deg.
Når startskuddet går og fylleangsten tar på, så hold deg til den hvite linja på asfalten. Ved Olavsgaard er det bare å skru opp gassen og dure inn til Økern som om det skulle vært Morzine den vakre julidagen i 2006…
Høydepunkter fra Landis’ sjuke 17. etappe i 2006:
Lage “finish bottles” med masse espresso, Froome-style.
Det gigantiske naturtalentet Chris Froome fra Kenya behøver ifølge seg selv kun en drikkeflaske med et par doble espressoer, så er han good to go opp de råeste stigningene i Tour de France. Noen kruttsterke kaffebønner bør holde for oss dødelige også da. Det er plenty med kaffebarer i både Trondheim og Lillehammer som gladelig hoster opp ekstra sterke kaffetårer – så får du organisere med langerne dine å få flasken tilbake når du passerer Minnesund.
Personlig har jeg stor suksess med Red Bull (uten vodka) den siste halvtimen før målgang.
Drop bolla, men en sterk kaffe mot slutten av rittet skal visst fungere fint!
Supplere “finish bottles” med noe attåt.
La oss være ærlige: Ingen sykler vel opp Alp d’Huez fortere på et par kaffeskvetter (selv om det høres flott ut i en biografi). Drikkeflaskene kan krydres med Prednisolon-tablettene til den giktiske bestemora di eller annet knask du finner i dosetten hennes. Dersom du ikke har en kraftig medisinert bestemor: Lur en lege (de ER lettlurte – jeg overtalte en til å gifte seg med meg og hun lurer fremdeles på om hun er med på «Skjult Kamera»!) og hent ut diverse snacks fra apoteket: EPO, kortison og andre steroider, Tramadol, Ventoline, xenon-gass og amfetaminer. Sannsynligheten for at du for det første blir tatt ut i dopingkontroll, og dernest faktisk får en positiv prøve, er liten.
For veldig desperate: Sabotasje.
Hvis du har vært så dum at du satset både hus og kone i et veddemål i Styrkeprøven, og du ikke har sjanse til å vinne: Spike drikkeflaskene med lakserende middel, ta ut (litt) luft fra dekkene, skru igjen bakbremsen eller stikke pumpa i bakhjulet når du passerer den veddende motpart, eller følge Suarez’ eksempel: Ta et realt jafs i skuldra på de som prøver å passere deg. Mulighetene er mange for den som ikke aspirerer til et konstruktivt møte med St. Peter.
Renspikka juks: Ty til bil.
Bruk VGs Haikesentral og kjør drosje mellom tidssensorene. Husk å ta med startnummer og scan den ved alle tidssensorer inn til Oslo. Hopp på sykkelen ved avkjøringen fra E6 etter Olavsgaard og sykle de siste kilometrene inn. Pass på å ikke starte sykkelcomputeren mens du holder på – det vil se suspekt ut på Strava om du raser av gårde i 110 km/t og tar KOM på alle segmenter mellom Lillehammer og Oslo.
Dersom alt annet feiler.
Feste startnummer og Garmin´en din på sykkelen til en lagkamerat og ikke si noe om det. Ta deretter toget hjem igjen og slapp av på terrassen med en øl og VM (Brasil mot Chile i 8. delsfinalen er jo fristende).
Har du ikke har samvittighet til å gjøre noe av dette så får du heller stille til start med hodet hevet, overtale deg selv til å tro at “det viktigste er å delta” og minnes de glade dager da vi gikk skiløp på barneskolen på idealtid. Det er tross alt meldt godt vær, arrangørene gjør sitt for at det blir vellykket, og mest sannsynlig er du også i en pulje med veldig hyggelige syklister – så får det gå som det går!
