Klikk her for en komplett oversikt over bokanmeldelser (oppdateres fortløpende).
http://www.amazon.com/dp/B00KWYKG80 – $16 hos Amazon (257 sider)
For de som husker langt nok tilbake i tid eller kjenner nyere sykkelhistorie, vil Christophe Bassons, også kjent som «Mr. Clean», ringe en bjelle: Det var han Armstrong kjeftet ned i Tour de France-feltet i 1999 fordi Bassons var en frittalende motstander av doping. Armstrong vant Tour de France syv ganger på rappen; den tre år yngre Bassons pensjonerte seg fra profflivet i 2001 etter å ha blitt frosset ut av kollegaer og lagkamerater (!). I ettertid har det vist seg at Bassons var i et lite mindretall av rene syklister, og definitivt den mest frittalende av dem.
Bassons hadde (har) fysikken tilsvarende Bernard Hinault og Laurent Jalabert, og ble spådd en strålende karriere allerede fra ung alder. I motsetning til sine medsyklister, ville ikke Bassons være med på å ta diverse prestasjonsfremmende midler, på tross av enormt press fra medsyklister og støtteapparat. I stedet valgte han å rope ut så høyt han kunne om hvor utbredt juksing var – og fikk kjenne konsekvensene av å være den eneste som turte å være i opposisjon til jukserne. Dermed ble han aldri den neste store franske syklisten.
Spesielt Richard Virenque, den franske sykkelhelten, får gjennomgå for å være en av ringrevene i sykkelmiljøet, men Bassons er opptatt av å fremheve at det ikke er en enkelt syklists feil at dopingsituasjonen var/er som den er, men at det hele skyldes en kultur som sitter dypt i sykkelmiljøet.
Det er en ensom tilværelse han valgte å leve; han beskriver i detalj om hvordan proffsykling i praksis er en «gutteklubben grei»-boble hvor alle fra syklister til støtteapparat til forbund lar doping pågå mens man spiller på «ny generasjon, bedre testing, renere nå enn før»-tralten.
De fleste bøker som omhandler sykkel og dop handler om syklister som har valgt å dope seg, og hvorfor (Hamilton, Millar, Barry). Bassons skildring er vel så interessant og leseverdig, og det som er annerledes er at han beskriver hvordan det oppleves å forsøke å konkurrere med rent mel i posen (og hvor umulig det har vært i praksis).
Jeg hadde ingen spesielle illusjoner om at toppsykling er renere nå enn før, og etter å ha lest boka er overbevist om at jukset er like utbredt som før. Enhver sykkelinteressert bør lese boka, og spesielt de som tror at feltet er blitt renere enn det var bør sette av tid til Bassons skildringer. Vel verdt tiden!
Terningkast 5+.
