gadgetsutstyr

Test: Garmin Fenix2 klokke

Sommeren 2014 lanserte Garmin multisport- og friluftsklokka Fenix2, og det passet perfekt å kjøpe den da min nesten fire år gamle Forerunner 310XT begynte å bli veldig sliten: Den ble kjøpt inn og har nå fått kjørt seg i flere måneder. Klokka henvender seg til en rekke målgrupper, inkludert løpere, syklister og triatleter – hvor godt egnet er Fenix2 for oss som fortrinnsvis sykler?

Garmin Fenix2 before unboxing

Garmin Fenix2 before unboxing

Produktinfo

Fenix2 veier 91 gram og svart-hvitskjermen har en oppløsning på 70×70 pikser. Den finnes i to versjoner, og felles for begge variantene er at esken inkluderer klokka, en USB-kabel inkludert lader til stikkontakt, en ekstra lang reim og en enkel bruksanvisning.

  • Kun klokke (3.400 kroner).
  • Klokke inkludert HRM Run-pulsbelte (3.800 kroner). HRM Run-pulsbeltet (som koster 875 kroner alene) måler skritthastighet, vertikal svingning og tid med bakkekontakt – nyttig data for den som er en seriøs løper, men helt irrelevant for syklister.

Alternative klokker til Fenix2 fra Garmin inkluderer:

Garmin Fenix2 unboxed

Garmin Fenix2 unboxed

Klokka på armen og hardware

Fenix2 minner mer om klokkene fra Suunto og de gamle, militær-aktige klokkene fra Casio. Designet er røft og det tar et par treningsøkter før man blir vant med størrelsen og vekta. Dessverre har ikke klokka safirglass, men spesialglasset er tåler tøff behandling. Klokka utvilsomt er solid vare.

Den første praktiske forskjellen man merker fra andre Garmin-klokker er hvor kjapt klokka henter inn satellittmottak; det tar sjeldent mer enn 5-10 sekunder. Årsaken til dette er at klokka henter satellittkoordinater når den synkroniserer via USB/Bluetooth. Det er i alle fall en deilig forandring fra Forerunner 310XT, som i verste fall kunne bruke flere minutter på å hente inn signaler.

Dessuten har Fenix2 suveren batteritid: Du kan gå opptil fem uker uten å lade den dersom du bare bruker den som klokke, mens i aktiv bruk holder den ut i opptil 16 timer. Greit for de som skal sykle rundt Jotunheimen, fra Trondheim eller delta i langtekelige triathloner. Dessuten går det faktisk en rimelig stund fra klokka gir beskjed om lite batteri til den går tom – så man rekker gjerne å fullføre treningsøkta før det er for sent.

Garmin Fenix2 på armen

Garmin Fenix2 på armen

Oppsettsmuligheter

Klokka har oppsett for en rekke aktivitetsformer inkludert langrenn, utfor/snowboard, fjellklatring, fjellturer, orientering, løp, sykling, svømming, samt mulighet til å lage egne aktivitetstyper. For hver aktivitetsform finnes det en rekke typer data: For løpere finnes det over 80 variabler å velge mellom, mens for syklister er det over 100 variabler tilgjengelig. Disse kan man sette sammen som man vil, med opptil fire variabler per side og flere titalls sider. Tilpasningsmulighetene er altså enorme!

 

Sensorer fra her til månen

Klokka måler masse ting uten ekstra sensorer: Temperatur, høydemeter, barometer og himmelretning/kompass.

Med ANT+ kan klokka ta imot data fra eksterne målere for puls, temperatur, skritteller, løpesensor, watt, sykkelsensorer for fart og kadens, høydemeter og kompass. Man kan også styre Garmin Virb actionkamera via klokka.

 

Overføring til treningsdagbøker

Man kan laste opp treningsfilene til Garmin Connect, Strava, TrainigPeaks, osv. enten via PC med USB-kabel eller via mobilen med Bluetooth. Begge deler virker helt uproblematisk, selv om Bluetooth kan være ganske tregt. Fordelen med Bluetooth er at ligger klar på Strava før jeg har rukket å gå inn døra.

På grunn av både USB-tilkobling og Bluetooth er Fenix2 på linje med Forerunner 620, og etter min mening er dette langt bedre enn den gamle ANT+-løsningen som brukes på eksempelvis Garmin Forerunner 310XT/910XT, som jeg innimellom opplevde at måtte «læres» på nytt at de skal overføre til PC/Mac.

 

Noen svakheter

Det største ankerpunktet er at man ikke kan bruke både Bluetooth og ANT+ samtidig. Det vil si at man ikke kan bruke LiveTracker med smarttelefon og få med ANT+ data (puls, watt, osv.). Det betyr i praksis at man må velge mellom å la kona kunne se hvor du er i løypa og å ha puls-/wattdata. Dette skyldes en hardware-begrensing med klokka, men er likevel irriterende og unødvendig.

En annen ting som kan være irriterende, er at overføringen av treningsfiler via Bluetooth fra klokke til smarttelefon (og videre til Garmin Connect, Strava, m.m.) er treg – betydelig tregere enn for eksempel Garmin Edge 510/810. Løsningen på dette er å overføre via USB-kabel.

Klokka har også svømmefunksjoner (gjenkjenning av tak, distanse/runder i basseng, osv.), men kan ikke måle puls i vann. Den mangler også tilkobling til wi-fi, slik flere av Garmins nye produkter har, uten at jeg synes noe av dette trekker betydelig ned.

Fenix2 sin skjerm er ikke imponerende, og i tillegg er fargene “motsatt” av vanlig – altså svart bakgrunn med hvit tekst/tall. Bakgrunnsbelysningen er rød. Resultatet av dette er at det er litt vanskeligere å lese displayet når man er i bevegelse, særlig sammenliknet med Forerunners ekstremt lettleste skjermer. Løsningen er å vise kun to variabler per visning i stedet for fire, eller at du kjøper «Special Edition»-klokka som har den konvensjonelle hvite bakgrunnen med svart tekst.

Menynavigasjonen krever også litt tid å bli vant med for tidligere Forerunner-brukere, mest på grunn av hvordan knappene er plassert, men det er bare en vanesak.

En siste ting er noe jeg har erfart på kalde dager: Navigasjonen – eller skjermen – lagger en del når det blir kaldt. Det er tydelig at klokka ikke trives så godt når temperaturen bikker et stykke under null grader. Det virker ikke som det har noe å si for praktisk bruk, men det er likevel irriterende om man ønsker å bla gjennom visninger under økta.

Den kommende Fenix3 skal bøte på en del av disse manglene: Bruke ANT+ og Bluetooth samtidig, wifi-støtte, betydelig høyere oppløsning (218×218 piksler) og fargeskjerm. Det meldes om at Fenix3 i stor grad får med seg alle forbedringene Garmin introduserte med Forerunner 920XT, i tillegg til de fordelene Fenix-serien hadde fra før.

 

Konklusjon

Fenix2 sitter stødig på håndleddet, henter inn GPS-signal lynkjapt og er like nøyaktig som man er vant med fra Garmin, gir de vanlige varslene – eksempelvis vibrering/piping ved hver 1 km. Opplastning til Garmin Connect går raskt via Bluetooth eller via USB. Dessuten har klokka et design som gjør at den kan brukes i hverdagen også.

Ulempene er at den kan oppleves som tung og stor, man kan ikke bruke Bluetooth og ANT+ samtidig, den har ikke wi-fi, og skjermen og leseligheten kunne vært bedre.

De som kun er ute etter en løpeklokke kan i samme prisklasse vurdere Forerunner 620. Fordelene er en noe lavere vekt, mer lettlest skjerm, enklere navigasjon med berøringsskjerm, mulighet for å bruke ANT+ og Bluetooth samtidig samt wi-fi. Ulempen er at den ikke er en ekte multisportklokke, den har noe kortere batteritid (10 versus 16 timer) og tregere innhenting av satellittmottak. Om designet er pluss eller minus får være en individuell vurdering.

De som er ute etter en multisportklokke har Forerunner 920XT/910XT/310XT som alternativer, men jeg vil likevel påstå at Fenix2 er jevngodt kjøp. På tross av noen negative sider, er klokka totalt sett dønn solid og gjør jobben sin uten problemer.

Fenix2 anbefales, men samtidig ville jeg nok ventet på Fenix3 – særlig dersom det er rom for å bruke nesten 1.000 kroner mer i pulsklokkebudsjettet.

Kommentarer