utstyr

Test av Oakley Jawbreaker

I vår lanserte Oakley nye briller myntet på syklister: Oakley Jawbreaker. Brillene har et unikt utseende: De likner på en krysning av de vanlige Oakley Radar og de retro Oakley Eyeshades som Greg LeMond brukte før han ga seg rundt 1990. Oakley selv skryter av at brillene er utviklet i samarbeid med Cavendish (noe må de jo få ut av å sponse ham), at de har laget 100 iterasjoner av brillene de siste to årene og testet dem i 10.000 timer før de kom til det endelige designet.

Det er enkelt å skifte linsene i Oakley Jawbreaker med låsemekanismen.

Det er enkelt å skifte linsene i Oakley Jawbreaker med låsemekanismen.

Hardware

Linsene på Jawbreaker er svære i høyden – de er både høyere og lavere – samt at de har innfatning rundt hele seg. Linsene kan enkelt skiftes ut ved hjelp av en mekanisme som likner på RadarLock. Dessuten kan brillestengene kan justeres i tre lengder. Jawbreaker veide 34 gram på kjøkkenvekta mi, mot Radar Pitchs 31 gram.

Lengden på stengene justeres enkelt - tre trinn, så selv de største brødskallene og minste knollene bør finne noe som passer.

Lengden på stengene justeres enkelt – tre trinn, så selv de største brødskallene og minste knollene bør finne noe som passer.

Priser og varianter

Som er vanlig med Oakley finnes Jawbreaker i en rekke fargekombinasjoner som bør matche selv den særeste klubbdrakt – de kjenner vel til det faktum at en stor andel landeveissyklister er en gjeng med jålete primadonner som ikke kan sykle en meter hvis noe er feil fargekoordinert. Bikeshop tilbyr brillene i 12 forskjellige varianter med priser fra 1.900 til 2.300 kroner (Bikeshops priser er noe lavere enn de veiledende prisene). I tillegg finnes det ekstra linser i forskjellige kvaliteter og farger, fra 550 kroner for klare glass til 1.350 kroner for polarized iridium-linser. Oakley Jawbreaker Polished White/Prizm, som jeg har brukt, koster 2.000 hos Bikeshop og leveres med ett sett linser, brillepose og det vanlige svarte Oakley-etuiet (ingen ekstra linser, med andre ord).

Oakley Jawbreaker til venstre, Radar Pitch til høyre. Legg merke til høydeforskjellen.

Oakley Jawbreaker til venstre, Radar Pitch til høyre. Legg merke til høydeforskjellen.

Jeg tipper at Oakley kommer til å lansere ørten nye varianter, samt tilby custom design, i løpet av kort tid også. Prismessig er i alle fall Jawbreaker helt på linje med andre Oakley-briller.

Jeg har tidligere brukt Oakley Radar Pitch, RadarLock XL og Jawbone (som jeg skrev om for et par år siden), og mine Radar fra 2007 er uten sidestykke det eldste og kanskje kjæreste sykkelutstyret jeg har. Jawbreaker hopper i så måte etter Wirkola.

Oakley Jawbreaker øverst, Radar Pitch nederst.

Oakley Jawbreaker øverst, Radar Pitch nederst.

Mine erfaringer

Jeg har nå brukt brillene 30 timer på sykkelen i forskjellige situasjoner – alene, i felt, i mørket, i stekende sol, på flatene og opp og ned bakker – og har følgende refleksjoner:

Jeg var veldig skeptisk til at brillene har innfatning rundt hele linsen. Jawbone-brillene unngår jeg når jeg sykler i felt fordi den tykke innfatningen sperrer synet når jeg ser meg over skulderen. Med Jawbreaker er ikke dette et problem – både fordi selve innfatningen er tynnere, og fordi linsene er større. Synet er knapt forstyrret av innfatningen, så Jawbone-problematikken faller helt bort.

Det sære utseendet funker helt fint – på sykkelen. Radar- og RadarLock-brillene fungerer fint til andre aktivitetsformer som løp og langrenn, og kan med litt velvilje brukes til hverdags også. Jawbreaker, derimot, er rett og slett litt for sære til å brukes til annet enn sykling. Og det er kanskje like greit: Du kjøper sykkelsko for å sykle med, og du kjøper sykkelbriller for å sykle med. Jeg vil bli overrasket om jeg ser langrennsadelen eller Henrik Ingebrigtsen suse rundt med Jawbreakers.

Utover dette synes jeg brillene er upåklagelige. De sitter som støpt på hodet. Jeg merker at innfatningen kommer mindre i synsfeltet når jeg er i bukken fordi linsene er høyere (men jeg er ikke så ofte i bukken og spurter, så det er et ikke-problem for meg). Når jeg ikke bruker dem sklir de enkelt inn i hullene på min Giro Aeon. Jeg digger at stengene kan justeres i tre lengder. Glassene dugger knapt, selv i fuktige omgivelser i motbakke. Prizm-linsene gjør jobben sin i de fleste lysforhold. Og den vanlige kvalitetsfølelsen som kjennetegner Oakley-produkter er intakt.

Oakley Jawbreaker uten linse. Ikke engang hipstere ville brukt brillene slik...

Oakley Jawbreaker uten linse. Ikke engang hipstere ville brukt brillene slik…

Konklusjon

Sett fra et syklistperspektiv synes jeg at Oakley Jawbreaker er en verdig videreutvikling av Radar og RadarLock. Konklusjonen min er derfor at dersom du har budsjett til kun ett par sportsbriller som du skal bruke til flere idretter, bør du kanskje se på Oakley RadarLock eller andre mer «allsidige» varianter. Har du derimot behov for dedikerte sykkelbriller og du kan avse et par høvdinger, kan du trygt ta en nærmere titt på Jawbreaker. Erfaringen tilsier at de holder såpass lenge at prisen per time brukt uansett blir akseptabel.

Kommentarer