Test av sjokolademelk

Sjokolademelk etter trening virker å være den nye trenden. Jeg kjenner en som den siste uka har konsumert mer Oboy enn han har gjort de fem foregående årene tilsammen. Selv kan jeg finne på å bli 15 minutter ekstra på rulla bare for å med god samvittighet unne meg et ekstra glass sjokolademelk etterpå.

Forleden var jeg innom butikken og ble litt overrasket over hvor mange alternativer det finnes i sjokolademelk-produktkategorien, så jeg bestemte meg for å finne ut hvilken som er best – fortrinnsvis sett fra en syklists perspektiv. Resultatet er at jeg har ruinert familieøkonomien på sjokolademelk denne måneden, men livet som blogger er ikke bare en dans på roser!

 

Det faglige argumentet for sjokolademelk

Snakker du med de som er tungt inne i treningsmiljøet, vil du få høre at helt vanlig sjokolademelk funker akkurat like bra som en proteinshake eller tilsvarende etter trening. Altså kan du likegodt spare pengene som en fancy proteinshake koster ved å heller kjøpe deg en billigere sjokoladedrikk. Besparelsen kan settes av for å investere i deilig karbon eller å gå bananas på Rapha.cc, kryss av for det som passer.

Olympiatoppens idrettfysiolog Ina Garthe er sitert i NRK at sjokoladedrikk er et god restitusjonsdrikk (klikk her for artikkel); slik jeg forstår artikkelen er det på grunn av proteininnholdet i melka mer enn kakaoen. I anerkjente The Guardian er Kelly Pritchett fra University of Georgia sitert på at sjokolademelk har det optimale forholdet mellom proteiner og karbohydrater; artikkelen beskriver videre sjokolademelkens fordeler for utholdenhetsutøvere (klikk her for artikkel).

En annen artikkel jeg har lest – som dessverre nå er avpublisert – hevdet at sjokolademelk kunne være nøkkelen til 20% forbedring. Jeg hadde elsket om jeg fikk 60 watt høyere FTP ved å drikke sjokolademelk; slike gevinster gir ikke engang EPO. Så hvis det hadde stemt, hadde jeg gått til personlig anskaffelse av ei ku og et kakaotre til daglig glede og nytte. Men akk, nei. Det er greit nok at sjokolademelk har noe for seg, men det er helt usannsynlig at litt sjokoadetilsatt melk kan forvandle et esel til en veddeløpshest.

Like fullt, jeg har ikke tenkt å redegjøre for empiriet som understøtter sjokolademelkens fordeler: Det virker som sjokolademelk uansett ikke er det verste du kan ha i deg etter fysiske anstrengelser, såfremt du begrenser deg til et glass eller to. Dermed er spørsmålet: Hvilken sjokoladedrikk er best?

 

Test av sjokolademelk

Totalt har jeg funnet 10 varianter av sjokolademelk som skal til pers: Cocio Classic Sjokolademelk, Litago, Nesquick, Oboy, Q Melk Fersk Sjokolade, Q Melk UltiMoo, Tine Milkshake, Tine Sjokolademelk, Tine Styrk og Tine Yt Restitusjonsdrikk.

Alle produktene ble kjøpt inn på Meny og Rimi i Asker lørdag 16. januar 2016 og testet samme kveld. Prisene er hentet fra Kolonial.no og de butikkene hvor produktene er kjøpt for de varene Kolonial.no ikke fører. Næringsinnholdet er fra varedeklarasjonene på pakkene.

Vurdering av produktene

Fire variabler spiller inn med forskjellig vekting: Smak (50%), totalt næringsinnhold (25%), proteiner (15%) og pris (10%). Emballasje er også bemerket, men påvirker ikke resultatet. Jeg har ikke tatt hensyn til hva forskjellige størrelser koster per liter.

• Smak er utvilsomt det viktigste, hvorfor drikke noe vondt? Smak ble vurdert ved hjelp av blindtester. Smaken er selvfølgelig som baken, og derfor vektes smaken 50%.
• Næringsmessig er det viktigste at sjokoladedrikken inneholder mye næring og derfor vektes kalorinnholdet 25%; de aller fleste ligger likevel mellom 60 og 70 kalorier per 100 gram, med ett ekstremtilfelle på begge sider av kurven.
• Det er større forskjell på proteininnholdet, og derfor tillegges det 15% for proteininnhold. Proteininnholdet svinger fra 3 til 6%.
• Prisen vurderes utfra hvor mye det koster for en halvliter sjokoladedrikke. Prisforskjellene generelt er ganske små og dette uansett ikke utgjør det store innhogget i privatøkonomien (ref karbonhjul eller Rapha-klær). Stort sett koster en halvliter fra 10 til 20 kroner, men det er selvfølgelig et par varianter som skiller seg ut. En del av produktene tilbys i forskjellige størrelser; i disse tilfellene har jeg lagt til grunn den mest økonomiske varianten og regnet om til hva 0,5 liter vil koste.

Testmetode

For næringsinnhold og pris ble alle verdiene plottet inn i et regneark og rangert fra 1 til 10 for hvert av kategoriene.

Smak ble vurdert som følger: Sjokoladedrikkene ble sjenket i 10 kopper merket med hvert sitt tall, uten at respondentene visste hvilken variant hvert tall representerte, og alle drikkene ble smakt i tre runder før det ble gitt en vurdering og score fra 1 til 6, der 6 var best. Hvilken variant som ble sjenket i koppene til respondentene var tilfeldig, slik at ingen av oss kunne diskutere «hva synes du om kopp 1». Snitt score fra de tre respondentene ble lagt til grunn for vurdering av smak.

Poenggivning

Samtlige 10 sjokolademelk-varianter ble rangert utfra smak, næringsinnhold totalt, proteinmengde og pris: Beste variant i hver kategori får 1, nest beste får 2, og så videre ned til dårligste, som får 10. Deretter vektes de fire scorene og legges sammen på denne måten: (smak (rangering * vekting)) + (næringsinnhold (rangering * vekting)) + (proteininnhold (rangering * vekting)) + (pris (rangering * vekting)). Jo lavere poengsum, jo bedre. 1 poeng er det beste som kan oppnås, 10 poeng er det dårligste.

Skulle du være en pedantisk tallnerd er du velkommen til å ta kontakt, så kan jeg sende deg tallgrunnlaget. For alle dere andre: Trust me.

Respondentene

Testpanelet – det vil si de tre respondentene i testen – bestod av Eirik Edland Pedersen, kona mi Hege og meg. Alternativt kunne vi engasjert våre til sammen fire barn i alderen 2,5 – 5 år som testpanel, men da ville nok testresultatet blitt svært preget av at det ville vært deres første opplevelse i livet med ubegrenset tilgang til sjokolademelk. Noe som ville gitt et dertil ukritisk og enstemmig positivt resultat. Så vi la ungene og holdt smaksfesten for oss selv!

Begrensninger

Smak er individuelt; noen liker en kraftig kakaosmak, andre foretrekker at det er søtt, noen vil ha det luftig og andre ikke. Dette er vanskelig å fange opp og utjevne uten et tilstrekkelig antall respondenter. Hadde jeg hatt ressursene til å gjennomføre en skikkelig undersøkelse med 150-200 respondenter ville det selvfølgelig vært det beste, men det går naturlig nok ikke for en fattig rosablogger med et kjøkkenbord som rommer fire personer.

Leserne bør også for ordens skyld være klar over at dette er ikke en vitenskapelig test, men snarere en lettbent oversikt over hva slags sjokolademelk som finnes på det norske markedet.

Testresultater

Priser er hentet fra Kolonial.no, og gjelder for den mest økonomiske varianten. Ernæringstallene er hentet fra varedeklarasjonen på produktene.

Nummer 1: Tine Milkshake

Ingen over og ingen ved siden – den enstemmige vinneren ble Tine Milkshake er vinneren både når det gjelder smak og næringsinnhold, og tar tredjeplass på protein-rankingen. Det gjør at den scorer så høyt at det ikke gjør noe om den prismessig er blant de dyrere. At den minner meg om deilig milkshake fra barndommen er heller ikke til å kimse av!

Testpanelets kommentarer: «Himmelsk! Nydelig, søt, mmm…!», «Søt, men god!»,  «Herlig, luftig, ekte milkshake-smak.»

Den finnes i både 0,75 liter og 0,22; sistnevnte er en god kandidat for å ta med seg i baggen når man skal på trening eller ritt. Det er ingen skrukork på denne, men det er heller ingen problemer å bøtte ned 220 ml av så deilig sjokolademelk.

Bottom line: Terningkast 6 på smak. 77 kcal og 4,1 gram proteiner per 100 gram. 23,30 kroner per halvliter.

Nummer 2: Nesquick med lettmelk

Jeg hadde trodd det ville være lett å avsløre pulvervariantene fra Nesquick og Oboy, men det var det faktisk ikke. Alle i testpanelet opplevde Nesquick som veldig søt, uten at det nødvendigvis var utslagsgivende negativt: Smaksmessig tok Nesquick tredjeplass i denne testen ved å sanke to 5´ere og én 2´er. Prismessig havnet den rett bak Oboy. Næringsmessig er imidlertid Nesquick helt midt på treet (forutsatt at det blandes med lettmelk). Ikke overraskende er Nesquick – som er eid av Nestlé – produsert i Sveits.

Testpanelets komentarer: «Altfor søtt. Må være pulver.», «Kakao-smak, godt – men søtt.», «Veldig lett å drikke, god, men også veldig søt.»

Produktet finnes i forskjellige refillstørrelser, men skal du ta med Nesquick på trening eller ritt bør du blandet det i en egen container av noe slag – gjerne slik vi gjorde på barneskolen på 90-tallet. Det krever litt forberedelser, men funker til gjengjeld utmerket.

Bottom line: Terningkast 4 på smak. 67 kcal og 3,5 gram proteiner per 100 gram. 9,50 kroner per halvliter.

Nummer 3: Q Melk Fersk Sjokolade

Q Melk er vel det naturlige alternativet til Tines Litago; de er veldig like på de aller fleste punkter. Smaksmessig er Litago et bitte lite hakk hvassere, mens Q Melk har noe mer næring i seg. Hva gjelder proteiner og pris er det imidlertid knapt forskjell. Testpanelet var mer samstemte her enn med Litago; alle ga 4. Går du kun etter smak er Litago det naturlige valget, men om du liker å tro at du handler med lommeboka og/eller liker å støtte utforderen til Tine er Q Melk ditt valg.

Testpanelets kommentarer: «Passe søt, naturlig smak. Litt anonym.», «God, litt tam.» og «OK, slik man forventer av en sjokoladedrikk.»

Q Melk finnes i to varianter: Hel liter og halv liter. Sistnevnte er kanskje den perfekte varianten å ta med ut døra, særlig ettersom den har skrukork.

Bottom line: Terningkast 4 på smak. 68 kcal og 3,4 gram proteiner per 100 gram. 14,50 kroner per halvliter.

Nummer 4: Litago Sjokolade

Litago er jo en klassiker og nesten synonymt med sjokolademelk. Smaksmessig scorer Tine bra her; testens nest beste. Næringsmessig er imidlertid Litago i nedre halvdel, og prismessig midt på treet. Å vite at en kald Litago venter på deg etter endt treningsøkt eller ritt kan være en stor motivasjon, men det er samtidig greit å vite at det finnes andre alternativer som kan etterfylle næringslagrene dine mer effektivt.

Testpanelets kommentarer: «Nydelig! Passe søt, ekte smak.», «God, lettdrikkelig.», «Grei, men litt vel søt i forhold til de andre.»

Litago finnes i to varianter; hel og halv liter, og begge har skrukork. Funker fint både til å ha i kjøleskapet og i baggen til ritt eller trening.

Bottom line: Terningkast 4,3 på smak. 62 kcal og 3,4 gram proteiner per 100 gram. 15,60 kroner per halvliter.

Nummer 5: Oboy med lettmelk

Når det snakkes om sjokolademelk blant treningsfolket går det sjeldent lang tid før du hører «bare ta melk og Oboy da vel, like bra og mye billigere!» – og det er faktisk hold i dette utsagnet! Smaksmessig er Oboy midt på treet, og det samme gjelder også for næringsmengde og proteiner (forutsatt at det blandes med lettmelk), men det er på prisen Oboy skinner gjennom som et konkurransedyktig alternativ: Faktisk er det testens billigste alternativ – og et mindre søtt pulveralternativ enn Nesquick. Forøvrig, jeg har alltid tenkt på Oboy som et erkenorsk sjokoladepulveralternativ, men Oboy er faktisk produsert i Sveits akkurat som Nesquick. I dagens globaliserte samfunn spiller det selvfølgelig ingen rolle.

Testpanelets kommentarer: «God, kraftig sjokoladesmak. Litt før søt. Trolig pulver.», «Litt kunstig, veldig søt.», «Ikke altfor søt, fyldig sjokoladesmak.»

Akkurat som Nesquick: Produktet finnes i forskjellige størrelser, men skal du ta med Nesquick på trening eller ritt bør du blandet det i en egen container av noe slag – gjerne slik vi gjorde på barneskolen på 90-tallet. Det krever litt forberedelser, men funker til gjengjeld utmerket.

Bottom line: Terningkast 3,7 på smak. 65 kcal og 3,5 gram proteiner per 100 gram. 9,20 kroner per halvliter.

Nummer 6: Cocio Classic Sjokolademelk

For meg har alltid Cocio vært en litt annerledes sjokoladedrikk; de stilige glassflaskene og det spesielle designet får meg til å tenke at dette er sjokolademelkens San Pellegrino. Smaksmessig var det imidlertid ingen av oss som lot oss begeistre; 2´ere og 3´ere ble delt ut til denne stakkaren. Cocio er heller ingen vinner hva gjelder hverken pris eller proteininnhold, men næringsmessig er denne testens nest beste. Forøvrig, for de som tror norske landbruksprodukter er overlegne bør de hoppe bukk over Cocio; den er produsert i Danmark og importert av Arla.

Testpanelets kommentarer: «Altfor søtt, kunstig sjokoladesmak.», «Litt kunstig.» og «Noe kunstig ved det, og rar ettersmak.»

Cocio er unike i form av at det selges på glassflasker med skrukork, i tre størrelser: 0,2, 0,4 og 1,0 liter. Glassflasker har jo den ulempen at de kan knuses, men størrelsene er praktiske for å ta med ut døra og med mindre du er en erkekløne er det null stress.

Bottom line: Terningkast 2,7 på smak. 73 kcal og 3,5 gram proteiner per 100 gram. 26,10 kroner per halvliter.

Nummer 7: Tine Yt Restitusjonsdrikk Kakao

Tines eget merke for sportsgærningene er som kjent Yt, og dette er drikket deres for etter trening. Yt Restitusjonsdrikk Kakao skiller seg ut fra de andre variantene i testen ved at den har høyest proteininhold, men også bra mengde næring totalt. Dessverre går det på bekostning av prisen; dette er testens dyreste. Dessuten er det på ingen måte en smaksvinner i testpanelet, her svingte terningen mellom 1 og 4. Kan det være økt mengde proteiner som ødelegger smaksopplevelsen?

Testpanelets kommentarer: «Rar lukt! Æsj! Smaker hverken sjokolade eller melk….mer som….fjøs.», «Tjukk, tung.», «Noe kunstig ved denne.»

Tines Yt-produkter er jo myntet på oss treningsnisser, men vårt inntrykk er at her blir vi litt lurt for både penger og smak. Restitusjonsdrikken tilbys kun i 0,33 liters størrelse, uten skrukork. Enkel å ta med seg, enkel å konsumere, og enkel å kaste, men bør også konsumeres i sin helhet.

Bottom line: Terningkast 2,3 på smak. 67 kcal og 5,6 gram proteiner per 100 gram. 36,70 kroner per halvliter.

Nummer 8: Q Melk UltiMoo

For de som ønsker laktosefri sjokolademelk er dette løsningen. Testpanelet var ganske samstemte hva gjelder smak; et par 3´ere og en 4´er – redusert sukkerinnhold får ta ansvaret for det? Melka scorer dårlig på næringsinnhold og er blant de dyreste alternativene, men har relativt sett mye proteiner i seg. En interessant fun fact er at denne sjokolademelken produseres i Østerrike, så her har kanskje noen glade alpekyr bidrat til restitusjonsdrikken din!

Testpanelets kommentarer: «Passe søt, god sjokoladesmak.», «Tynn.» og «Ikke søt nok, flat og dævv smak.»

Q Melk Ultimoo er ny på markedet, og finnes per nå kun i 0,5 liters pakninger med skrukork.

Bottom line: Terningkast 3,3 på smak. 59 kcal og 3,6 gram proteiner per 100 gram. 25,90 kroner per halvliter.

Nummer 9: Tine Sjokomelk

Dette er budsjettvarianten av sjokolademelk fra Tine, og jeg synes jeg ofte ser denne på tilbudspaller når jeg er i butikken. Den scorer dårlig på næringsinnhold både totalt og hva gjelder proteiner, og testpanelet var delt i meningene; terningkastene varierte mellom 1 og 4. Det som redder skinnet er den lave prisen i forhold til konkurrentene, men det er jo stusselig om det er restitusjonen du skal spare inn penger på… Funker bedre for viljesvake slankere enn hardtsatsende sykkelamatører.

Kommentarene fra testpanelet inkluderer «Grei, men for tynn smak. Rar ettersmak.», «Vann med sjokolade, altfor tynn smak. kjip.» og «Grei, glir lett ned.»

Tine Sjokolademelk finnes i både litersdunker og 0,25-liters kartonger med sugerør.

Bottom line: Terningkast 2,3 på smak. 59 kcal og 3,3 gram proteiner per 100 gram. 11,90 kroner per halvliter.

Nummer 10 :Tine Styrk

Testpanelet var enstemmig i at dette var testens dårligste sjokolademelk og en forferdelig drikk; underveis i testingen ble jeg mistenkt for å ha blandet ut Oboy eller Nesquick altfor svakt fordi denne var så tynn og smakløs. Mye uffing og akking rundt bordet!

Det er tydelig at en fettfri sjokolademelk også er en kjip sjokolademelk. Dessuten er denne varianten testens mest næringsfattige. At Styrk har mye proteiner hjelper lite, de andre har også mye proteiner og smaker i tillegg bra. Et mer korrekt produktnavn ville vært Tine Stryk.

Tilbakemeldinger fra panelet: «Fysj! Æsj! Ubeskrivelig smak!», «Besk, ikke bra!» og «Er dette dårlig utblandet pulver? Smakløs, desidert kjipeste melka i denne testen!»

Tine Styrk finnes i både litersdunker og de små, reisevennlige 0,22 liters kartongene med overdimensjonerte skrukork.

Bottom line: Terningkast 1 på smak. 45 kcal og 5,1 gram proteiner per 100 gram. 20,90 kroner per halvliter.

Konklusjon

Smaksvinneren ble uten tvil Tine Milkshake med tre x terningkast 6 på smak, og er også den varianten med mest kalorier per 100 gram. Pur sjokoladelykke hos alle sammen! Mest proteiner får du i Tine Yt Restitusjonsdrikk med 5,6 gram proteiner per 100 gram drikke – men vær innstilt på at dette smaker mer proteinshake og vondt i lommeboka enn det smaker himmelsk, iskald sjokoladedrikk. Enkelte i testpanelet klinket jo til med at Yt smaker regelett høgg, så der var visst ikke ekstra proteiner verdt den smertelige opplevelsen ved å måtte drikke det. Prisvinneren er Oboy til 9,20 kroner per halvliter, forutsatt at det blandes med vanlig melk – da får du mye (sukker)smak for pengene!

Tine Styrk deiset pladask ned i den svarteste bunnen av lista med både verst smak – samtlige tre ga den terningkast 1 – og dårligst på næringsinnhold med stusselige 45 klodier per 100 gram. Vanlig Tine Sjokolademelk er proteintaperen med kun 3,3 gram per 100 gram drikke. Prismessig er Tine Yt Restitusjonsdrikk verst med 36,70 kroner per halvliter – fint skal det visst værra når det står fremmedord som «restitusjon» på pakken!

Forøvrig vil jeg si at sjokolademelksmaking på en lørdagskveld er god stemning!

Kommentarer