gadgetskulturutstyr

Annerledes test: Hodetelefoner og Tidal vs iTunes streaming

Faste lesere av bloggen min og diverse artikler i Landevei vet at jeg setter pris på en god test, gjerne der to produkter settes opp mot hverandre. Denne interessen er ikke begrenset til sykkelrelaterte ting, men vanligvis lar jeg være å skrive om det som ikke er sykkel. I høst gjør jeg likevel noen unntak for ting jeg innbiller meg at er aktuelt for syklister og øvrige deler av samfunnet, selv om jeg har tynnere grunnlag for å uttale meg som når det gjelder sykkelutstyr. Først ute er test av musikkstrømmetjenester, også kjent som streaming.

Fremtiden er her

Jeg vokste opp på 90-tallet og husker hvordan det var å kjøpe en CD-singel til 39 kroner eller et album til 189 kroner. Den fremste kilden til ny musikk var NRK Petre; P4 var ikke stort bedre 20 år siden enn det er nå. Jeg hadde en Sony MiniDisc, slik de finske gutta i Bomfunk MC´s hadde i musikkvideoen til «Freestyler», og Liam Gallagher hørtes aldri bedre ut enn da «Wonderwall» ble spilt på et par Koss Porta Pro. Så kom mp3-revolusjonen, Napster ble allment kjent, så tok Apple verden med storm med iPod (husker du klikkhjulet?), og gradvis ble platebutikkene borte eller pushet desperat alle slags tulleprodukter mens de ventet på at kapitalismens klamme hånd tok dem. Unge i dag som ser filmen «High Fidelity» må lure på hva slags huleboergenerasjon vi voksne stammer fra.


De aller fleste av oss hører nå på musikk via Spotify, iTunes eller Tidal: Ifølge Digital Music Review hadde Spotify i mai 30 millioner betalende lyttere, iTunes 13 millioner og Tidal 3 millioner på verdensbasis (og disse tallene vokser visst veldig fort). Og prisen er cirka 100 kroner måneden per bruker. For en brøkdel av hva vi brukte på musikk før får vi altså flere titalls millioner sanger umiddelbart tilgjengelig. Artistene klager på at de ikke tjener noe særlig på streaming, musikknerdene hevder LP´enes varme knitrende lyd er en tapt glede og noen savner å å kunne sulle bort en ettermiddag i Platekompaniets reoler. Fantasiløse skjørtejegere ergrer seg over at de ikke lengre kan bruke replikken «vil du bli med hjem og se på platesamlingen min». Vi andre gleder oss over at fremtiden er her.

Platebutikker: En fordums glede og kilde til musikalsk inspirasjon, her illustreret ved en scene fra filmen "High Fidelity" (fra 2000 - boka er bedre!).

Platebutikker: En fordums glede og kilde til musikalsk inspirasjon, her illustreret ved en scene fra filmen «High Fidelity» (fra 2000 – boka er bedre!).

Om testen

Det er bred enighet om at det er verdt å oppgradere hodetelefonene fra de standardproppene Apple og Samsung legger med telefonene sine. Se rundt deg neste gang du er på toget eller sitter i et åpent kontorlandskap og du vil se nesten like mange forskjellige hodetelefoner som du vil se passasjerer. Og det virker som folk er kvalitetsbevisste; Sennheiser, Bose, B&O, Sony, Beats… you name it. De som lever av å selge lydutstyr må ha gode tider. Vi som er sykkelfrelste kan relatere til dette. Vi betaler jo tross alt betydelig mer for Dura Ace enn for mekanisk Ultegra uten at det nødvendigvis er betydelig bedre. For anledningen har jeg tre hodetelefoner tilgjengelig til test: De som fulgte med iPhone, et par Bose Soundsport IE og et par B&O H8.

De siste par årene har jeg brukt iTunes, men jeg leste nylig at Tidal Hifi tilbyr lossless lydkvalitet, i motsetning til øvrige tjenester som har komprimerte lydfiler: Mens Tidal Hifi kjører på med 1.400 kbps (visstnok tilsvarende CD-kvalitet) har Spotify lagt seg på 320 kbps og iTunes på 256 kbps. For den kvalitetsbevisste høres Tidal Hifi umiddelbart forlokkende ut. Igjen, sykkelfantaster kan relatere. Hvorfor besudle ørene med komprimert shait når krystallklare toner er tilgjengelig for en hyggelig liten ekstra sum?

 

Problemstilling

Denne testen tar for seg to problemstillinger:

  1. Er det forskjell på hodetelefoner, i dette tilfellet representert ved standardproppene fra Apple, Bose Soundsport IE og B&O H8?
  2. Er det verdt å betale 199 kroner måneden for Tidal Hifis lydkvalitet når vanlig Tidal, iTunes og Spotify koster 99 kroner?

Apples standardpropper, Bose SoundSport IE og B&O H8.

Metode

Blindtesting er en fin måte å avsløre om det egentlig er kvalitetsforskjeller mellom produkter. Og mens blindtesting lar seg gjøre når man skal teste om man kan høre forskjell på Tidal og iTunes, er det vanskeligere å blindteste hodetelefoner da de fleste både ser og kjennes forskjellige ut. Heldigvis er det ganske lett å høre forskjellen på god og dårlig lyd, så jeg nøyer meg med å bare høre om jeg opplever kvalitetsforskjell på de tre hodetelefonene.

Det mer interessante er å kunne slå fast om det er verdt 1.200 kroner ekstra for Tidal Hifi versus vanlig Tidal, iTunes eller Spotify. Derfor signet jeg opp for syv dagers gratis prøve hos Tidal. Deretter lagde jeg en spilleliste bestående av 13 ganske forskjellige låter; her fikk jeg hjelp av musikk- og lydkyndige venner og kollegaer og målet var å lage en spilleliste med god bredde og variasjon. Denne spillelista lagde jeg både i Tidal og iTunes (klikk på linkene for å åpne), og ble bestående av følgende låter:

  1. «Baby I´m a Fool», Melody Gardot
  2. «The Brothel», Susanne Sundfør
  3. «Fever (with Nathalie Cole)», Ray Charles
  4. «Billie Jean», Michael Jackson
  5. «Karma Police», Radiohead
  6. «The Throne Room», John Williams
  7. «Hello», Adele
  8. «Holes (Remastered)», Mercury Rev
  9. «Supersonic (live)», Oasis
  10. «Can You Feel The Love Tonight», Elton John
  11. «Signed, Sealed, Delivered (live)», Stevie Wonder
  12. «Eine Kleine Nachtmusik», Mozart

Jeg lastet ned spillelistene i Tidal og iTunes for å gjøre dem tilgjengelig i offline modus, og på Tidal sørget jeg for at lista var tilgjengelig i Hifi-kvalitet. Alle tre hodetelefonene ble koblet til iPhone med kabel, og uten noice cancelling aktivert. Volumet ble satt til nivå 10. Først hørte jeg gjennom spillelista med alle tre hodetelefonene for å kjenne på forskjellen dem imellom. Deretter fikk jeg kona mi til å spille låtene for meg fire ganger uten at jeg kunne se hvilken app hun brukte for å spille musikken: Først to ganger med de vanlige Apple-proppene, deretter to ganger med B&O-utstyret. Jeg måtte så tippe om hun spilte iTunes først eller sist.

(Av hensyn til lite tid droppet jeg å kjøre samme testen en tredje gang med Bose-proppene; poenget her er uansett bare å høre etter forskjell mellom Tidal Hifi og iTunes.)

Dersom lydkvaliteten var tilstrekkelig forskjellig ville jeg klare å tippe riktig i nærmere 100% av tilfellene; i motsatt fall, dersom jeg klarte nærmere 0% ville det skyldtes at jeg synes iTunes høres bedre ut enn Tidal. Et resultat rundt 50% ville bety at jeg i praksis tipper og derfor egentlig ikke hører forskjell på iTunes og Tidal.

Spillelisten brukt til å teste om Tidal Hifi har bedre lydkvalitet enn iTunes.

Spillelisten brukt til å teste om Tidal Hifi har bedre lydkvalitet enn iTunes.

Funn

Når det gjelder hodetelefonene er det stor forskjell.

  • Lyden fra Apples medfølgende propper er i utgangspunktet ikke så verst, men det er når de sammenliknes direkte med bedre kandidater at du hører at de rett og slett er ganske kjipe. Tam lyd, lite bass og lite fylde er beskrivende. Dessuten sitter de ikke så godt, særlig ikke om de brukes til aktivitet som løping. Erfaringsmessig går det heller ikke lang tid før høytalerne er gåene eller kabelen ryker. Det er vel en grunn til at de koster kun 299 kroner hos Apple… Greit å ha i reserve, det må sies.
  • Lyden fra Bose er betraktelig rikere. Klar og fin lyd, bra bass og fungerer så langt jeg kan dømme fint til både klassisk, house og Bjørn Eidsvåg. Et par andre fordeler er at de sitter veldig godt i ørene på grunn av designet og at de tåler svette, så de er derfor godt egnet til aktivitet. De er fast følge når jeg begir meg ut på mitt årlige maratonløp. Jeg har hatt to varianter av disse de siste fem årene og er fornøyd med både kvalitet og hvor lenge de faktisk holder før de går i oppløsning.
  • Lyden fra B&O er overlegen, og det skulle kanskje bare mangle. Jeg er ingen ekspert på musikkutstyr, men det er helt opplagt at gode øreklokker gir en helt annen opplevelse enn små propper man stapper i øregangene. Kan det være mulig at lydkilder som ikke sitter inni øregangen bidrar til følelsen av at omgivelsene fylles av musikken? Lydkansellering er også en egenskap jeg har lært å sette pris på når jeg sitter på toget eller i åpne kontorlandskap. Øreklokkene sitter fint på ørene og de kan fint brukes i mange timer uten at det blir hverken varmt eller klamt, men jeg tviler på at de funker så godt til løp eller rullesykling – og ikke har jeg tenkt å prøve heller.

Hva gjelder Tidal Hifi versus iTunes klarte jeg å tippe riktig 38% av tiden (5 av 13) med Apples propper, mens jeg klarte 46% (6 av 13) med øreklokkene fra B&O. Jeg fikk også Hege til å teste dette, men hun ga opp etter to sanger med kommentaren «det er helt umulig å høre forskjell». Sagt på en annen måte: Jeg kunne likegodt tippet, for jeg hørte virkelig ikke forskjell selv om jeg syntes jeg gjorde det: De eneste to sangene jeg tippet riktig på ved begge anledninger var «The Brothel» av Susanne Sundfør og «Billie Jean» av Michael Jackson.

Resultatene fra blindtesting.

Resultatene fra blindtesting: For å bruke et uttrykk fra finanslitteraturen – en ape ville gjort det like bra!

Svakheter

Testen av lydkvalitet er kun gjort med hodetelefoner koblet rett til en iPhone SE. Jeg har ikke brukt en DAC for å øke lydkvaliteten da jeg er audiofil nok til å bruke penger på denslags, og det virker uansett noe upraktisk når formålet er å ha musikk tilgjengelig der og da.

Jeg har heller ikke testet lydkvalitet på et skikkelig stereoanlegg da det ikke er så relevant for meg; jeg hører stort sett på musikk når jeg trener, når jeg er på jobb eller når jeg er på reise. Det er godt mulig Tidal Hifi kommer til sin rett i en stor stue med god akustikk og fete høytalere, men det blir i så fall ikke hjemme hos meg.

Jeg er veldig glad i å høre på musikk, og godt utstyr setter jeg pris på, men jeg må komme med en disclaimer: Jeg klarer ikke å klappe i takt. På barneskolen insinuerte lærerinnen langt på vei at jeg ikke trengte å synge med da vi hadde allsang. På ungdomsskolen fikk jeg strengt beskjed om å aldri igjen røre et musikkinstrument etter at jeg forsøkte å dra en blyant over gitarstrengene (jeg har senere lært å spille «Gåsen Gjert» på piano). Og i gymmen på videregående fikk jeg beskjed om at det ville være best for fellesskapet om jeg tok meg joggeturer mens de andre lærte å danse reinleinder.

 

Konklusjon

Oppgradering av hodetelefoner er en no-brainer om du er interessert i musikk. Men spørsmålet «hvilke hodetelefoner som er best» er like vanskelig å svare på som «hvilket hjulsett er best»: Budsjett, preferanser, bruksområder og individuelle forskjeller spiller inn. Uansett hva du velger av lydutstyr vil det være en oppgradering i forhold til standardsakene som følger med, og du trenger nok ikke gå til ekstreme nivåer – som disse gærningene fra Sennheisser – for å få en bedre lydopplevelse. Husk også at trådløs lyd begynner å bli populært. Besøk en god butikk og test flere varianter!

Så, for å svare på spørsmålet denne artikkelen egentlig hadde til formål å avklare: For alle praktiske formål så merker jeg ikke forskjell på Tidal Hifi og «vanlig» lyd fra iTunes. Teoretisk sett burde jo lyd som streames på 1,4 Mbps være overlegent bedre enn kun 256 eller 320 kbps, men i mine ører er de ekstra 1.000 kbps helt umulig å identifisere. Det er mulig folk med langt mer sensitive ører tar forskjellene som jeg ikke evner å snappe opp, men den slags ører tilhører nok unntakene. Smart money hopper følgelig bukk over oppgraderingen til 199 kroner måneden; de 1.200 kronene spart årlig kan med hell investeres i noen veldig fete hodetelefoner som gir en langt bedre lydopplevelse.

 

Kommentarer