Test av minipumper

Punkteringer er en del av livet for de fleste landeveissyklister. Et kjennetegn ved en god syklist er jo ikke hvor ofte hun punkterer, men hvordan hun kommer seg videre. Selv har jeg punktert så ofte at jeg nå har et permanent lager av reserveslanger stående klar til bruk; én punktering i måneden – oftere på våren – er standard. Gjennom årenes løp har jeg blitt ganske god på slangeskifte og pumping, men de siste årene har jeg basert meg utelukkende på CO2-patroner av to årsaker: Det er ekstremt tidseffektivt, og det tar lite plass i baklomma. Forrige uke gikk jeg imidlertid på en smell på vei til jobb da jeg punkterte og Topeak-adapteren min ikke klarte å stikke hull på CO2-patronen. Slukøret måtte jeg gå de nesten to kilometrene til Hvalstad stasjon for å komme meg til Oslo, og samtidig bestemte jeg meg for at heretter så får jeg koste på meg å ha en pumpe tilgjengelig – i alle fall utenom ritt.

Og som det ofte går når man trenger sykkelutstyr, så vil man gjerne ha det feteste, og enden på visa ble å bestille en Silca Pocket Impero. Men så er spørsmålene:

  • Er Silca Pocket Impero egentlig er noe bra?
  • Og hva er en god minipumpe?

 

Pumpene i testutvalget

I årenes løp har jeg klart å bygge en liten samling av mer eller mindre kurante og ukurante pumper; noen pumper er kjøpt av nødvendighet, andre har tilfeldigvis havnet i hendene på meg. På grunn av denne noe hoarder-aktige atferden har jeg derfor muligheten til å sammenlikne Topeak, Lezyne, Blackburn (to stykk), Silca og CO2-patroner mot hverandre. Den eldste pumpa er faktisk åtte år gammel mens den nyeste har vært i min eiendom i mindre enn åtte timer. Etter en kveld med intens pumping kan jeg derfor uttale meg upartisk og med førstehåndserfaring. 

 

Vurderingskriterier og testmetode

La oss være ærlige: Skal du fylle dekkene med luft, da er det en skikkelig ståpumpe som gjelder. Så når er det du bruker en av disse usle minipumpene? Jo, det er når du minst trenger en punktering: I pøsregn halv syv om morgenen når du er på vei til jobb, midt i et ritt når det avgjørende bruddet er i ferd med å gå, eller når du er på langtur med to mil til nærmeste bebyggelse. Og hva er det du trenger da, når uhellet har skjedd? Ikke en hånlig klubbkamerat som tar selfies med deg som ser sønderknust ut, i alle fall! Det du trenger er en effektiv måte å fikse skaden og komme deg videre på. De av oss som ikke har råd til en permanent følgebil må altså være selvforsynte, det vil si ha medbrakt reserveslange, dekkspake og et instrument for å tilføre rikelig med luft til slangen. Det som er kritisk for «blåseinstrumentet» vil jeg påstå er:

  • Enkelt å frakte i baklomme, sadeltaske, eller – Gud forby, men blant pendlere er alt tydeligvis lov – på ramme eller i ryggsekk.
  • Det må være driftssikkert, enkelt i bruk og i stand til å pumpe inn minst 30 PSI og helst mer luft uten å holde på for lenge.
  • Estetisk tiltalende. selvfølgelig se lekkert ut.
  • Pris spiller selvfølgelig også inn.

Kort sagt, pumpa bør være liten, effektiv, pen og fornuftig priset.

Testing av pumpene ble gjort ved å pumpe et Continental GP4000SII-dekk (25 mm) med en standard Continental-slange (Conti Tube Race 28/700C) opp med 200 pump, og så bruke en ståpumpe (Topeak Joe Blow Sport) for å måle trykket. Deretter slapp jeg lufta ut igjen og gjentok øvelsen slik at hver pumpe ble testet to ganger (unntak for CO2-patronen som bare ble brukt én gang). Antall pump og innsatsen som måtte til for å gjennomføre de 200 pumpene er notert.

 

Funn

Jeg har ikke spesielt veltrente armer, og for meg tar 200 pump cirka to minutter (målt med Silca’en). Inkludert noe tid for å ta av dekk, rive ut slange, sjekke etter årsak til punktering, klemme ny slange inn, og rydde opp så vil en punktering alt i alt koste fire-fem minutter maksimalt.

Minipumpene produserte 33-50 PSI etter 200 pump, og jeg vil påstå at du bør komme deg opp på 40 PSI (2,8 bar) bør du har tilstrekkelig trykk til å rulle videre. Altså vil noen pumper kreve at du pumper mer enn 200 ganger før du kommer opp på akseptabelt nivå.

En annen interessant, men kanskje ikke overraskende observasjon er at en minipumpe definitivt ikke bare er en minipumpe. Noen fungerer langt bedre enn andre, og det er påfallende hvor stor forskjell det er på hvor mye kraft et pump krever, og hvor stor forskjell det er på de første kontra de siste pumpene i en serie på 200 pump. Noen sitter langt bedre på ventilen enn andre; lite er mer irriterende enn å konsentrere seg om å holde pumpa på plass på ventilen samtidig som man skal klemme luft inn i dekket. Håndtaket og hvor langt pumpa vandrer har også mye å si for pumpeopplevelsen, noe en ikke nødvendigvis merker uten å prøve flere pumper etter hverandre. Og fra stilpolitiets side er det trygt å si at noen pumper har langt mer vulgært design enn andre. Prismessig er det også store sprik, uten at det nødvendigvis er en pålitelig proxy for kvalitet.

 

Silca Pocket Impero

Pumpa kjennes solid i hånda, materialevalget og de små detaljene vitner om gjennomført kvalitet, og det er ikke uten grunn at Silca tilbyr 25 års garanti på sine produkter. Det er vanskelig å lage en minipumpe som både ser fin ut og fungerer bra, men Silca har klart bragden: Denne pumpa vil spesielt sykkelsnobber med Assos-oppheng og Campagnolo-utstyrte Bianchier vifte om seg med stolthet. Pumpa sitter godt på ventilen, det er forbløffende liten forskjell i motstanden på de første sammenliknet med de siste pumpene, og jeg nærmet meg 50 PSI begge gangene jeg pumpet opp. Det store aberet her er selvfølgelig den absurde prisen, og reklamen sier 89 PSI etter 200 pump, hvilket virker helt bak mål. Sykkeltullinger har imidlertid få problemer med å rasjonalisere selv de stiveste priser.

Silca Pocket Impero: Ufornuftig dyrt, men funker bra.

Blackburn AirStik 2 Stage

Min første skikkelige minipumpe; denne ble kjøpt på Sykkeldelisk i Bogstadveien i 2009 og har vært en trofast følgesvenn. Pumpa har en «high»-/»low»-bryter på undersiden som visstnok skal være til hjelp for å pumpe når trykket blir høyt, men for meg har dette fungert som en meningsløs gimmick. Når det er sagt, pumpa er liten og stilren nok til å matche både Assos- og Rapha-bunader, den sitter godt på ventilen og pumpene er greie selv opp til 35-40 PSI. Etter 200 pumper så er det i underkant av 40 PSI i dekket. Denne pumpa gjør akkurat det man skal forvente av en minipumpe, og det uten tull. Det eneste ergerlige her er selvfølgelig at den ikke virker å være tilgjengelig lengre, så det spørs om Blackburn har tatt denne ut av produksjon – men en veldig lik etterfølger har blitt lansert (klikk her for Blackburn-siden).

Blackburn-pumpa som er kanskje testes tryggeste kjøp, hadde den bare vært tilgjengelig fortsatt.

Blackburn AirStik SL

Denne lille jævelen av en pumpe fant jeg faktisk under Raumerrittet 2010 i det første gå-partiet. Jeg var mutters alene etter å ha blitt frasyklet av feltet, og foran meg lå en liten svart pumpe. «Åh, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den» tenkte jeg og tok den med. Å spore opp eieren av pumpa har vist seg å være fånyttes, men den har blitt med på mang en tur siden. Pumpa er definitivt liten og enkel å ta med seg, den er diskret nok til å ikke skjemme noen og den koster nesten ingenting. Den er heller ikke verst å pumpe med; det er lite lekkasjer å spore og den er ikke spesielt mye tyngre å pumpe når det nærmer seg et par hundre pump. Problemet er imidlertid at den ikke er spesielt kraftig, så der de andre pumpene nærmer seg 40 PSI så klarer ikke denne å levere mer enn 33-35 PSI. Med andre ord tar det lengre tid å få gjort jobben med en Blackburn AirStik SL. De som jager vektbesparelser vil imidlertid anse det som en fair trade-off for å spare 30-100 gram (jeg er en av dem).

Mindre pumpe finnes knapt. Dessverre går det også utover yteevnen.

Topeak Mini DXG Masterblaster

I 2009 punkterte jeg på vei opp til Juvasshytta, og jeg hadde glemt minipumpa hjemme slik at denne Topeak’en ble et desperat kjøp på et av Loms sportsbutikker. Estetisk sett er dette noe av det styggeste jeg har av sykkelutstyr; det ser nesten ut som man drar fram et sexleketøy fra baklomma når denne pumpa skal i aksjon, dog med trykkmåler integrert. Til alt overmål er den billig også. Etter 200 pumper er det få minipumper som kan matche denne; over 50 PSI. Det kommer imidlertid ikke av seg selv, for tyngre minipumpe har jeg aldri brukt. Jeg overdriver ikke det minste når jeg skriver at svetteperlene piplet av panna mi. 200 repetisjoner med denne er ikke langt unna 50 push-ups. Anbefales til syklister med sterke armmuskler; landeveissyklister bør med hell styre unna.

Topeak-pumpa for deg med enorme muskler.

Lezyne ABS Flex Hose

Her har vi enda en røver av en drittpumpe; denne ble kjøpt inn for å ligge i Chariot’en jeg brukte da barna var mindre. Sykkelvogna brukte dekk med schrader-ventil, mens jeg alltid kjører med presta-ventiler, så løsningen ble å finne en pumpe som fungerte med begge deler. Pumpa er estetisk sett tiltalende, den er liten og lett, og med bra pumpekraft. Slange-løsningen er også ganske interessant – på papiret. Og når du bare skjønner at du må skru den lille slangen på ventilen først (noe jeg ikke gjorde da jeg først skrev denne testen), og deretter skru slangen fast til pumpa, da har du en minipumpe som sitter bom fast på ventilen og du kan fokusere på å fylle dekket med luft. De 50 siste pumpene er merkbart tyngre enn de 150 første, men ikke i nærheten av hva den groteske Topeak’en byr på, og resultatet er forbløffende bra: 55 PSI! Suverent best i utvalget mitt.

Original tekst: I praksis er det imidlertid slik at det er et helvete å holde pumpa inntil ventilen og samtidig pumpe dekket, faktisk så ille at jeg ikke fikk til å pumpe opp dekkene selv etter gjentatte forsøk. Jeg skal tydeligvis være glad for at jeg aldri punkterte på sykkelturer med Chariot’en der jeg måtte ty til denne pumpa.

Lezyne-pumpa er god knall straks du skjønner hvordan festemekanismen skal brukes.

CO2-patron 25 gram

Min klart foretrukne løsning er en adapter og en CO2-patron. Ikke bare tar det lite plass og fyller dekket opp raskt og effektivt – faktisk 10 PSI mer enn man får til med en god minipumpe – og man får en nedkjølende effekt på hånda også. En CO2-patron tar maksimalt 30 sekunder å administrere, hvilket tilsvarer 1/4 av tiden en pumpe ville tatt. De 90 sparte sekundene kan være deilige å ha med seg i ritt, og fint om man vil raska på og ta igjen wheelsuckersene langs Tour de Finans. På en annen side skal man ikke ha punktert mer enn 5-10 ganger før en pumpe har betalt seg i forhold til disse patronene, så det er dyr moro, og miljøaktivistene blant oss vil nok påstå at dette er skjending av miljøet.

CO2-patroner: Quick fix, ice cold.

Topeak JoeBlow Sport

Den trygge, gule ståpumpa fra Topeak er dønn solid selv etter mange års bruk. Den analoge trykkmåleren har ennå ikke sviktet, pumpa sitter knallhardt på ventilen, og det skal ikke mange reps til før 100 PSI (7 bar) er nådd.

Topeak Joe Blow Sport: En tryggere ståpumpe finnes kanskje ikke.

Oppsummert

Pumpe Pris (link til Bikeshop) Vekt Lengde (utslått lengde) PSI etter 200 pump
Silca Pocket Impero 998 kroner (Bikeshop) 152 gram 21 cm (33 cm; 12 cm vandring) 45-50
Blackburn AirStik 2 Stage Ikke tilgjengelig lengre (CRC) 86 gram 17 cm (27 cm; 10 cm vandring) 33-35
Blackburn Airstik SL 179 kroner (Bikeshop) 60 gram 15,5 cm (25 cm; 9,5 cm vandring) 38-40
Topeak Mini DXG Masterblaster 199 kroner (Bikeshop) 175 gram 24,5 cm (38 cm; 13,5 cm vandring) 50
Lezyne ABS Flex Hose 339 kroner (Bikeshop) 91 gram 19 cm (31,5 cm; 12 cm vandring) 55 (etter at jeg skjønte hvordan slangemekanismen fungerer
CO2-patroner 35 kroner stk (XXL) 43 gram (+ 50 gram for adapter) 9 cm 60
Topeak JoeBlow Sport 385 kroner (Bikeshop) 1.761 gram 68 cm (115 cm) 50 PSI etter 22 pump, 100 PSI etter 38 pump

 

Svakheter

Søker du på «minipumpe» på Bikeshop, da får du cirka 100 treff. Det er med andre ord enormt mange minipumper å velge mellom, og en opplagt svakhet ved denne testen er at den ikke er så omfattende som den kunne vært. Jeg har imidlertid hverken tid eller penger til å skaffe enda flere minipumper, så dette får holde!

 

Konklusjon

For å svare på det første spørsmålet; Silca Pocket Impero fungerer utvilsomt meget godt som minimumpe; den produserer et godt resultat etter 200 pump uten at bicepsen min føles voldtatt ut. Det gjør derimot kredittkortet. Svaret på det andre spørsmålet om minipumper: Skal snobben få bestemme så er Silca det opplagte kjøpet, den beste pumpa er Leyzyne-varianten (bare du skjønner hvordan du skrur på slangen), mens den økonomiske anbefalingen er å gå for en Blackburn-pumpe. Den ekstremt effektive Topeak-pumpa er forbeholdt de som har store armmuskler (som ekskluderer syklister). Og CO2-patroner er suverene dersom tidsbesparelser er viktig.

Kommentarer

Kommentarer