Neste helg starter det: Viking Tour 2011. Jeg gleder meg som en gal til å komme til Hemsedal og feste startnummer på ryggen igjen!
Det er ett år siden forrige konkurranseritt (L’Etape du Tour 2010). Tre år siden forrige etapperitt (Tour Transalp 2008). Fire år siden forrige gang jeg stilte i Viking Tour (2007). Superformen jeg hadde i fjor er ikke med meg i år på grunn av mindre trening, men iveren er der. Jeg har hverken ambisjoner eller treningsgrunnlag til å vinne etapper eller sammenlagt. I år stiller jeg til start med mål om å oppleve Viking Tour for hva det er: En fantastisk sportslig ferie i det flotteste av norsk natur med en gjeng hyggelige syklister.
Det er lenge siden Juvasshytta 2007…
Det er mye å glede seg til: Konkurransen syklister og lag imellom. De provisoriske lagene som dannes i feltene. Den fantastiske naturen på Vestlandet. De slappe ettermiddagene og kveldene. Den enorme mengden mat som uhemmet fortæres. Den hyggelige stemningen som Geir Ellingsen og hans crew er kjent for å skape i og utenfor løypa.
Aller mest gleder jeg meg til å være den “åpne anstalten” som slike ukeslange sykkelritt er, sammen med venner og kjente. Bli kjent med de mange personlighetene som preger rittet. Snakke om og skryte av sykkelutstyr og rittopplevelser, høre på fiskehistoriene om alle treningsøktene, motbakkene og wattverdiene som bare fant sted inni hodene våre.
Og det er alltid like humoristisk hver morgen før start når stressa syklister piler rundt startomårdet på jakt etter hjelmen sin, et nytt hjul, eller på desperat jakt etter et ledig toalett. Underholdningsverdien i slike ritt er enorm!
Sognefjellet 16. mai 2010 – jeg håper at juli 2011 blir betraktelig varmere!
Motbakkene er selvfølgelig noe å grue seg til uansett hvor godt trent man er – selv om jeg gruer meg på en mer positiv måte enn når jeg skal til tannlegen. Smerten man får av sure bein og brennende lunger i motbakker overgås (så vidt) av gleden ved å ha besteget motbakkene. Årets høydepunkter inkluderer:
- Stalheimskleiva, som jeg sist besteg i Viking Tour 2007, på vei til målgang på Vikafjellet på rittets siste etappe. Motbakken ble legendarisk da min gode treningskamerat Erik Tjøtta (Frikransen) ikke ville akseptere å være klassevinner da han hørte at hans rival tråkket kjedet sitt tvers av. Stalheimskleiva er forøvrig akkurat like motbydelig som alle skal ha det til, og det blir en råtten kamp om å komme først til stigningen fra Gudvangen.
- Målgang på Dalsnibba, som jeg sist besøkte i Viking Tour 2006 og som min gode venn Eoghan Clifford vant det året, da vi startet i Lom. De siste kilometerne er på grus, og om været er dårlig kan det bli en sur tur. Utsikten er likevel verdt slitet.
- Juvasshytta, som er Norges ondeste motbakke – ikke fordi den er kvalmt bratt eller uendelig lang, men fordi du ikke kan gjemme deg for vinden, og du kan se flere kilometer foran deg. Dessuten er det ingen flate partier, så det er ingen pauser på de halvannen til to timene det tar å komme seg til topps. For de som setter pris på god mat – stikk innom Bakeriet i Lom når dere er kommet ned fra Juvasshytta. Bedre bakeri tror jeg ikke finnes i Norge!
- Sognefjellet er en klassiker for syklister, og er fast innslag både i Viking Tour og Jotunheimen Rundt. Min siste sist besteget i Jotunheimen Rundt i fjor i hinsides motvind. I år skal vi sykle fra Lom over Sognefjellet ned til Øvre Årdal. I 2007 syklet vi fra Lom og over fjellet ned til Sandane, og det var i sludd og null grader. Året før, da vi kom fra Skjolden og skulle til Lom, var det solskinn og medvind. Det sistnevnte ville vært flott i år også…
Etter Juvasshytta blir jeg å finne på Norges beste bakeri…
De to forrige gangene jeg deltok bodde jeg i “Valhalla” (gymsaler og klasserom). Dette er utvilsomt den mest sjarmerende måten å oppleve alle deler av Viking Tour på, og kanskje den mest sosiale måten å være deltaker på. Klok av skade har jeg imidlertid sammen med to venner bestilt egne hytter og hotellrom ved målgang på hvert sted vi besøker. Forhåpelitgvis blir det litt mer søvn, litt varmere dusj, og mindre krevende tilgang til toaletter.
Under Tour Transalp 2008 var det ekstra deilig med varm dusj etter kalde og våte fjelloverganger som denne i Østerrike!
Spesielt det siste blir man litt opptatt av etter noen dager: Toalettbesøk er en ekstremsport av de sjeldne når opptil flere titalls syklister etter tur gjør unna siste slanking før startskuddet går. Å disponere et eget toalett er alene verdt den ekstra kostnaden hytter og hoteller innebærer!
For de av dere som er nye og ikke er helt sikre på hva dere går til har jeg noen tips (som ikke skal forveksles med råd fra erfarne syklister!):
- Ta med varme klær, inkludert vinterhansker, ulltrøye og skoovertrekk. Det kan være kaldt i lange nedoverbakker.
- Spis og drikk godt under rittet. Ikke eksperimenter med nye gels og annet djevelskap…
- Spis godt både før og spesielt etter ritt hver dag. Nøtter fungerer godt for å lure i seg noen ekstra kalorier.
- Sjekk at bremseklossene på sykkelen er nye, eller i det minste tåler å bli brukt i en uke med mye sykling i fjell.
- Sjekk at girutvekslingen er lett nok for de verste motbakkene. Større klinger bak er en enkel løsning.
- Se over sykkelen hver dag. Bruk tid på å vaske den høvelig ren og sikre at gir, bremser og hjul er som de skal er bedre enn å seile utfor et stup eller tråkke kjedet tvers av.
Uten mat og drikke – mer spesifikt Squeezy – duger amatørsyklisten ikke.
De siste dagene nå blir brukt på et par langturer og et par intervalløkter, samt vaske sykkelen grundig og gi den en siste service. Og ikke minst la meg inspirere av Thor Hushovd i Tour de France.
Vi sees i Hemsedal om en liten uke – dette blir fantastisk moro, uansett hvordan det går!
Dette blir morro! 🙂
Må si jeg ble nysgjerrig på den fruit gum-pakka. Hvordan er konsistens og smak på dem? Bruker du det i stedet for gel?
Kåre: Dette blir stas. Vi får slå følge opp til Juvass og godte oss over at vi i det minste er i bedre form enn landsgjennomsnittet, he he!
Jon Arve: Jeg prøvde Squeezy fruit gum-saken i går på en langtur, og konklusjonen er at det var litt tam smak – Honey Stinger (http://www.sykkelerik.com/2010/07/jotunheimen-rundt-09072010.html) smaker bedre. Men Squeezy-alternativet bruker jeg mellom gels og drikke, bare for å snike i meg noen ekstra kalorier. Brukes altså som et supplement til gel. Erfaring fra tidligere lange ritt er at jeg er dårlig til å få i nok næring, så alle triks for å få i litt ekstra benyttes. Nøtter fungerer også, men krever betydelig med tygging. Tørket frukt blir for søtt i lengden. Har trua på Squeezy, men kommer til å hamstre inn noen ekstra Honey Stingers også.