humorkultur

Idrettsgallaen for de med ski på beina

Alle sykkelinteresserte har fått med seg nominasjonskomitéens brøler da de presenterte de nominerte til priser på årets Idrettsgalla 2015. Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm og Stein Ørn mangler fra de kanskje gjeveste klassene – årets utøver, gjennombrudd og trener (NRK).

 

Særligs Kristoffs fravær fra listen over nominerte til årets utøver skapte oppsikt. Reaksjonene lot seg ikke vente på: Landevei tweetet med glimt i øyet at det ikke var noe rart at Kristoff ikke ble nominert til langrennsgallaen (Twitter). Alexander Kristoff lurte på om man måtte være med i vinter-OL for å bli nominert (VG). Mads Kaggestad omtalte det som håpløst (Procycling), Atle Kvålsvoll mente noen ikke har fulgt med i timen (VG), Johan Kaggestad og Dag Erik Pedersen raste (Dagbladet), Dag Otto Lauritsen datte spørsmålstegn ved forbigåelsen (Twitter), og hockey-esset Zuccarello Aasen – som også overraskende har blitt oversett av nominasjonskomitéen – mente at Kristoff burde vært nominert (NRK). Hockey-fans reagerer på samme måte over Zuccarello Aasens fravær blant de nominerte; landslagstrener Roy Johansen omtaler det som «tidenes forglemmelse» (Nettavisen).

 

Alexander Kristoff ble i 2014 første nordmann til å vinne en av fem sykkelklassikere. Dette sammen med et dusin andre seire i 2014 var likevel ikke nok til å nomineres til årets utøver på langrennsgallaen.

Alexander Kristoff ble i 2014 første nordmann til å vinne en av fem sykkelklassikere. Dette sammen med et dusin andre seire i 2014 var likevel ikke nok til å nomineres til årets utøver på langrennsgallaen.

Nominasjonskomitéen selv – bestående av juryleder Tore Øvrebø (toppidrettssjef), Karen-Marie Ellefsen (journalist), Hanne Haugland (tidligere fridrettsutøver), Else-Marthe Sørlie Lybekk (tidligere håndballspiller), Jan-Erik Aalbu (sportsdirektør Vålerenga), Kjetil André Aamodt (tidligere alpinist) og Dag Vidar Hanstad (tidligere håndballspiller) – hadde dette å si til sitt syltynne forsvar: «Jeg kan forsikre om at jury-arbeidet er grundig gjennomført. Selv om ikke alle vil være enige i de nominerte og vinneren av den enkelte kategori, står vi til slutt igjen med en rekke av vinnere som det ikke er tvil om er både dyktige og verdige prisene» (Aftenposten).

 

Det er ingen som tviler på arbeidet langrennsadelen legger ned og resultatene de oppnår; deres posisjon som verdens beste i sin idrett er ikke tilfeldig og heller ikke trivielt.

 

Det er likevel slik at mens langrennsadelen dominerer det ene barneskirennet etter det andre, er det en mange utrolige norske idrettsutøvere som markerer seg der den internasjonale konkurransen er betydelig tøffere og prestasjonene minst like imponerende som at Bjørgen sanker enda en gullmedalje eller at herrene tar trippel pallplass: Magnus Carlsen forsvarer sin VM-tittel i sjakk, Suzann Pettersen har vært blant de 10 beste i LPGA de siste syv årene. Martin Ødegaard kan velge og vrake i europeiske fotballklubber. Henning Berg, Ronny Deila og Åge Hareide lykkes som fotballtrenere i utlandet. Og flere nordmenn markerer seg tydelig i det internasjonale sykkelmiljøet.

Nominasjonskomitéen til idrettsgallaen synes tydeligvis en stor fisk i en liten bolle (norske langrennsutøvere) er større enn en liten disk i en stor bolle (norsk syklist).

Nominasjonskomitéen til idrettsgallaen synes tydeligvis en stor fisk i en liten bolle (norske langrennsutøvere) er større enn en liten disk i en stor bolle (norsk syklist).

 

Vinteridrett generelt og langrenn særskilt får uproporsjonalt mye oppmerksomhet. Som Davy Wathe tweetet, man får plass til hele verdens kombinert-elite i NY Rangers’ garderobe (Twitter). Alexander Kristoffs utrolige 2014-sesong – Kristoff er på 8. plass i World Tour-rankingen for 2014, kun bak Valverde, Contador, Gerrans, Costa, Nibali, Quintana og Froome! – er bemerkelsesverdig imponerende. Likevel har dette i nominasjonskomitéens øyne ikke holdt samme nivå som Jansrud (alpint), Sandbech (snowboard), Graabak (kombinert), Bjørndalen og Svendsen (skiskyting). Bystrøms gull i VM for U23 burde etter alle solemerker kvalifisere til «årets nykommer»-nominasjon, og Ørns trenerarbeid har båret frukter som enhver trener bare kan drømme om.

 

Hva mer skal Kristoff, Bystrøm og Ørn gjøre enn de har gjort i 2014 for å få samme kudos som langrennsadelen? Er det sånn at Idrettsgallaen skal feire de store fiskene i en knøttliten bolle, eller skal gallaen hylle fiskene som klarer å hevde seg internasjonalt farvann? Så jeg stiller meg bak Landeveis kommentar om at det selvfølgelig ikke er mulig for Kristoff å bli nominert til årets utøver på den norske idrettsgallaen; landeveissykling er ikke vinteridrett, og syklister har lite å gjøre på en langrennsgalla.

Kommentarer