For mange landeveissyklister – særlig de med en fetish for lagtempokonkurranser – er Enebakk Rundt startskuddet for våren, landeveissesongen og i det hele tatt et høydepunkt. Årets utgave arrangeres som alltid av IK Hero og er det 45. i rekken. Her er en rapport fra 2015-varianten av Enebakk Rundt!
Tryvann CK-gutta Martin, Niklas, Tejre og Thomas diskuterer hvordan de skal komme seg trygt forbi Ikea. Heldigvis skal ingen inn på Ikea.
Tall for de tørre
1.465 fullførte rittet fordelt på 1.356 menn og 108 kvinner (93% menn – så mye for likestilling!). Dette er en nedgang fra glansdagene; i 2011 var det godt over 2.000 deltakere. Likevel, å samle nesten 1.500 syklister er nok til å gjøre Enebakk Rundt til et av landets største turritt.
De beste mennene var ikke overraskende fra Rye SK: 17 stykk kom i mål på 1:51. ATEAs 13 beste kom inn på 1:52 og Lillehammers beste ni fullførte på 1:54. Landevei har en reportasje om og med vinnerne (klikk link).
I kvinneklassen vant Monica Godtfredsen (Driv IL) på tiden 2:08:59, med Kristin Falck (Rye SK) kun fem sekunder bak…
99 ryttere kom inn under 2:00 (<1%), ytterligere 243 kom inn under 2:10 (17%), 317 til klarte under 2:20 (22%) og 290 klarte under 2:30 (20%). Over halvparten av alle kom i mål på under 2:22. Med andre ord, det gikk styggfort for de fleste i dag!
Resultatlister finnes ved å klikke her.
Alexander, jeg og Fredrik lurer på hvor vi kan få tak i en selfie-stang av karbon.
Tryvann CK debuterer med startnummer
Sist jeg deltok i Enebakk Rundt var i 2010, da det legendariske drittværet gjorde rittet til en episk opplevelse (les min rittrapport her). Den gangen kom jeg i mål på 2:13, hvilket jeg synes var en kurant tid tatt i betraktning at samtlige deltakere fikk frostskader.
Jeg og ni andre representerte Tryvann CK, og vårt eneste mål var å sikre en respektabel tid. Fellestreningene våre handler typisk om å kjøre harde intervalløkter i bakker eller hyggelige langturer, og å terpe på rullekjøring eller legge en strategi for Enebakk Rundt er ikke prioritert. Så om vi kom i mål på under 2:15 og/eller vi var fulle av melkesyre, ville vi være happy med dagens tur.
Tryvann CK stilte med 10 mann på Enebakk Rundt, og startet med 2:15 som en akseptabel målsetning.
Vi startet i puljen som gikk 09:05, sammen med Ullensaker, men rullet alene fra start 09:07. Frem til forbi Furuset ble det én linje med svarte, blå og grønne drakter.
Kjetil (høyre), Terje (midten) og jeg (venstre) førte Tryvann CK ut av startområdet.
Ved Rælingen – 15 km – tok vi en kjapp fot i bakken for å bli enige om hvordan vi egentlig skulle sykle, hvilket viste seg å være en rask rulle der alle måtte bite seg fast for å henge med. Rullesykling krever ikke høy IQ, og etter et par drag foran satte rulla seg godt og vi tok igjen noen puljer her og der.
Like før Flateby – ved 35 km – hadde vi mistet tre mann og var nede i syv da vi ble tatt igjen av cirka 25 mann fra Asker CK. Vi var for å få til å holde dem permanent bak oss, og de ønsket ikke at vi skulle blande oss inn i rulla deres. Den eneste løsningen ble derfor å legge seg i «sekken» og henge med rundt til mål. Alternativet var jo å stille seg i veikanten og vente til vi kunne sykle alene igjen, og hvem gjør noe så dumt?
Ved Ytre Enebakk – ved 55-60 km – falt farten noe, men det var fortsatt ikke aktuelt for oss å bli med i rulla. Med de lange nedoverbakkene i vente ville det vært umulig for oss å stikke i brudd, og ganske kjapt var Asker-toget i gang igjen. Vi satt bakerst og snakket om hvor heldige vi var med været i dag og at det kanskje skulle grilles i kveld. I det stille irriterte jeg meg over at mine lekre, deilige limedekk måtte besudles av et 200 meter grusparti.
Ved Mortensrud – 78 km – var vi omsider ferdig med nedoverbakkene, hvor vi stort sett lå i 45-65 km/t, og kun fire km med motbakke ventet. Vi bestemte oss for å tømme siste rest av krefter og dro i det reimer og tøy kunne holde, og med en snittpuls på 88% av maks og rundt 300 watt i snitt i de siste åtte minuttene klarte vi begge målene: Syra sto rett ut av ørene, og de syv overlevende fra Tryvann CK tikket inn på 2:11. Mission accomplished!
Digg start-/målområde!
Arrangørene er priviligerte hva gjelder parkeringsmuligheter og areale rundt start/mål. Flere av de større lagene og noen av sykkelbutikkene hadde satt opp egne stands, og det var liv og røre. At syklistene gledet seg til å lufte karbonhestene, det var det ingen tvil om!
Sist jeg deltok, var min eneste tanke ved målgang å komme meg inn i en varm bil ASAP. Denne gangen var været fint, og det var digg å komme i mål til boller, bananer og sjokolademelk. Hører dere, rittarrangører!?
Kort fortalt, takk til IK Hero for godt arrangement, til alle deltakere for hyggelig stemning, og ikke minst til Asker CK for at vi fikk drahjelp (og vi bidrar mer enn gjerne i rulla neste gang)! 🙂
