Min livbøye denne vinteren har vært en planlagt ukeslang vinterferie med familien på Gran Canaria, og jeg skal være så ærlig å si at destinasjonen ble valgt primært for stedets gode sykkelforhold.
Oppdagelsen av langrenn har gjort vinteren mer overkommelig, men ingenting slår å sykle i kort-kort på flotte veier – og etter råd fra flere sykkelkompiser ble det leie av sykkel fra Free Motion.
Det naturlige valget er en Cannondale Supersix, men ved innfall ble det en Systemsix med skivebremser i stedet. Forandring fryder, sier dem. Her er mitt inntrykk av sykkelen etter en deilig vinterferie på Gran Canaria.
Om Cannondale Systemsix
Cannondale lanserte i år Systemsix, etter at Specialized, Trek, Canyon, Ridley, Cervelo, og de fleste andre i mange år har tilbudt både «vanlige» sykler og aero-sykler. Men det er ingenting galt iå komme sent til festen så lenge du har noe spennende å by på. Cannondales sykler har stort sett vært top notch (om du ser bort fra BB30-helvetet), så Systemsix er spennende.
Jeg henger meg ikke opp i marketing-buzz av typen «raskeste UCI-lovlige sykkel», erfaringen min tilsier at det er beina som betyr mest, og den sykkelen som funker best for person A behøver ikke nødvendigvis være best for person B. Like fullt, ved første øyekast ser Systemsix jævlig hissig ut.
Cannondale tilbyr sykkelen i fem herre- og én dame-varianter, alle med hydrauliske skivebremser (ingen med felgbremser); rimeligste variant er med standard karbonramme og mekanisk Shimano Ultegra, og koster veiledende 41.000 kroner, mens råeste variant er med Hi-Mod karbonramme, Shimano Dura Ace Di2 og innebygd Power2max-krank med wattmåler, og koster veiledende 101.750 kroner (wattmåleren kan aktiveres mot et tillegg). Vekten ligger rundt 7,6-8,0 kilo avhengig av oppsett. Varianten jeg leide av Free Motion er nest nederst på rangstigen, og leveres med mekanisk Dura Ace og koster 59.500 kroner.
Teknisk oppsett
Min Systemsix var en 56 cm ramme (ikke Hi Mod-variant) med mekanisk Shimano Dura Ace gruppesett inkludert hydrauliske skivebremser, Cannondale Hollowgram SI-krank med 52/36 x 11/28 utveksling, Cannondale Hollowgram Knøt 64 mm hjulsett med Continental Grandsport Extra 25 mm-dekk, Vision stem og styre, og Fabric sadel (Prologo Dimension er standard). Offisiell vekt uten drikkeflasker eller pedaler er 7,7 kilo.
Kort front-senter medførte at jeg flere ganger subbet toppen av foten mot dekket. Uforenelig med hvite sko!
Visuelt inntrykk
Jeg synes det skal mye til før en aero-ramme er visuelt appellerende, og Systemsix er i så måte intet unntak. Designet er prangende, in your face, og neonfargene understreker «se på meg, jeg er kjapp»-inntrykket. Det motsatte ville vært en stilren, diskret BMC, eller en elegant Bianchi Specialissima. Cannondale har helt klart designet en sykkel man enten elsker eller hater. Skal du kjøpe denne, vurder en annen farge enn den helt neongule, ref at Cannondale selv informerer om at «neon colours may fade».
Terrenget jeg testet sykkelen i
I løpet av en vinterferieuke på Gran Canaria fikk jeg logget 18 timer på Systemsix’en, fordelt på 48 mil og 9.000 høydemeter. Været var stort sett tilsvarende norsk sommer, dog med noe regn og voldsom vind et par av dagen, hvilket virkelig ble en utfordring med høyprofilshjulene. Gran Canaria kan oppsummeres som et deilig sted å klokke mil i kort-kort når vinteren er på sitt tyngste i Norge, og de som trives i bakker vil finne seg til rette her. Derimot spørs det om de som ånder for «låse kjeden, gutta»-sykling vil finne seg mer til rette i flatere terreng.
Praktisk bruk
På flatene: Sykkelen er sløv i lav fart, men våkner virkelig til live når den nærmer seg marsjfart. Kombinert med medvind er den sjukt morsom å sykle.
Nedoverbakker: Nydelig. God kontroll, innbyr til tillit, leken. Skivebremsene hever tryggheten mer enn jeg trodde på forhånd.
Oppoverbakker: Dorsk, er hverken spretten eller leken, men går likevel overraskende greit oppover når du får i gang beina. Vil på ingen måte være begrensende på Jotunheimen Rundt eller opp Dovre fra Trondheim, men ikke førstevalg i Haute Route, La Marmotte eller tilsvarende.
Høy fart: Fantastisk, særlig når farten overstiger 35 km/t. Litt som med en tysk luksusbil så blir du fartsblind, 65 km/t kjennes likt som 40 km/t. Dønn solid og bygd for å mate på.
Sidevind: Hjulvalget preger min opplevelse, men sykkelen var fullstendig forjævlig i nedoverbakkene på GC da det var kraftig sidevind. Mine 67 kilo var nok ikke tilstrekkelig for å holde den stabil, og jeg måtte flere ganger bremse helt ned i frykt for å miste kontroll. Meget ubehagelig.
Røft underlag: Rister voldsomt, stiv og brutal. Kjenner vibrasjonene godt i alle kontaktflater. Kan være greit med styretape og hansker med padding.
Skivebremser: Overraskende lite subbing og støy, men høy hyling i varmen og lange nedoverbakker. Jeg foretrekker fortsatt kaliperbremser, særlig estetisk, men er mindre skeptisk til «fremtidens bremseteknologi». Mye kraft med minimal effort, men det synes jeg også om vanlige bremser på alu- og karbon-bremseflater. Antar at fordelen med skivebremser er mer synlig i våte forhold.
Ellers: Jeg burde bedt Free Motion byttet til et Fizik Arione-sete da det er min preferanse; den varianten fra Fabric som sto på var i alle fall lite behagelig. Jeg opplevde også at det var uvanlig kort avstand på front-senter ved at foten subbet borti framdekket flere ganger.
Kort fortalt
Cannondale Systemsix passer spesielt godt til de som spesialiserer seg på eller trives i klassiske norske turritt («Sist! Tette luka!»), inkludert Jotunheimen Rundt! Den kommer nok også til sin rett som KOM-jeger, pendlersykkel og for de som trår mange watt.
Derimot er Systemsix mindre egnet for å trå rundt i de store fjellene, for de som jakter KOM’er i bratte bakker, og for lettvektere som ikke nødvendigvis trår så mange watt (selv om w/kg er høy).
Uansett, vær obs på valg av hjulsett; 64mm er voldsomt, samtidig som aerohjul komplementerer rammen godt.
Konklusjon
Jeg er positivt overrasket over hvor greit en aerosykkel kan klare seg i fjellene, og antageligvis ville et mer Gran Canaria-vennlig hjulsett hevet inntrykket. Jeg holder en knapp på Supersix eller tilsvarende for den type sykling jeg liker – motbakker primært – men for norske turritt, sykling på flatene, og ikke minst pendlingen er denne helt perfekt. Om det ikke var for den stive prisen, ville dette blitt en hverdagssykkel, og jeg ser ikke bort fra at en tilsvarende doning erstatter CAAD’en med tid og stunder. Men da blir det i en annen farge enn neongult.
Tips til sykling på Gran Canaria
Sykkel: Anbefaler leie av sykkel fra Free Motion, bra utvalg og kurante priser sammenliknet med å ta med egen sykkel.
Klær: Vindjakke, vindvest, løse ermer og rødt baklys i tillegg til kort-kort.
Hotell: Visstnok best klima på sørsiden. Book et hotell vest for Playa del Ingles, mot Mogan, for å unngå vind.
Ruter: Bruk god tid på Strava for å finne beste ruter, eller sjekk med en lokalkjent sykkelkompis, GC har mange veier rundt og via øyas store fjell Pico Nieve (ca 1.920 høydemeter). Klumpete terreng medfører at høydemeterne akkumulerer raskt.
Ellers: Mange små caféer med kurant utvalg av mat og drikke, men husk litt cash siden ikke alle tar kort. Taxi er rimelig, men sjåførene foretrekker cash. Lokale bilister er hensynsfulle; turister i små leiebiler not so much.
