Tannlegeskrekk

Jeg er en av de mange som har tannlegeskrekk. Inntil nylig var mitt siste besøk hos tannlegen mens jeg gikk på videregående skole, åtte år siden. I militæret unngikk jeg den obligatoriske tannlegetimen, og som student hadde jeg andre prioriteringer. Det fårete smilet mitt har vært på plass og jeg har aldri hatt ising eller andre smerter i kjeften.

Så – i vår, under en fellestrening ble temaet tannhelse og sportsdrikke, gels og barer. Det var et par i klubben som man skulle tro drev skytteltrafikk til og fra tannlegekontoret; de kunne melde at sportsdrikke var noe av det verste man kunne utsette tennene for, og at deres tannleger frarådet denslags.

«Helvete, jeg har trent flere tusen timer med sportsdrikke – tennene mine er sikkert på randen til råte» var min eneste tanke den økta.

Dagen etter ringte jeg til nærmeste tannlege og bestilte time etter sommerferien. Med et par måneder på meg tenkte jeg at jeg i det minste fikk god tid til å pusse tennene rene og fine, så jeg investerte i en elektrisk tannbørste.

Nervene gikk i spenn gjennom juni og juli. Hver gang jeg tenkte på det forestående ble jeg stum, lam og mistet konsentrasjonen.

Timesvis med borring. Utallige fyllinger. Fjerning av tannstein. Nye kroner. Trekking av tenner. Fandenivoldske bedøvelsessprøytene. Det sadistiske pirkeverktøyet. Lampa i ansiktet. Dette kom til å bli vondt. Kanskje ny toppnotering i smerte (hittil verste smerte: Sparke leggskinn i bordplate).

Wattmåler fra SRM, Oakley Jawbone-briller, Assos’ nyeste høstjakke, Giro Ionos-hjelm, Campagnolo Bora Ultra 2-hjul, Garmin Edge 705… Ting ble strøket av innkjøpslista for å sikre at tannlegeregningen kunne betales. Jeg googlet prislister for tannleger: Den personlige finanskrisen var nært forestående.

Så kom august, og jeg møtte opp til time. Tenner ble fotografert, og konklusjonen ble ett skikkelig hull og fire mindre hull, samt litt tannstein som bør fjernes. Dette skjedde i de to påfølgende timene:

• Seks bedøvelser ble satt. Det føles virkelig som en nål sklis inn i tannkjøttet og beveger seg innover hodet. Ikke skrekkelig vondt, men utrolig ekkelt. Begge kveldene føltes munnen som den hadde sovnet og jeg hørtes ut som en fyllik da jeg snakket med folk.
• Fem tenner ble borret og fylt med et eller annet hvitt. Jeg kjente ingen smerte, men det føltes og hørtes som tannlegen prøvde å montere Ikea-hyller i munnen på meg.
• Tannstein ble fjernet. Det var et merkelig og ganske ekkelt verktøy der det føltes som små nåler ble stukket inn mellom alle tennene mine.
• Jeg fikk verdens stiveste overkropp slik jeg lå og spente nakke, skuldre, rygg og andre muskler. Jeg spurte tannlegen om det var bedøvelsen som gjorde at jeg produserte så mye spytt da jeg lå der, og fikk i svar «nei, det er fordi du er nervøs».

Alt i alt var det faktisk ikke så forferdelig som jeg hadde trodd… Og prisen? Knapt 6.000 kroner. I grunn mye, men det er åtte år siden sist gang jeg besøkte tannlegen, og nå er tingenes tilstand i brødsaksa bra. Så selv om SRM-måleren er (midlertidig) strøket av lista blir det nok annet sykkel-dingebomser på meg.

Om ett år blir det rutinemessig oppfølging…

Anbefaling til alle syklister er forøvrig:

• Unngå sportsdrikke når mulig. Feks går en rolig langtur fint på vann og noen barer.
• Bruk gels og vann heller enn sportsdrikke. Da utsettes tennene sjeldnere for svineri.
• Puss tennene etter ritt og trening (og ellers, ved behov!).
• Gå til tannlegen jevnlig. I motsetning til karbonhjulene som kan erstattes ved skade er det verre å skifte ut tennene…