Da er ett av årets store sykkelbegivenheter straks over for de aller, aller fleste (bortsett fra de stakkars sjelene fra Trondheim som må ta seg god tid).
Ikke overraskende vant YT-Torshov i Lillehammer-Oslo på imponerende 3:52 i dag, mens Lillehammer kom inn rett bak på 3:55 og Trønderspeed tok bronse med 3:58 (les mer hos Landevei.no).
Resultatene fra Trondheim er ikke endelige ennå, men det ser ut som vinnertiden ble på 13:27, satt av Team ATEA. I så fall er heller ikke vinnerlaget fra Trondheim veldig overraskende. Det ble imidlertid ikke ny løyperekord fra Trondheim, men de tidene er jo veldig væravhengige.
Gratulerer til både YT-Torshov og Team ATEA!
Målsetning og forberedelsene
Målet med årets deltakelse i Lillehammer-Oslo var tredelt: Fullføre for 10. gang, ha det gøy – og om mulig, komme i mål på under 5 timer.
Jeg gledet meg skikkelig til å teste det nye hjulsettet mitt i ritt i helga, og særlig etter at jeg testkjørte dem fredag morgen var jeg heltent.
Selv om jeg ikke har prøvd veldig mange hjulsett – Zipp 303 er det beste jeg har syklet på. Til Lillehammer-Oslo 2014 ble de likevel stående hjemme…
Da jeg sjekket værmeldingen rett før jeg skulle reise fra Asker til Lillehammer fikk jeg imidlertid kalde føtter: Yr meldte opptil 25 mm regn.
Kjip værmelding fra Yr dagen før Styrkeprøven – dermed helt uaktuelt med karbonhjul.
Karbonfelger har som kjent dårlige bremseegenskaper i vått føre, karbon lar seg ikke reparere og i lagritt som Styrkeprøven ligger man spesielt tett. Dermed valgte jeg å la racersykkelen med gromhjulene stå igjen, og tok med meg cyclocrossen med aluminiumsramme, 28 mm racerdekk, ikke optimal girutveksling og skivebremser i stedet.
Av drikke og næring ble det vanlig Nora bringebærsaft og Winforce kokos-gels, altså en gastronomisk høydare av de sjeldne!
Race day
Det elendige været Yr spådde fredag ettermiddag så ut til å være i overkant pessimistisk, men det var ikke spesielt varmt på Lillehammer. Alexis, Dag, Baard Andre og jeg valgte trøye, løse ermer, vindvest og jakke på overkropp – det er jo egentlig uhørt rundt St. Hans!
Dessuten følte jeg meg veldig malplassert med min 9,5 kilo tunge cyclocross, særlig ved siden av rålekre Scott Foils, S-Works’er og andre doninger med høyprofils karbonhjul. Men men, skivebremser er digg, det også!
En allianse dannes
Vi fire som representerte Road Runner Racing (RRR) allierte oss med Eystein og XXL, som stilte med 13 ekstremt kjøresterke karer. Vi hadde regnet med at arrangørens oppgitte distanse på 190 km ville stemme, og basert på 190 km hadde vi satt oss mål om å passere Gjøvik på 1:30, Minnesund på 2:55, Eidsvoll på 3:25 og Olavsgaard på 4:35 for å komme i mål til under 5 timer.
Tidsskjema for Lillehammer-Oslo, selvfølgelig klistret på stemmet.
Klokken 0916 sto vi utenfor Kiwi ved Håkons Hall og diskuterte taktikk da en ropte «gutta, ni minutter til start». Ingen av oss hadde varmet opp. «Fuck, dette blir en tøff start!»
Lagtaktikk diskuteres iherdig mens starttidspunktet nærmer seg. Stikkord: Sykle i samme retning.
Gruppa vår startet 0925, og vi i RRR/XXL etablerte vårt eget tog allerede fra start. Frem til Gjøvik gikk det som en kule og vi passerte en hel skokk med lag. Vi slet imidlertid med å kvitte oss med en gruppe tandemsyklister – de holder veldig god fart i nedoverbakker, fant vi ut. Hvor Baard Andre hadde blitt av, var det heller plutselig ingen som visste…
Baard Andre leder feltet langs Mjøsa. Dette er det siste vi så av Dag Andre før målgang…
Ved Gjøvik syntes Dag og jeg at tempoet var litt for høy for oss, så vi valgte å la resten av gruppa gå mens vi roet tempoet. En liten mil sør for Gjøvik møtte vi imidlertid igjen hele gruppa – delvis liggende på rygg i grøfta. En velt i gruppa hadde medført stopp, og Eystein måtte dessverre stå av, hovedsaklig fordi sykkelen hans var mørbanket.
I mitt stille sinn takket jeg Vårherre for at jeg valgte cyclocross-gampen: Hadde jeg syklet på racer hadde jeg sikkert kjørt hardere og hengt med resten av gruppa, og helt sikkert ikke klart å bremse ned i den massevelten som kom… Sånn er det å være i pluss på karma-kontoen!
Eystein (til venstre) og en annen fra XXL-laget viser stolt frem skrubbsår…
Frem til Minnesund kjørte Alexis, Dag og jeg rolig i en periode mens vi lå på hjul med det jeg tror var et lag fra Soon CK (takk for hjelpa, folkens!) før vi ble tatt igjen av XXL og Avancia, som holdt en hinsides fart til Minnesund. Det skal jo egentlig ikke være mulig å ligge i 45-50 kmt i de slake bakkene opp fra Feiring, men det gjorde vi altså.
Ved Minnesund ble det en kjapp skifte av flasker og inntak av mat før det bar videre. Alexis var pigg og frisk, og slang seg med XXL og Avancia, mens Dag og jeg hadde et møte med mannen med ljåen, så vi tok det litt penere. Jamfør tidsestimatet for å komme i mål på under 5 timer på 19 mil var vi allerede 20 minutter bak skjema, så jeg ga beng i dagens tredje delmål. Nå var det bare å ha en fin opplevelse inn til mål.
Dag og jeg snakket om løs og fast mens de anonyme, flate omgivelsene mellom Minnesund og Skedsmo ble passert i 33-35 kmt. Vi passerte noen syklister, og de to gangene større felt passerte oss var det ikke så fristende å ta hjulene deres. Dag og jeg holdt stort sett kjeft; for meg var det viktig å tenke positivt, og jeg tror Dag også jobbet litt med seg selv mens beina gikk.
I Frognerbakken, som ærlig talt knapt kan omtales som en skikkelig bakke, ble det servert både vafler og Cola. Jeg fikk ikke med meg hvem som sto for dette, men tusen takk til dere som sto for et av rittets hyggeligste overraskelser!
Ved Olavsgaard begynte jeg å lure på om det ikke måtte være mye mindre enn 190 km til mål – i så fall kunne vi jo klart tidsmålet på 5 timer dersom vi visste det ved Minnesund! Bakken fra Olavsgaard gikk helt fint; vi passerte ingen og ingen passerte oss. Inn til Økern gikk det kontrollert fort, og snakk om god mat ble fokus. Mål ble passert på 5:14 etter 176 km. Hadde jeg ved Minnesund visst at det var 14 km mindre til mål enn jeg hadde planlagt så hadde jeg kanskje kjørt hardere for å komme inn under 5 timer. Uansett, my bad. Og tatt i betraktning hvilken sykkel jeg brukte er jeg i hvert fall tilfreds med tiden!
Som middelmådige norsk-elever avslutter stilene sine med: Dag og jeg var enige om at det hadde vært en fin tur!
Baard Andre nådde igjen Dag og meg rett etter målgang; det viste seg at han hadde mistet kontakt med oss ganske tidlig, og da han nesten fikk kontakt med oss igjen etter Gjøvik, smalt han på en av de berømte tegnstiftene og måtte skifte slange. Stor kudus for bra kjøring! Og fy skamme seg til dere idioter som saboterer løypa år etter år…!!
Alexis ble sterkeste mann fra RRR med 5:02, mens vi tre andre kom inn på 5:14. For meg holdt det til 155 av 257 i klassen M30-34, 1.289 av 2.571 blant menn og 1.324 av 2.847 totalt. Tiden spiller forsåvidt ikke så stor rolle. Det viktigste var å fullføre og ha det gøy (det hadde jeg stort sett), og tiden er helt ok.
Baard Andre, meg, Alexis og Dag godt over middels fornøyde etter målpassering!
Triste episoder i Oppland
Sør for Gjøvik fikk flere deltakere en brå stopp da de traff på tegnestifter som noen tosker hadde lagt ut. Baard Andre fra klubben vår var blant de som gikk på en tegnestiftsmell, og jeg så selv flere som også måtte stå av eller melde seg ut av rulla. Man kan bare lure på hva slags lavpanner det er som finner glede i slik sabotasje.
En syklist, antatt å være en deltaker, meiet ned en 13 år gammel jente på et fotgjengerfelt i Totenvika ved Gjøvik uten å melde fra, ifølge arrangørens egen nettside. Hva en Styrkeprøven-syklist gjorde på et forgjengerfelt er uvisst, men det er uansett ekstremt dårlig stil å stikke av på den måten.
10x Lillehammer-Oslo!
Min debut i Lillehammer-Oslo var i 1997. Det året startet rittet klokken 1800, i et regnvær fra helvete, og jeg måtte bryte ved Kløfta på grunn av kraftig nedkjøling ved midnattstider. Siden da – inkludert i dag – har jeg gjennomført Lillehammer-Oslo 10 ganger. Beste tid ble med Ottestad i 2010 da vi syklet inn til 4:36. De fleste av turene har vært i regnvær (jeg tror 2008-2010 var regnfrie). Med 10 gjennomførte må jeg ærlig si at motivasjonen for et 11. forsøk egentlig ikke frister, men plaketten for 10 fullførte skal i alle fall henges opp ved siden av rulla i garasjen! Medaljen skal jeg henge rundt halsen på ettåringen, mens vi godsnakker om hvordan han skal vinne Tour de France om en 25 års tid…
Dagens resultat ble i alle fall feiret med det som holdt meg gående fra Minnesund: To Big Macs og de avsindige kanelbollene fra Brødbakerne på Gjelleråsen. Etter 6-7 gels og noen liter med saft smakte det sjukt godt!
Uten mat og drikke duger matvraket ikke. Etter målgang gikk det sporenstreks til nærmeste McD hvor 2x Big Mac gikk ned på høykant.
