kulturlitteratur

Bokanmeldelse: «Merckx: Half Man, Half Bike» av William Fotheringham

Klikk her for en komplett oversikt over bokanmeldelser (oppdateres fortløpende).

http://www.amazon.com/dp/B00778MI0S - $13 hos Amazon (338 sider)

http://www.amazon.com/dp/B00778MI0S – $13 hos Amazon (338 sider)

Når du har spurt sidemannen minutter før startskuddet går i et ritt hva vedkommende taktikk er, og han svarer «starte hardt og øke etter hvert», da ler du jo hjertelig med fordi du vet det er spøk (eller at vedkommende er rablende gal). Med Eddy Merckx var det alltid tilfelle at han syklet slik. Jeg ble født flere år etter at Merckx ga seg, og har derfor aldri sett ham live – men fordi jeg vet så lite om han som omtales som den største syklisten gjennom tidene, var denne boka et naturlig valg etter noen minutters vurdering på Amazon.

Belgieren vant som kjent hundrevis ritt i løpet av 13 år som proff, inkludert 5x Tour de France, 5x Giro d’Italia, 1x Vuelta a Espana, 3x VM, 19x klassikere og utallige andre små og store ritt. Forfatterens mål med boka er å avklare hvorfor Merckx vant så mye som han gjorde i perioden fra 1965 til 1978.

Svaret er sammensatt: Merckx vant nok mest fordi han hadde en ekstrem vinnerskalle – han kjørte på fra tidlig på året helt frem til slutten, og syklet hvert eneste ritt med mål om å vinne, og alle bruddene skulle kjøres inn. Han vokste opp i en familie som verdsatte hardt og ærlig arbeid. Han lyktes innledningsvis fordi alternativet (skole) ikke var fristende. Han var en perfeksjonist. Andre syklister i feltet anså etter hvert andreplass (bak Merckx) for å være en seier i seg selv.

For de som ikke kjenner «eldre sykkelhistorie» så godt er boka utmerket – å ta for seg samtlige av kannibalens seire ville vært en motbydelig lang bok; i stedet holder forfatteren seg til de store linjene, viktige seirene og skjebnesvangre øyeblikkene i livet hans. Boka er velskrevet, lettlest og fengende. Han sparer leseren for kjedelige detaljer, selv om det av og til kan gå litt fort i svingene.

Det eneste jeg egentlig kan trekke for er nok at hovedpersonen selv ikke har vært involvert mer i boka; han observeres mer enn involveres i historien som fortelles. Forfatteren kunne kanskje også brukt mer tid på å diskutere Merckx’ forhold til doping (han ble testet positiv tre ganger, dog var situasjonene diskutable). Dessuten ville det vært interessant å lese mer om hva han gjorde etter at han pensjonerte seg som syklist. Dette er imidlertid små trekk å gi:

Boka er innholdsrik, velskrevet og oppsummerer på en god måte en legendarisk karriere.

Terningkast: 5.

Terning_5

Kommentarer

One Comment