konkurranseritt

Rittrapport: Red Bike 29.03.2014

Red Bike er et annerledes sykkelritt av to årsaker: Det er i fengsel, og det er (nødvendigvis) innendørs. Jeg stilte opp som Kondis’ utsendte, og sitter igjen med at sykkelrittet var så morsomt at jeg håper det blir en årlig happening!

 

Bakgrunn

Deltakelse koster 500 kroner, og inntektene fra rittet går til Røde Kors sitt “Nettverk etter soning”-initiativ, et prisverdig prosjekt hvor man hjelper tidligere straffedømte inn i en ny hverdag utenfor fengsel. Deltakerne inkluderte både innsatte, tidligere innsatte og “eksterne” deltakere.

Rittet ble arrangert inne i en gymsal i Oslo Fengsel, og med hjelp noen nymotens ruller fra BKOOL fikk 36 syklister konkurrere virtuelt mot hverandre, der alle har sin egen skjerm som viser fremdrift samt en storskjerm som viser hvordan alle ligger an. Med 118 påmeldte ble det kjørt tre separate heats fordelt utover formiddagen. For anledningen gikk “løypa” fra gressbanen til Tryvann.

Man veies før start - og får motstand på rulla i samsvar med vekta si. Det hjalp ikke å trekke inn magen, gitt.

Man veies før start – og får motstand på rulla i samsvar med vekta si. Det hjalp ikke å trekke inn magen, gitt.

 

Stemningsrapport

Atmosfæren i Oslo Fengsel var som man kjenner igjen fra alle andre ritt; litt nervøs latter ved spørsmål om man har trent noe eller har ambisjoner (“hah, nei, ha’kke trent siden før jul, bare fornøyd om jeg fullfører”), knoting med startnumre (“skal den være foran eller bak?”), skytteltrafikk ved toalettene, febrilsk justering av utstyr og finlesing av startnumre for å se etter kjente navn. God stemning, med andre ord!

Syklene stilles opp mens man sjekker inn til ritt.

Syklene stilles opp mens man sjekker inn til ritt.

Arrangørene gjorde en knirkefri jobb med gjennomføringen. Deltakere ble ledet inn i fengsel i grupper, sekretariatet virket godt drillet, alt utstyr sto klart og servicepersonell sikret at alt fungerte som det skulle. Det var god tid til alt inkludert oppvarming, lokalene var romslige og relativt godt ventilerte, jubelen var høy i salen og det var fin servering av lapskaus og annet. Mer kan man ikke be om som deltaker.

Her tas det ingen risiko - Røde Kors var godt bemannet, hjertestarteren sto klar og ambulansen ventet utenfor. Heldigvis tror jeg ikke noen trengte det!

Her tas det ingen risiko – Røde Kors var godt bemannet, hjertestarteren sto klar og ambulansen ventet utenfor. Heldigvis tror jeg ikke noen trengte det!

Jeg slo av en prat med noen av deltakerne, både innsatte, tidligere innsatte og “eksterne” deltakere, og det virket som alle glødet over hvor stas Red Bike-initiativet er. Det gjorde virkelig inntrykk å høre om hvor viktig syklingen er for noen av de som sitter inne, så det er ikke tvil om at Red Bike er et positivt initiativ.

Spente syklister sadler opp på karbonhestene mens de siste praktiske opplysningene leses opp.

Spente syklister sadler opp på karbonhestene mens de siste praktiske opplysningene leses opp.

Det var faktisk ikke før jeg var på vei hjem etterpå at jeg kom på at jeg faktisk var i fengsel; jeg tuslet bare ut av lokalene uten å tenke meg, men forsto kjapt at her kommer jeg ikke ut dersom jeg ikke følges ut. Det tar jeg som et tegn på at arrangøren har gjort en særs god jobb med å skape god stemning og hyggelig atmosfære, særlig rammene rundt tatt i betraktning.

 

Rittet og min prestasjon

Jeg startet i den første av tre heats, med oppmøte kl. 0900. Vi ble gitt nærmere en time til oppvarming, og de fleste brukte god tid på å kjøre seg varm. Jeg nøyde meg med 10 minutters innkjøring før startskuddet. Fordi jeg var usikker på om rulla ville gi en realistisk gjengivelse av Tryvann så startet jeg på med storeskiva – men etter kun kort tid måtte jeg ned til 39×20/23 med 75-80 rpm, som er nøyaktig det jeg også bruker ute på vei til Tryvann. Motstanden i rulla økte og avtok omtrent som i virkeligheten, og det var morsomt å gi på i de samme strekningene som jeg ville gjort ute.

Helt sprengt kun øyeblikk før jeg passerer mål og hiver meg av sykkelen. Takk til Pia Grøn i Cycle Service Nordic for bildet!

Helt sprengt kun øyeblikk før jeg passerer mål og hiver meg av sykkelen. Takk til Pia Grøn i Cycle Service Nordic for bildet!

På skjermen kunne jeg se hvordan jeg lå an vis-a-vis resten av feltet, og jeg ble veldig overrasket da jeg så at jeg lå i topp tre – og dette gikk over til vantro da jeg inntok ledelsen. Med kommentator på storskjerm, jubel i salen og laktat sprutende ut av alle kroppsåpninger var det bare å ta seg helt ut – og jeg klokket inn på 18:47, som holdt til å vinne heatet. Pulsen lå jevnt på 90% og var oppe i 95% da jeg segnet om som ei dau sild ved målgang. 

Det er første gang jeg noensinne har vunnet et heat eller en pulje, så jeg burde jo egentlig ha hoppet i taket av glede, og hovmodig løpt rundt og kløpet de andre deltakerne i kinnet. Men jeg var så utmattet av anstrengelsen at jeg bare hev meg av sykkelen og ble liggende og gispe etter luft i noen minutter. Og om man så seg rundt i gymsalen, så var det opplagt at de fleste hadde gjennomgått 20-30 minutter med rent helvete. Da jeg åpnet øynene så hadde jeg øyekontakt med to fra Røde Kors som lurte på om det gikk bra med meg. Snakk om å bli tatt vare på – og det gikk selvfølgelig helt fint med meg, så snart kroppen skjønte at den hadde overlevd!

 

Rulle og utstyr

For å arrangere denne typen innendørs ritt det kritisk at man har teknologi som muliggjør det; BKOOL fungerer i så måte perfekt. For et nytt merke innen ruller var dagens ritt et bra marketing-stunt av det spanske selskapet, som for anledningen stilte med en håndfull ansatte for å sikre en perfekt gjennomføring. Så vidt jeg fikk med meg har alt gått smertefritt.

Slik ser en sykkel ut ferdig montert på en BKOOL-rulle, med PC-skjermen foran seg.

Slik ser en sykkel ut ferdig montert på en BKOOL-rulle, med PC-skjermen foran seg.

Det er bra at man kan koble rulla i nettverk og sykle mot andre, og at den har masse tilkoblingsmuligheter, men skal den kunne gjengi virkelige bakker så er realismen kritisk. BKOOL overrasket voldsomt: Jeg brukte omtrent de samme girene og fikk de samme følelsene i beina som når jeg sykler Tryvann ute. Det eneste som dro ned realismen er at rulla ikke tåler at man står og trår, noe jeg pleier å gjøre inn og ut av svinger i motbakker. Merk: Jeg har i ettertid fått beskjed om at BKOOL-rullene tåler at man står og trår, men vi fikk beskjed om å sitte i fengsel for å unngå at vi falt på hverandre. Uansett, basert på én times erfaring med BKOOL-rulla så er den over all forventning, og når den koster “kun” 4.000 kroner så vil jeg vurdere å kjøpe den når min eksisterende Tacx Satori går opp i liminga.

 

Resultater og andre omtaler

Etter målgang var jeg ganske sikker på at min tid på 18:47 ikke ville bli stående lenge. I skrivende stund er ikke resultatene publiserte, men jungeltelegrafen (dvs. Martin Hoff :)) hevder at Martin Hoff tok 2. plass i heat #2 med 16:03, så det er nok veldig mange sterke tider blant dagens deltakere! Link til resultatliste kommer så snart som mulig (se forøvrig www.redbike.no).

Martin fleska til med 16:03 - selv om han spiste lapskaus før start så er det tydelig at han ikke driver med lapskaustrening!

Martin fleska til med 16:03 – selv om han spiste lapskaus før start så er det tydelig at han ikke driver med lapskaustrening!

Jeg legger også ved en link til en fyldigere rapport, inkludert masse bilder, hos Kondis når den kommer tidlig i neste uke!

 

Oppsummering

Kort fortalt, dette er vårens positive overraskelse for min del – jeg rykker gjerne fram til fengsel om et år! 🙂

Kommentarer

One Comment