I vår begynte mine Giro Empire SLX fra 2015 å gå i oppløsning. Dermed var det på tide med en utskiftning.

Valget falt denne gangen på hvite Prolight Techlace. Og hvorfor akkurat disse? Jo, fordi Giro-sko har vist seg å sitte godt på føttene mine, og Prolight Techlace-skoene er noen av de letteste skoene på markedet til en forholdsvis edruelig pris.

Så da er det store spørsmålet om Giro Prolight Techlace er  good shit eller syltynn moro. Her er mine erfaringer etter en halv sesong med skoene.

Giro Prolight Techlace sett fra siden. Legg merke til hvor tynn såle den har!

Produktinformasjon og pris

Giro, mest kjent for sine hjelmer, har ekspandert sitt utvalg til å inkludere sko, klær og annet de siste årene. Giro har vært trendsettene hva gjelder lisser som alternativ til både borrelås og BOA-mekanismer, og i tillegg de i kamp med Specialized om å ha markedets letteste sko. Giro Prolight Techlace ble lansert i slutten av 2017, og er dermed nyeste skudd på greina.

Prolight Techlace veier offisielt 150 gram per sko i størrelse 42,5. De finnes i tre farger: Hvite, svarte og røde (sistnevnte virker vanskelig å oppdrive). Veiledende pris er cirka 3.000 kroner. Det fine med Giro er at deres produkter føres av de fleste butikker, så det er lett å prøve og kjøpe disse skoene.

Mine hvite sko i størrelse 43 ble kjøpt fra Sykkelkomponenter da de hadde en Jotunheimen Rundt-kampanje tidligere i år. 

Giro Prolight Techlace i størrelse 43 uten cleats veier 162 gram per sko på min kjøkkenvekt.

Testgrunnlag

Jeg fikk skoene 16. juni, og har brukt skoene omtrent alle dagene mellom da og nå, utenom når det har vært meldt regnvær. Skoene er brukt på korte så vel som lange turer, på ett ritt – Jotunheimen Rundt 2018 – og på én seriøs langtur – Stelvio-prosjektet. Anslagsvis har det blitt 150 timer i skoene = kurant testgrunnlag.

Skoene er brukt med vanlige Speedplay-cleats, hvilket har økt skoens vekt fra 162 til 222 gram. Andre pedalsystemer har lettere cleats (og dermed får du lettere sko), men så veier de fleste pedaler også mer enn Speedplay-pedaler slik at nettoeffekten er omtrent den samme.

Giro Prolight Techlace i størrelse 43 med Speedplay-cleats veier 222 gram per sko på min kjøkkenvekt. Betydelig lettere enn noen annen landeveissko jeg har eid hittil!

I praktisk bruk

Førsteinntrykk. Skoene er insane lette; det merker du straks du tar dem i hånden, og spesielt hvis du har en annen sykkelsko i den andre. Sålene er syltynne, de tre borrelåsene virker litt skjøre, og materialevalget likner mer på silkepapir enn det robuste stoffet du forventer av sportssko. Tre lakser for noen jålete tøfler – årets marketingbløff? Etter noen måneders bruk er svaret «I think not» – basert på vekt, passform, finjustering, ventilasjon og holdbarhet.

Vekt. På min kjøkkenvekt veier skoene 162 gram; 12 gram mer enn oppgitt vekt, men også 0,5 størrelse større. Dette er over 30 gram mindre enn tilsvarende stor Giro Empire SLX, som er en allerede superslank sko. Det gir ro i sjelen å vite at jeg har høvlet hvert eneste gram jeg kan. En tilsvarende vektbesparelser koster fort mange tusenlapper på andre deler av sykkelen. 

Passform. Jeg har smale føtter med høy rist, og har alltid trivdes godt i sko fra Specialized, Giro, Pearl Izumi og Sidi. Jeg visste hva jeg gikk til med Giro, og skoene sitter perfekt på føttene mine: Tettsittende og fint rundt føttene, gnager ikke på achillessenen eller hælen, og føttene har ikke dovnet på de virkelige lange turene. Med andre ord, passformen er upåklagelig.

Finjustering. De som er opptatt av å finjustere skoene underveis vil sannsynligvis foretrekke BOA-mekanisme, men også borrelås fungerer bra, så for vektjagende syklister med fortløpende behov for justeringer kan Prolight Techlace være en løsning: Når jeg for testingens skyld har justert de tre borrelåsene mens jeg sitter på sykkelen så har det vært helt uproblematisk. De som derimot liker mikrojusteringen BOA gir, de vil nok ikke trives. En annen kjempefordel med borrelås over lissene er hvor mye raskere jeg får på og av skoene, spesielt om jeg har syklet i regnvær (når lissene blir helt jævlige å få opp) og alt jeg vil er å løpe i dusjen eller på do.

Ventilasjon. Lufting i skoene er ikke en typisk problemstilling for norske syklister, men sommeren 2018 har vært perfekt for Prolight Techlace: Det syltynne stoffet med mange ventilasjonshull bidrar til at det nærmeste kjennes som jeg sykler i sokkelessen (dog med karbonsåle). Og for de som synes det er et issue med for mye ventilasjon (eller for lite varme), det er jo bare å dra på et par skotrekk i passende materiale. Da jeg nesten frøs ihjel under Jotunheimen Rundt 2018, var ikke føttene et problem – da kjørte jeg med disse skoene og vindtette skotrekk.

Holdbarhet. Det jeg var mest nysgjerrig på da jeg tok i bruk disse tilsynelatende skjøre skoene, var hvor lenge de holder før de rakner. Karbonsålene virker solide, og med skotrekk er det enkelt å holde skoene rene og pene over tid. Og det er ingen plastikkdeler eller BOA-mekanismer å tenke på, men hva med borrelåsene? Det er tvilsomt at Giro hadde lansert sko som ikke tåler mye bruk, men festemekanismen virker som skoens svakeste punkt. Med Giro Empire SLX-skoene ryker det minst ett par lisser hver sesong, men det er en smal sak å skifte dem; enhver skobutikk tilbyr en akseptabel løsning om du ikke har ekstra Giro-lisser stående klare. Borrelåsene virker det imidlertid ikke som det er mulig å skifte ut. Etter 150 timers bruk er det likevel ingenting som tyder på at ikke skoene skal holde to-tre sesonger med flittig bruk.

Bra og dårlig

Bra. Sjukt lette, sitter godt, enkle å ta på og av, ventilerer bra. 

Dårlig. Svært uegnet til å holde på varmen, ikke mulig å mikrojustere, føles skjøre. Hadde vært kult med flere fargealternativer.

Giro Prolight Techlace sett ovenfra. De tre «hempene» for borrelås er festet til to lisser hver. Skoene kan strammes veldig tett, så vi med smale føtter klarer oss fint.

Sammenliknbare sko

Det finnes utallige sko på markedet, og det beste er å prøve seg fram. Jeg har derfor begrenset meg til merker jeg tror ville funket med mine pailabber.

Direkte sammenliknbare er Giro Empire SLX (klikk her) og Rapha Climber’s Shoes (klikk her), som begge har samme passform; førstnevnte er i lettvektskategorien (195 gram per sko i str 43, uten cleats) men får minus for lissene som krever mer tid å ta av og på, mens Rapha-skoen er relativt tunge (237 gram per sko i str 43, uten cleats) men kompenserer med solid og enkel strammemekanisme. Empire SLX er degradert til drittværssykling mens Rapha-skoene trives godt som rullesko.

Specialized sin S-Works 7 er også i samme segmentet, priset noe høyere (400 USD = 3.400 NOK). De veier visstnok 224 gram i str 42, og finnes i mange, mange fargealternativer. Specialized har også et lisse-alternativ som heter S-Works Sub6; 194 gram i str 42 og på tilbud til rundt 2.000 kroner i skrivende stund.

Sidi har kanskje de peneste skoene – og deres Shot og Wire er jo lekre toppmodeller som tilbys i mange farger og i mange størrelser. Prismessig er de i samme region, rundt 3.000 kroner, men ulempen er vekta deres: 300 gram per sko i str 43. 

Mavic Comete Ultimate ligger på i underkant av 10.000 kroner, og fremstår som et lekkert skopar for «mannen som har alt, inkludert altfor mye penger på bok». De helsvarte skoene ser i alle fall rålekre ut. 

Om Mavics alternativ er for cheap, da kan Hanseeno U95 være et alternativ, de ligger på 20.000 kroner for et par sko (ha ha ha!), men fordrer også at du må få Adam Hansen til å produsere flere (de er utsolgt i skrivende stund). 

Giro Prolight Techlace til venstre, Giro Empire SLX til høyre.

Konklusjon

Alt i alt, Giro har lansert en rålekker og tullete lett sko som sitter som støpt. Skoene tåler mer enn deres syltynne materialer gir inntrykk av, de ventilerer godt, og borrelås-mekanismen er mer brukervennlig enn lisser. Dessuten er jeg er i overkant opptatt av vekt, så hos meg treffer de superlette Prolight Techlace spikeren på hodet. Jeg anbefaler dem helhjertet til enhver wattnisse, spesielt de som jager vektbesparelser.

Kommentarer