For meg er ikke Enebakk Rundt et høyt prioritert ritt - det er ganske kort og flatt, så det har alltid blitt brukt for å gjøre meg kjent med rullesykling og konkurranser etter vinteren. I år valgte jeg å stille uten lag, men med min gode kamerat Jens Peter Elton Gransæther, med ett mål for øyet: Kjøre hardt til vi sprekker. Med andre ord så vi for oss Enebakk Rundt som en åtte mil lang syrefest.
Jeg hadde egentlig tenkt å ta noen bilder også etter målgang, men da var jeg så kald og ubrukelig at jeg valgte å dra rett hjem til varm dusj. Det ble likevel noen bra bilder fra startområdet...
Forberedelsene var gode: Rolige økter og enorme mengder sushi kvelden før, masse søvn og en solid frokost med sterk kaffe. I baggen hadde jeg shorts, løse bein, kort trøye, ullgenser, vanlig jakke, regnjakke og en buff i tillegg til Maxim geltuber, multitool, slanger, CO2-patroner, og så videre.
Vel fremme i startområdet så det ikke ut som det kraftige regnet skulle gi seg med det første, og den vanlige gladstemningen på Skullerud uteble. I stedet tråkket syklister rundt og virket misfornøyd med forholdene. Ansiktsuttrykkene kunne vært hentet fra akuttmottaket i Mogadishu, og jeg kjente at dette kom til å bli "a very rotten day on the bike". Likevel, som en vittig deltaker poengterte - vi gjør dette frivillig, og vi har til og med betalt for dette.
Vel fremme i startområdet så det ikke ut som det kraftige regnet skulle gi seg med det første, og den vanlige gladstemningen på Skullerud uteble. I stedet tråkket syklister rundt og virket misfornøyd med forholdene. Ansiktsuttrykkene kunne vært hentet fra akuttmottaket i Mogadishu, og jeg kjente at dette kom til å bli "a very rotten day on the bike". Likevel, som en vittig deltaker poengterte - vi gjør dette frivillig, og vi har til og med betalt for dette.
Jeg valgte likevel å håpe på at regnet ville avta slik værmelderne spådde, så valg av antrekk ble shorts med løsebein, Bula superundertøy, vanlig jakke og en buff. Jeg kommer nok til å angre i mange år på at jeg ikke slang på meg regnjakka så kald og våt som jeg etter hvert ble.
30 sekunder før start kom jeg på at jeg hadde glemt å sette chip'en på sykkelen, så jeg har ikke havnet i resultatlistene, men Garmin-filen nedenfor bekrefter deltakelse. I tillegg hadde jeg ikke strammet pulsbeltet skikkelig, så det skled av slik at jeg har mangelfull pulsdata (jeg skjønte noe var galt da computeren viste en puls på 0% av maks). Dermed kjørte jeg rittet på watt og følelse, uten hensyn til puls.
Allerede fra start kl. 1015 ga Jens Peter og jeg bra gass og i løpet av få kilometer hadde vi (uten å egentlig mene det) dumpet hele pulja vår. Dermed ble vi vel fem mann som banket watt - og jeg syntes det var veldig moro å stort sett ligge i front. Vi passerte mange enkeltsyklister og hele felt de første 55 kilometerne før vi ble hentet inn av et felt som kjørte bra. Dermed ble 5-mannsbanden vår en del av et felt som holdt helt frem til mål.
For min del var den største motivasjonen for å kjøre hardt hele veien å komme fortest tilbake til bilen og varmen, og det tror jeg øvrige deltakere også tenkte: Vanligvis er det mye prat og vrøvl i felt når man sykler, men i dag var det nesten helt stille bortsett fra da vi ga signal om at det var nestemanns tur i rulla (eller da noen tørrvittig kommenterte "regner det i dag"). Jeg var faktisk så kald at jeg så i kryss de siste 15 kilometerne, og da jeg prøvde å snakke kom det bare usammenhengende lyder - for eksempel da jeg skulle rope "Frank!" for å signalisere at han lå sist i rulla, så kom det bare et grynt som liknet på "Fjank!"... Hvor kalde stakkarene ble som punkterte og slet med å skifte slange i grøftekantene vet jeg ikke, men jeg håper de kom i gang igjen kjapt!
Som vanlig i ritt med mange nybegynnere og/eller de første rittene i sesongen er det mye rart som skjer i feltet. I dag var absolutt ikke et unntak, og dagens to mest nevneverdige opplevelser inkluderer:
- Like etter Ikea holdt 5-mannsbanden vår på å ta igjen et lag (skal la være å nevne hvilket lag!), som lå disiplinert på to rekker i rulle. Jeg ropte som vanlig "hold høyre!" og ting så bra ut i det vi passerte helt til en cowboy i venstre rekke hev seg ut foran meg og prøvde å rykke fra - og da han hadde syklet noen meter foran sitt eget lag la han seg tilbake til høyre. For det første hadde han skapt en stygg velt om han hadde smelt borti meg og veltet hele sitt lag og mitt følge, for det andre tjente han absolutt ingenting på å manvørere sånn, og for det tredje så det ut som han prøvde å stikke fra sitt eget lag. Skjerpings...
- I rundkjøringen etter Marikollen, hvor vi tar til høyre inn på RV 120, sto en funksjonær med rødt flagg og forsøkte å stanse et bilvrak som kom fra Lillestrøm. Bilen nektet å stoppe før funksjonæren stakk hodet inn i vinduet til sjåføren og satte i gang det så på avstand så ut som en skikkelig utveksling av knyttnever og kjeft. Merkelig situasjon!
Som sagt er Enebakk Rundt et veldig kort og flatt ritt, så det er bare snakk om å finne rytmen og jobbe jevnt til mål. Vinnerfeltet klarte å kjøre inn på solide 1:55 (selvfølgelig SK Rye), så jeg er ganske fornøyd med min tid på 2:13 ettersom jeg ikke hadde et lag å støtte meg til og at jeg holdt på å fryse ihjel. Målet om å kjøre til jeg sprakk klarte jeg forsåvidt - jeg kjørte så hardt jeg klarte hele veien, var brukbar til å etterfylle med energi, tok alle mine føringer foran i feltet (da vi ble tatt igjen), og da vi halset opp til mål hadde jeg absolutt ingenting mer å gi da Frank Slevikmoen og Jens Peter tråkket forbi.
Etter målgang gikk kursen (med skjelvende bein) rett til bilen hvor varmen ble satt til maks og jeg prøvde å få igjen kroppsvarmen. Sprutregn og fem plussgrader kombinert med dårlig klesvalg la grunnlaget for det jeg tror må være min kaldeste sykkelopplevelse i Norge... Det føles urettferdig å se sola skinne og dagen ende så flott når vi har måttet gjennomgå noe av det kaldeste i alle fall jeg kan huske av ritt på Østlandet, men sånn er det av og til.
Forhåpentligvis fikk mange av de over 1.300 fullførende deltakerne mersmak og melder seg på flere ritt - med mer erfaring i både hode og bein!
Informasjon om og resultater fra Enebakk Rundt finnes på www.ikhero.com.
Jens Peters oppsummering: Klikk her.
Rittdata fra Garmin Edge 705 (merk at pulsdata er mangelfull):
Forhåpentligvis fikk mange av de over 1.300 fullførende deltakerne mersmak og melder seg på flere ritt - med mer erfaring i både hode og bein!
Informasjon om og resultater fra Enebakk Rundt finnes på www.ikhero.com.
Jens Peters oppsummering: Klikk her.
Rittdata fra Garmin Edge 705 (merk at pulsdata er mangelfull):
Jeg hadde egentlig tenkt å ta noen bilder også etter målgang, men da var jeg så kald og ubrukelig at jeg valgte å dra rett hjem til varm dusj. Det ble likevel noen bra bilder fra startområdet...
Som vanlig mangler det ikke på flott utstyr, som denne nydelige Bianchi 928 med komplett Shimano Dura-Ace gruppesett og Campanolo Bora Ultra Two-hjulsett (forøvrig en uvanlig kombinasjon!):
Jens Peter Elton Gransæther (fullførte på 2:13:19) ser fornøyd ut før start - etter målgang så han nok noe kaldere ut:
Syklister utveksler gjerne treningsplaner, ritterfaringer og aller helst røverhistorier før start, selv i regnvær:
En pulje med Frøy-syklister gjør seg klare til start:
Til høyre ser vi noen Frøy-syklister som gjør klokt i å ha på regntøy:
Frank Slevikmoen (fullførte på 2:12:55), vinner av Viking Tour 2008 - og motbydelig god i motbakker - poserer før start (og klarer du å se hva slags sykkel han har stående i bilen?!):
10 kommentarer: