Gratulerer til alle som gjennomførte Birkebeinerrittene i tidenes møkkavær!
Totalt var over 25.000 påmeldte, mens cirka 20.000 stilte til start i de forskjellige øvelsene. I det ordinære Birkebeinerrittet på lørdag stilte 14.656 deltakere til start, og cirka 13.500 fullførte. Med andre ord regnet 1.100 deltakere bort – langt færre enn man skulle tro.
Rena tidlig lørdag morgen siste helga i august. Vanligvis i sol, denne gangen i kraftig regn.
I uka før Birken har det vært utrolig mye skriverier i mediene om rittet. På diskusjonsfora på nett har deltakere diskutert om de skal kjøre på Race King eller Racing Ralph, om de skal kjøre på 3 eller 3,5 bar, om de skal prøve sin nye sykkel eller ikke, og om GPS-koordinater til startstedet i Rena (i tilfelle det skulle være vanskelig å finne), og så videre. Birken engasjerer utrolig mange – det høres rart ut at mindre enn 0,5% av befolkningen faktisk deltar!
Torsdag hentet jeg min flotte Merida O.Nine Team fra service på Foss Sport, og fredag kveld var jeg faktisk hypp på å stille. Målet har vært enkelt: Avslutte under 3:30. Jeg er ikke det minste glad i terrengritt, jeg har ikke sterke følelser for Birken, det berømte merket har jeg tatt før, og da jeg skjønte at ikke 3:30 være innen rekkevidde på grunn av forholdene falt avgjørelse: Dette gidder jeg ikke. I stedet stilte jeg opp som sjåfør og oppmann for sykkelfrue-Hege og Jens Peter.
Ettersom jeg ikke deltok selv kan jeg ikke fortelle så mye om hvordan rittet var som deltaker – men Hege gjennomførte rittet – klikk her!
På Rena lørdag morgen var det mye trafikk og et yrende liv. Vanligvis er det mye skravling og god stemning i sentrum, men i år preget tydeligvis været atmosfæren. Slitne kommentarer som «jajaja, det regner visst litt» og «du kan spøke og le, men regn kan alle se» kom med jevne mellomrom.
For meg var det rart å være tilstede uten sykkel og startnummer, men det var samtidig morsomt å se alt som en flue på veggen: I startbåsene sto folk med helt blanke blikk og ventet på startskuddet, slik som alltid. Mellom bodene og teltene løp syklister febrilsk rundt for å levere bagasje, kjøpe regnjakke, pumpe dekkene eller justere girene.
Hege og jeg ble i hvert fall enige om at for henne ville sko med tykke skoovertrekk, shorts, knevarmere, tre lag på overkropp inkludert ulltrøye og tykk regnjakke, buff rundt halsen, sykkellue på hodet, hjelm, briller med gult glass og Sealskin-hansker være et ganske trygt valg. Noen stilte i syltynne klær som om de skulle på et vanlig landeveisritt i sola, andre stilte i komplett regnantrekk, og noen trillet rundt i poncho. Kanskje Norrøna eller Bergans kan tjene penger på en one piece av Gore-Tex designet for syklister? Hvis det fantes, så ville nok alle på Rena kjøpt et slikt plagg på lørdag!
I Merida-teltet jobbet Eystein Stokstad kjapt med å gjøre de siste justeringer for utallige desperate deltakere; alt fra nedslitte sykler til råflotte konkurransemaskiner trengte en siste finpuss før starten gikk. Er det ikke rart hvordan Birken er årets ritt for omtrent alle deltakere, og så satser så mange på å fikse utstyret i siste liten?
I Merida-teltet fikk mange deltakere dagen reddet av Eystein som justerte gir, bremser og Gud vet hva ellers…
De som tilsynelatende hadde ting under kontroll varmet enten opp i spinningteltet til Merida og SATS, eller sto under et telt og ventet på sin tur. Det eneste som kunne gjort forholdene mer bedritne er om det snødde, og de som fristet lykken over fjellet gjorde det virkelig i Birkebeiner-ånden. Det skulle vært morsomt å visst hva alle tenkte da de sto i startområdet…
De fleste fant et telt å stå under mens de ventet på sin tur (til venstre). Øyvind Rakkestad følger Ole Christian Fagerlis tips om sykkelcaps under hjelmen (til høyre).
Etter å ha sett flere venner og kjente starte i tillegg til Hege og Jens Peter tok jeg turen over til Lillehammer. Bare å komme meg til Hamar tok et par timer i køkjøring, så det hjalp å kjenne «skogsveiene» på østsiden av Mjøsa.
Å komme seg fra Rena til Lillehammer tok sin tid, også for oss som valgte å kjøre
På Lillehammer var det overraskende mye liv i det kraftige regnværet. Deltakerne virket iskalde, og de fleste kommenterte om hvor kaldt det hadde vært over fjellet og spesielt fra Sjusjøen. Det er ingen bombe at man har vært våt i to-tre timer og man skal over Sjusjøen i regn og rundt fem grader før man ruller fort ned til Lillehammer, så kan det bli surt.
På Lillehammer trosset folk været for å se sine kjente og kjære komme i mål. Eventuelt hadde alle skadefro mennesker på Østlandet tatt turen for å se folk frivillig pine seg gjennom tidenes sureste Birkebeinerritt…
Til venstre: Et fint eksempel på hvordan holde hodet tørt, men jeg er usikker på om resten av kroppen var like tørr…
Til høyre: Deilig å komme i mål?
Noen kjørte seg helt på felgen.
Hege syklet inn på 5:31, og har fullført sitt tredje Birken-ritt med glans. Les om hennes tur over fjellet ved å klikke her!
Jens Peter, som debuterte i Birken i år, tok merket på første forsøk med 3:55 (3 minutter raskere enn kravet). Målrettet trening og fokus på gjennomføring betalte seg!
Hannes Genze vant herrenes eliteklasse på vanvittige 2:57 (på en ganske stilig sykkel), og Pia Sundstedt vant kvinnenes eliteklasse på omtrent like imponerende 3:19. I de fleste klasser lå vinnertiden langt nede på 3-tallet, så på tross av de horrible forholdene har det blitt kjørt hardt over fjellet.
Da jeg så alle som skalv ukontrollert i Lillehammer, hvor skitne de var etter å ha syklet gjennom en Nugatti-løype, høre på dem akke seg over hvor surt det hadde vært, og beskue de skitne syklene kjente jeg egentlig ikke noe anger over at jeg valgte å stå over. Men all ære og gratulerer til alle som valgte å stille – og til alle som fullførte. Vi andre får bare leve på tidligere prestasjoner til neste mulighet byr seg…
Hege (til venstre) kun noen hundre meter fra mål.
11. november åpnes det for påmelding igjen, og jeg er nysgjerrig på om deltakerrekorder vil bli satt neste år om det blir et tredje år med helvetesvær.
Deltakere av Birken må gjerne legge igjen en kommentar nederst om hvordan de synes turen var – særlig siden jeg ikke opplevde det selv ville det vært moro med innspill!
Bilder tatt fra Rena og Lillehammer:
(Og hvis noen avisjournalister leser denne bloggen så utfordrer jeg dere til å skrive om noe annet enn de vanlige klisjene som «næringslivslederen som har sykkel til over 50.000 kroner» og andre tilsvarende intetsigende artikler. Hva med å skrive om helsegevinsten til den enkelte Birken-deltakerne, om fordelene dette har for helse-Norge, om hvordan friske ansatte bidrar til redusert fravær på arbeidsplassen, om hvordan sykkel-pendlere letter på trafikkpresset i infrastrukturen, om hvordan idretts-Norge blomstrer, om alle de lokale klubbene og rittene, og så videre? Hvis det absolutt står om å skrive om hvor mye penger enkelte bruker på sykling, så hva med å skrive om hvor mye enkelte bruker på røyk, designerklær, biler, ferieturer, hjemmekinoanlegg, pengespill, etc..?)
Veldig enig i siste avsnitt!
Slettet det opprinnelige avsnittet og nøyer meg med følgende: journalister er iferd med å bli den yrkesgruppen jeg har lavest respekt for. Det gjelder ikke bare dekningen av alle ting som er Birk sommer og vinter, men generelt sett den lettsindige og kortsiktige vinkling som rettes mot alle saker. Så FU til journalistene som var tilstede; gå og sniff en eller annen Idoldeltager i skrittet heller, det passer deres kompentansenivå.
Gratuasjoner til alle som deltok og fullførte de tre rittene som var i helgen! Sterkt av Hege, blir det Jotunheimen Rundt 2011?
Jeg husker for 10 år siden da jeg var ferdig på videregående skole var karakterkravene for å komme inn på journalistikk motbydelig høye. Lurer på om det er sånn ennå…
Hele Jotunheimen Rundt er nok ikke aktuelt for hverken Hege eller meg, men jeg er ganske sikker på at jeg kjører Lille Jotunheimen Rundt. Du da? 🙂
Nok ett blogginnlegg som føyer seg inn i rekken av interessante innlegg, Erik. Bloggen din har blitt et høydepunkt.
Stiller meg i rekken av frustrasjon rundt medienes ensidige dekning av Birken-arrangementene. Som eksempel har jeg en svigerfar som syklet for første gang i år og som har brukt det som et mål gjennom våren og sommeren – gått fra veldig lite mosjon til 2-3X i uka. Helsegevinsten er udiskutabel. Og jammen var han ikke bitt av basillen etterpå, til tross for de tøffe forholdene. Det er det BIrken handler om i mine øyne.
Syklet selv for andre gang. Hvis av interesse, kan dere lese mitt referat her:
http://www.po2.no/empty_60.html
Alltid morsomt å lese disse innleggene – keep it up! Oppdaget forresten Google Reader for en stund tilbake som er helt genial når man skal følge ulike blogger 🙂
Men Erik: Det viktigste på terrengsykkel er å delta! (I motsetning til landeveissykling hvor det viktigste er å se kul ut.) En ekte terrengsyklist elsker å ha gjørmesprut i ansiktet – han snur da ikke ryggen til et ritt pga små bagateller som pøsregn, gjørme, terrengstier, motvind, eller at det bare er noen få varmegrader!!!! I din søken etter å utvikle deg også som terrengsyklist håper jeg du noterer deg at disse unnskyldningene er for svake til ikke å hoppe på sykkelsetet!! 😉
@Marius: Takk for hyggelig tilbakemelding! Skal prøve å holde det gående gjennom høsten, selv om det kanskje blir minre å skrive om. Forøvrig veldig imponerende prestasjon av deg i helga. Da vet jeg hvilket hjul jeg skal prøve å holde når jeg stiller i Birken i godværet… 🙂
@Nebukanezer: Nå må du huske at jeg trives best på landeveien med barberte bein og cafeer, ikke i skogen med mose stikkende ut av ørene! Spøk til side, om jeg ikke får solgt terrengsykkelen min i høst så blir det kanskje litt skog på meg neste år… og jeg drømmer om Birken under 3:30. 🙂
Se forøvrig http://www.sykkelerik.com/2010/09/utstyrshysteri.html – et lite sarkastisk sidespark til avisenes tåpelige «intervjuer» med sykkelentusiaster.
Dark Side stiller nok på Jotunheimen neste år også. Forøvrig har de to andre på laget musikkinstrumenter og bandutstyr for over 100.000,- uten at det trigger sensasjonslysten hos kaninhjernene i avisenes livsstilsredaksjoner.
Intervjuene var ypperlig skrevet. Jeg kan se for meg journalisten få en lang innføring i teknologien og til slutt spørre «hvor mye koster det» for så å ensidig fokusere på det.
En sommer for leeenge siden hadde jeg sommerjobb i en større norsk bedrift, en dag kom en journalist fra DN på besøk og lurte på hva vi drev med. Vi tegnet og forklarte ivrig hva vi hadde brukt sommeren på. På vei ut spurte journalisten om vi hadde jobbet mye gratis overtid, vi svarte at noe hadde det blitt.
Du kan jo tenke deg hvilken vinkling som kom på trykk dagen etterpå «Studenter jobber gratis overtid…»
@torgrim: Lagt merke til at det knapt er NOE fokus på Birkebeinerløpet? Kan det være at det ikke er noe salgspotensiale i å skrive om løp? «Les om direktøren som har sko til 5000 kroner i garasjen» er noe tamt…
Jotunheimen Rundt – neste år må det bli den lille varianten. 140 km er passe! Hva sikter dere på i den store?
Jeg hadde i år min birken-debut. Det var en våt, gjørmete, kald og morsom opplevelse. Siden jeg er 17 år var det første gang jeg kunne delta i år. Hadde tidligere på året brukt raumerrittet og grenserittet som kvalik ritt. Blei ikke seeda så bra som jeg burde vært så jeg starta i pulje 22, over en time bak pappa, som jeg er bedre enn. For min del var beina dårlige den første mila. Siden jeg var ny i gamet tok alt litt ekstra tid og det blei litt for kort tid til oppvarming før startskuddet gikk. 2km før Skramstad løsna det. Passerte der på 37.41 (1 sekund bak fattern) Derfra til Storåsen blei det en 7 mils tempo for min del. Ned fra Storåsen fikk jeg heldigvis heng på noen store mannfolk som trilla godt nedover. Den kalde temperaturen ble ikke merkbar før, etter utforkjøringene fra Sjusjøen. Da blei det bikkjekaldt. Vanskelig å holde i styret/bremse når man kom inn på kjerreveien. Til slutt kom jeg meg i mål på 3.52.11, over 17min før merketida, men slått av fattern med 6 min. Det var nok siste gang han er foran meg. Når man er med på birken føler man at man er med på et stort sirkus. Dette ga mersmak, jeg gleder meg til neste år! og har også klart å rekkerutere flere kompiser. Viss du har birkebeiner´n magasinet så er det meg som er avbildet på side 8! mvh Eirik, fra SK Rye
Høres under 15 timer hårete ut?
@torgrim: Hvis du skal sykle Birkebeinerrittet under 15 timer så har du likevel ganske god tid! 🙂