sykkelutstyr

En syklists bekjennelse: Jeg lider av n+1

Dessverre lider jeg av syndromet kjent som «n+1» – det er ganske utbredt blant syklister, selv om ikke alle har fått diagnosen stilt av lege – og store deler av våren min har gått med på å sikle på diverse karbonhester. Og etter hvert som research og debatt tar helt av så blir kløen verre og verre, til slutt endte jeg med et kjøp. Når jeg ser tilbake på hvordan dette kjøpet – eller «tilbakefallet», som legen min sier – så er det tydelig at det er et mønster som gjentar seg.

Her er de stegene fra behovet oppstår til kjøpet gjennomføres, og hele prosessen starter igjen. Det kan være en idé å dele denne artikkelen med din bedre halvdel dersom han eller hun ikke forstår hvorfor du til stadighet fyller garasjen eller gjesterommet med stadig flere sykler. I beste fall får du forståelse når du forsiktig ymter «jeg trenger en ny sykkel» under lørdagsfrokosten.

De seks stegene som enhver sykkeleier går gjennom med jevne mellomrom. Kun selvdisiplin og lommebokens størrelse begrenser hvor fort og ofte du runder prosessen

 

Steg 1: Behovet oppstår

Av og til trenger vi en ny sykkel fordi den eksisterende stjeles eller skades. Noen ganger er det fordi den rett og slett er utslitt etter mange års tro tjeneste. Men som oftest er det noe ubetydelig som trigger at behovet oppstår:

Du skal sykle ritt som stiller spesielle krav til sykkelens egenskaper, eksempelvis tilhører du et «blø for rulla»-lag og trenger en aeroramme. Det er kommet en ny iterasjon av gruppesettet ditt og du kan ikke bli sett med det utdaterte skrotverket du selv har. Bredere dekk erobrer markedet og din eksisterende ramme har ikke klaring til 28 millimeter. Skivebremser kommer en masse og du innser at økt bremsekraft er livskritisk. Laget til favorittsyklisten din har skiftet sykkelsponsor. Og så videre.

Siden i fjor høst har jeg kun hatt én sykkel, en Cannondale CAAD10. Den er objektivt sett helt suveren – pendling, trening, møkkværssykling går som en kule – og med mekanisk Ultegra-gruppesett og HED Ardennes SL-hjul er vekta nede i respektable 8,1 kilo inkludert pedaler og flaskeholdere. Mange av persene i de lokale kneikene er satt med denne trofaste sliteren. Likevel, den har aluminiumsramme; det vibrerer på røffe underlag. Den har mekaniske gir; jeg hater å bruke tid på å justere girene når jeg skifter wire. Den veier over åtte kilo; jeg har lyst på å sette ny pers opp Tryvann og hvert eneste gram betyr noe. Det knirker fra BB30-krankhuset uansett hva jeg gjør med problemet og lyden gjør meg gal. Safe to say, jeg trenger en ny sykkel.

Min aller første sykkel, DBS Spinova Team fra 1999, med en uvanlig miks av Shimano Tiagra og Dura Ace. Alt som står igjen nå er rammen. Mange sykler har kommet og gått etter denne!

 

Steg 2: Informasjonsinnhentingen

Den ene halvdelen av moroa er informasjonsinnhentingen. For de som ikke er autistiske sykkelnerder begynner informasjonsinnhentingen her, for oss andre er inntak av sykkelnytt en konstant prosess – men den intensiviseres når behovet for en ny sykkel oppstår. Timesvis med butikkbesøk er erstattet med effektiv surfing på online. Nettleserloggen fylles med til Canyon, Bianchi, Cannondale, Ridley, Cervelo, Wilier, Giant, og mange flere til. Det her kan gå så fullstendig av skaftet at når kona spør hva du gjør på iPaden med et fårete smil om munnen, så du bør ha en hvit løgn for hånden. Å avsløre at du tenker på å omsette familiens oppsparte midler i en karbongjenstand er sjeldent veien til varig husfred.

Den andre halvdelen av moroa er å diskutere sykkel med gutta eller jentene i klubben. Alle tror de vet best, og alle har gode poenger. Spør du hva som er best av Bianchi versus Pinarello, av elektriske versus mekaniske gir, av tubeless versus tubular, eller den klassiske Campagnolo versus Shimano – da har du alltid en interessant debatt gående. Vil du være slem med dine Bianchi-file venner så sier du at du vurderer en Oltre XR.4 med SRAM. Diskusjonene på diverse sykkelfora kan fort bli mer opphetede enn kommentarfeltet hos Dagbladet for en artikkel om innvandring.

Jeg tilhører naturlig nok den delen som følger mye med på sykkelfronten, så jeg hoppet kjapt fra første steget forbi dette steget og over til neste da jeg innså at jeg må ha ny sykkel.

Weight Weenies: Et diskusjonsforum hvor det er raskt å få tilbakemeldinger på diverse sykkelspørsmål.

 

Steg 3: Kriteriene defineres

Aluminium, titan eller karbon. Masseprodusert eller skreddersøm. Ritt eller langtur. Kun på asfalt eller også på grusveier. Aggressiv eller komfortabel. Aerodynamisk eller lett. Kultur og historie eller forskning og utvikling. Dyrt eller billig. Alternativene er uendelige. Om du ikke bruker litt tid på å vurdere hva du skal bruke sykkelen til, da går du deg fort vill i sykkeljungelen.

Dessuten burde du ha gode svar på hvorfor du skal svi av titusener av kroner på en sykkel når nærmeste pårørende med skeptisk stemme spør hvorfor du  ha ny sykkel. «Fordi du har lyst» holder nemlig sjeldent når hardt settes mot hardt og nyoppusset kjøkken er den alternative investeringen. Og husk, ingen tror på deg om du sier at du trenger en 500 gram lettere sykkel for å komme fortere over Sognefjellet, særlig dersom du sleper rundt på 10 kilo sideflesk og aldri klarer å si nei til kake eller fredagspilsen på jobb på fredagene, så sørg for at du har argumenter du selv tror på. Om du er helt i beit for grunner, vit at du kommer langt med «dette er lidenskapen min, jeg kunne sølt bort pengene på piker, vin og sang men velger en helsebringende hobby i stedet».

For meg er drømmesykkelen en som kun skal brukes i godvær og til å jakte perser i motbakker, men de kriteriene begrenser ikke utvalget særlig mye. Noen flere krav ble lagt til grunn for å filtrere alternativene:

  • Rammetype: Karbon er mer komfortabelt og lettere enn aluminium, og er derfor å foretrekke. For meg så trumfer klatreegenskaper aero. De som har sett meg på flatene og i nedoverbakker vet hvorfor jeg foretrekker motbakker. Det skal unsett mer til enn en sleipere ramme for at jeg skal henge med når farten bikker 45 km/t.
  • Gruppesett: Enten Shimano Dura Ace Di2 for sin kliniske funksjonalitet eller mekaniske Campagnolo Super Record for sin passione; sistnevnte taper grunnet absurde driftskostnader og behov for et nytt sett med verktøy. Ingenting stygt om SRAM, men amerikanernes gruppesett frister ikke meg.
  • Skivebremser: Jeg har aldri savnet bremsekraft med vanlige felgbremser, så nymotens skivebremser hopper jeg lett bukk over. Andre fordeler er at jeg slipper ekstra vekt og at jeg subjektivt sett synes felgbremser er penere. Så får heller neste pendler-/regnværssykkel ha skivebremser.
  • Innen hjulsett er det meste interessant så lenge vekten er høvelig lav og det ikke er pariserdekk; ingenting innen sykkel har gitt meg mer migrene enn å måtte lime dekk, og jeg har sikkert fått senskader av all aceton-avgassene jeg har inhalert.
  • En viss grad av value for money: Faenskapet må finansieres, tross alt. Sykler med DA Di2 eller Campa Super Record og et brukbart hjulsett koster fort opp til 100.000 kroner om du velger italienske rammer og middels gode hjulsett.

Noen gavekort, oppskrapte mynter og sedler og ikke minst tilnærmet fri tilgang til kreditt muliggjør enhver sykkeldrøm.

Steg 4: Shortlisting

De fleste større sykkelmerkene har flere alternative rammer og oppsett; med litt innsats kan du fint liste opp 50+ merker som alle har et alternativ som matcher dine behov og kriterier. Har du gjort en god jobb i informasjonsinnhentingen, da vil du imidlertid ha skrelt vekk 90% av alternativene når du har kommet til dette steget. De mer strukturerte av oss vil sannsynligvis ende opp med å bokmerke nettsidene til de aktuelle syklene, lage et regneark for å holde oversikt på dem, endre bakgrunnsbildet på PC’en til en av de aktuelle syklene, eller på andre måter snevre inn de identifiserte målene. De mer ubesluttsomme av oss kommer aldri ut av steg 4, noe som kan skyldes at de egentlig elsker dette steget mest av alle eller at de rett og slett lider av beslutningsvegring.

En måte jeg vurderer om sykkelen vil være attraktiv eller interessant å eie også om tre til fem år er å vurdere fem år gamle i dag: Ser de fine ut? Snakker designet til meg? Ville jeg likt å ta en langtur i sola på en slik? Noen sykler tåler tidens tann langt bedre enn andre, men dette er subjektivt.

Jeg tok en omfattende gjennomgang av alle sykkelmerker og -butikker for snart tre år siden (klikk her for et lite regneark). Med research fra den gang samt erfaringer i etterkant satt jeg igjen med to italienske sykler som oser av lidenskap og sykkelhistorie, ett amerikansk merke som lager kanskje verdens beste alu-sykler og meget flotte karbonrammer, ett taiwanesisk merke som også er verdens største sykkelprodusent, og en tysk direkteselger:

  • Bianchi Specialissima med mekanisk Super Record.
  • Wilier Triestina Zero.7 med mekanisk Super Record.
  • Cannondale SuperSix Evo med Dura Ace Di2.
  • Giant TCR Advaned SL med Dura Ace Di2.
  • Canyon Ultimate CF SLX 9.0 med Dura Ace Di2.

 

Steg 5: Beslutningen

Det femte steget er for mange det tøffeste steget. Ord settes i handling, penger skifter eier, risiko tas, sannheten skal fram for en dag. De mest risikoaverse og de med beslutningsvegring bruker veldig lang tid på å komme seg hit, andre gjør det kjapt og gærnt. Uansett, dette er the point of no return. Samtidig er det lite som måler seg med #newbikeday. Det er helt normalt at en ny sykkel får lov å stå på soverommet de første par dagene etter innkjøp.

Jeg er temmelig sikker på at de fem syklene jeg har plukket ut alle er helt suverene utfra mine kriterier. Det blir som å stå mellom Audi og BMW; man kan ha sine preferanser, men begge er flotte alternativer. Så for meg ble pris og tilgjengelighet ganske tungtveiende; jeg er villig til å betale noe ekstra for en italiensk sykkel, men titusener av kroner i forskjell kan jeg ikke rettferdiggjøre. Så da ble vurderingen og beslutningen som følger:

  • Bianchi Specialissima. Denne italienske skjønnheten har fått særs god omtale de fleste steder. Det er lite som hadde vært mer lekkert enn en Specialissima med custom fargevalg og med mekanisk Super Record og Bora Ultra-hjul. Dessverre er prisen absurd; i skrivende stund koster den €8.500 eks mva hos Bike24.com – altså cirka 100.000 kroner når toll og merverdiavgift er tatt i betraktning. Og så må en haug Campagnolo-verktøy kjøpes inn, og slitedelene koster langt mer enn Shimano (jada, jeg har hørt at Campagnolo-deler varer mye lengre).
  • Wilier Triestina Zero.7. Jeg har brukt Wilier Triestina både da jeg everestet Alpe d’Huez i 2015 og da jeg syklet La Marmotte i 2016, og synes den er fantastisk. Dessverre lider også Wilier av det italienske problemet med skyhøye priser; med Super Record blir prisen raskt et sted mellom 80 og 100.000 kroner når alt er betalt. Zero.6 tillater litt mer custom fargevalg og det hele til en litt lavere pris.
  • Cannondale SuperSix Evo. Min forrige grom-sykkel var en SuperSix – som jeg skrev om i 2014 – og det er ikke uten grunn at SuperSix får stående applaus omtrent i alle tester. SuperSix finnes i mange prisklasser, og selges av veldig mange butikker slik at det er et trygt kjøp med mange tilpasningsmuligheter. Like fullt, jeg har blitt så sprø av knirkingen fra BB30-krankhuset på CAAD10’en min at jeg nødig vil ha BB30-sykler igjen, og det er fristende å prøve noe nytt.
  • Giant TCR Advanced SL. Verdens kanskje største sykkelprodusent, og den siste iterasjonen av denne noe ikoniske rammen virker å være ekstremt bra (toppscore hos BikeRadar). Den svarte versjonen med Dura Ace Di2 er ikke tilgjengelig på Horten Sykkelsports egen nettside – deres beste modell er Ultegra DI2-varianten – og heller ikke på XXL. Derimot er den å oppdrive fra Bike24.com til €6.300, tilsvarende 75.000 kroner ferdig importert.
  • Canyon Ultimate CF SLX 9.0. Canyons beste med Dura Ace Di2 er relativt edruelig priset; til cirka 63.000 kroner ferdig importert får man samme sykkel som de nevnt ovenfor. Og Canyon-rammene er det lite å utsette på, så Canyon vinner «mest for pengene»-diskusjonen lett. Særlig den gran turismo-blå varianten synes jeg er meget lekker, og jeg var mange ganger nære ved å bare klikke på «Legg i handlekurv» og gjennomføre bestillingen. Ironisk nok ble siste i størrelse M solgt kvelden før jeg la inn bestillingen min; mens jeg var på langtur med et par kompiser så klarte jeg ikke å holde igjen mer, jeg la inn bestilling på mobilen mens vi satt på fergen mellom Horten og Moss.

Ny sykkel nettopp kjøpt inn og inntil videre den store stolthet.

Steg 6: Wow-faktoren avtar

Det er uunngåelig at den umiddelbare euforien av å vise den nye karbonhesten sitt nye hjem, ta den med på langturer og høste kudos fra klubbkameratene dabber av, og erstattes med vasking, utskifting av slitedeler og at gradvis begynner å titte på nye sykler igjen. Den en gang blanke, skinnende, nydelige karbonhesten går gradvis over til å bli et slitent, avleggs klenodium fra en annen tidsalder. Og det legger grobunnen for de små frøene som etter hvert spirer til nye behov.

Som en kamerat av meg sa, den beste FTP-testen du tar er når sykkelen er kliss ny. Det er en dyr måte å stadig forbedre FTP-tallet sitt på, men at en ny sykkel gir inspirasjonen og glede er høyst reelt.

 

Kommentarer